Egoistisk alenemor?

[Petunia]

Jeg kjenner til en som er alenemor med 3 barn. Hun har hovedansvaret for barna, og så er de hos faren annenhver helg, og selvsagt mer i ferier og slikt.

Hun jobber ikke på lørdager slik det er i dag. Men hun sier at hvis hun skulle begynne å jobbe på lørdager, så ville hun jobbet de lørdagene når hun har barna hos seg. For da ville hun fått en hel "frihelg" annenhver helg. Det må også sies at hun har fått seg ny kjæreste også. De to har nylig vært på ferie i to uker uten ungene. Hun virker mer opptatt av han enn av barna.

Jeg synest hun høres veldig egoistisk ut. Er det jeg som ikke skjønner noe eller? :-?

[kitty]

Ja, er enig med deg. Skjønner egentlig ikke hvordan hun kan tenke i de baner. Trodde det for de fleste foreldre var viktigst å være så mye som mulig sammen med barna?

Hadde hun måtte jobbe lørdagene så hadde det jo vært en annen sak, men å uttale seg om at hun vil ha "fri" det høres dumt ut. Har man fått unger så har man ansvaret.

Nå er ikke jeg alenemor så jeg tenker sikkert anderledes enn de. Kanskje det er noen her inne som er alene med omsorgen som kan forsvare hennes påstand?

[Dina]

Skjønner godt at en alemor med hovedomsorg faktisk har behov for, og lyst på en hel frihelg annenhver helg! Skulle bare mangle!

Pussig at mennesker uten barn ikke kan se for seg at mennesker som har barn også har behov for litt tid for seg selv, uten barna sine, en gang i blant!

[Nilma]

Jeg skjønner ikke at det skal være så egoistisk å ønske seg en helg for seg selv. I og med at hun har hovedansvaret for barna, regner jeg med at hun ser mer til dem i ukene enn mange andre (ingen far hjemme til å være "barnevakt" dersom hun f.eks. vil gå på kino, være sammen med venner osv.). Da synes jeg det høres helt rimelig at hun føler for litt tid hun kan disponere som hun vil.

Nå har ikke jeg barn i det hele tatt, men hadde jeg hatt hovedansvaret for 3 stykker, hadde jeg garantert hatt behov å være noe annet enn mor av og til.

[Elle Melle]

Men hvor skal barna være hvis hun jobber da?

[*Lene*]

Men hvor skal barna være hvis hun jobber da?

Kommer jo an på hvor gamle barna er da!

Men de har vel tanter, onkler, besteforeldre etc!

Skjønner godt denne moren jeg!

[Dina]

Skjønner godt at en alemor med hovedomsorg faktisk har behov for, og lyst på en hel frihelg annenhver helg! Skulle bare mangle!

Pussig at mennesker uten barn ikke kan se for seg at mennesker som har barn også har behov for litt tid for seg selv, uten barna sine, en gang i blant!

Vil presisere at jeg selvfølgelig ikke mente å skjære alle over en kam her. Det finnes selvfølgelig forskjellige syn på dette blant folk som ikke har barn også.... Jeg ble bare litt revet med i farten!

[Gjest Anonymous]

På den ene siden skjønner jeg at folk uten unger, eller folk som aldri får nok tid sammen med barna sine, synes det høres rart ut.

Men har man ungene hele tiden, enten man jobber eller ikke, synes jeg ikke det er det minste rart om man vil ha litt tid til andre ting. Og tenk da: er man alenemor er ikke det en situasjon man ønsker seg permanent. Og skal man få seg en ny livsledsager er det viktig for denne å føle seg prioritert også. Jeg har vært barnløs samboer med en som hadde barn, OG er alenemor med ønske om ny kjæreste nå. Når det nye forholdet er mer etablert og den nye kjæresten har vent seg til tanken på tre nye bonusbarn, da kan man heller legge opp jobb og fritid slik at barnetid og kjærestetid går mer over i hverandre.

[Petunia]

Pussig at mennesker uten barn ikke kan se for seg at mennesker som har barn også har behov for litt tid for seg selv, uten barna sine, en gang i blant!

Jeg har faktisk barn selv.

[Gjest Pjusk]

Hva jeg synes om dette?

Jeg synes at vi ikke skal være så fordømt opptatt av hva andre gjør hele tiden (så lenge det ikke er snakk om omsorgssvikt). Håper ikke naboene eller andre som "kjenner til meg" gjør seg slike tanker rundt mine avgjørelser (selv om jeg hverken er alenemor, jobber lørdager eller drar på ferie uten barna.)

En annen ting er at jeg synes det er umulig å danne seg et inntrykk ut fra et slikt innlegg. Vi vet jo egentlig ingenting.... Hvor lenge jobber hun, hvor store er barna, hva gjør de når moren jobber osv,

[Gjest gjest1]

Hadde jeg vært ALENE med 3 unger hadde nok ikke jeg sagt nei takk til ei fri helg 2 ganger i mnd. En ting er når man er 2, men når man er alene så blir det nermest dobbelt opp. Du kan ikke si til ungen " gå til pappa" eller "pappa kan hjelpe deg" Nei, da må man jo være til sted 100% hele tiden..

Jeg har ikke unger, men har hatt lille bror i lengre perioder (1 år og 8 mnd) og jeg skjønner ikke åssen de orker dette jeg. Alle ære til de som står alene 7 dager i uka med barna!!

[Gjest Anonymous]

Nok en tråd om fordommer mot alenemødre, heldigvis ikke så mange sneversynte i denne tråden som i de fleste andre.

Skulle nesten vært forbudt å være alenemor så grusomme enkelte får dem til å høres ut.

MVH Else (en gang en fantastisk alenemor til 3 barn som nå er blitt voksne)

[Gjest Far til 2]

Jeg kjenner til en som er alenemor med 3 barn. Hun har hovedansvaret for barna, og så er de hos faren annenhver helg, og selvsagt mer i ferier og slikt.

Hun jobber ikke på lørdager slik det er i dag. Men hun sier at hvis hun skulle begynne å jobbe på lørdager, så ville hun jobbet de lørdagene når hun har barna hos seg. For da ville hun fått en hel "frihelg" annenhver helg. Det må også sies at hun har fått seg ny kjæreste også. De to har nylig vært på ferie i to uker uten ungene. Hun virker mer opptatt av han enn av barna.

Jeg synest hun høres veldig egoistisk ut. Er det jeg som ikke skjønner noe eller? :-?

Jeg er langt på vei enig med deg.

Vi hører stadig om barn som savner samvær med samværsforelder fordi

a) bostedsforelder ikke ønsker at de skal ha like mye samvær med begge foreldrene.

B) samværsforelder oppfører seg på tilsvarende måte som det du beskriver.

Vi hører også om barnevernet som fratar barn muligheten til omsorg fra foreldrene, gjerne med vikarierende argumentasjon.

Vi hører om samværsforeldre som savner samvær med barna og vi hører om bostedsforeldre som har dårlig samvittighet fordi de er borte fra barna noen timer.

Som et forsvar for denne moren vil jeg si at hun sansynligvis vil få langt mer overskudd til barna om hun får mer fritid ved at f.eks. faren tar/får mer ansvar. Men for å få til slike løsninger må det legges bedre til rette for at begge foreldrene får mulighet til det ansvaret som er ved samvær/omsorg.

I dag er det desverre altfor mange bostedsforeldre og samværsforeldre som ikke innser hvilket ansvar det er å ha barn. Og mange av disse foreldrene vil heller ikke innse det i fremtiden om ikke holdningene endres.

Dette gjelder både mødre som kjemper for eneomsorg og begrenset samvær og fedre som fraskriver seg ansvaret ved å ha barn.

Far til 2

[LilleBille]

Jeg synes prioriteringen høres feil ut - og ville ikke valgt den løsningen selv, (og ja .. jeg har barn .. og er alene med dem) - men vi er jo alle forskjellige.

Nå har det jo selvfølgelig litt å si hvor store barna er osv. - og hva slags oppfølging de trenger i forhold til aktiviteer de er med på, men de fleste av oss har godt av fridager sammen med barna også - ikke bare de hektiske hverdagene.

Det er klart at en alenemor - som de fleste andre mennesker - trenger tid for seg selv - men jeg ville nok prøvd å løse evt. ekstrajobbing på en annen måte.

[Gjest Anonymous]

Jeg er langt på vei enig med deg.

Vi hører stadig om barn som savner samvær med samværsforelder fordi

a) bostedsforelder ikke ønsker at de skal ha like mye samvær med begge foreldrene.

B) samværsforelder oppfører seg på tilsvarende måte som det du beskriver.

Vi hører også om barnevernet som fratar barn muligheten til omsorg fra foreldrene, gjerne med vikarierende argumentasjon.

Vi hører om samværsforeldre som savner samvær med barna og vi hører om bostedsforeldre som har dårlig samvittighet fordi de er borte fra barna noen timer.

Som et forsvar for denne moren vil jeg si at hun sansynligvis vil få langt mer overskudd til barna om hun får mer fritid ved at f.eks. faren tar/får mer ansvar. Men for å få til slike løsninger må det legges bedre til rette for at begge foreldrene får mulighet til det ansvaret som er ved samvær/omsorg.

I dag er det desverre altfor mange bostedsforeldre og samværsforeldre som ikke innser hvilket ansvar det er å ha barn. Og mange av disse foreldrene vil heller ikke innse det i fremtiden om ikke holdningene endres.

Dette gjelder både mødre som kjemper for eneomsorg og begrenset samvær og fedre som fraskriver seg ansvaret ved å ha barn.

Far til 2

Sorry, klarte bare ikke å dy meg

Ronja_80

[Gjest Pjuskeluska]

Jeg støtter Pjusk, og synes at vi skal slutte å henge oss opp i hvordan andre mennesker velger å leve sitt liv.

Det virker som om enkelte i dette forumet mener at enslige mødre er noe forkastelig, snyltere og det som verre er.

Ingen av oss har noen garanti for at ikke vi også skal komme opp i samme situasjonen en gang. De fleste kvinner får barn med sin kjære i den tro at forholdet skal vare livet ut.

[Gjest Far til 2]

 

 

Sorry, klarte bare ikke å dy meg    

Ronja_80

Kansje tema var uinteresant for deg ?

ar til 2

[Nabodama]

Jeg kjenner til en som er alenemor med 3 barn. Hun har hovedansvaret for barna, og så er de hos faren annenhver helg, og selvsagt mer i ferier og slikt.

Hun jobber ikke på lørdager slik det er i dag. Men hun sier at hvis hun skulle begynne å jobbe på lørdager, så ville hun jobbet de lørdagene når hun har barna hos seg. For da ville hun fått en hel "frihelg" annenhver helg. Det må også sies at hun har fått seg ny kjæreste også. De to har nylig vært på ferie i to uker uten ungene. Hun virker mer opptatt av han enn av barna.  

Jeg synest hun høres veldig egoistisk ut. Er det jeg som ikke skjønner noe eller? :-?

Først og fremst lurer jeg på HVORFOR du skriver dette?

ER det fordi vi skal sitte og godte oss over hvor "uansvarlige" og egoistiske andre er, og hvor mye bedre vi er selv?

I så fall oppnår du ikke det hos meg.

Den damen du snakker om har så mye som tre barn. DEt er klart hun er sliten, når hun har det meste alene. Ikke rart eller egoistisk i det hele tatt at hun kunne tenke seg å ha fri når de er hos faren. Det er tross alt de pausene hun har.

Som alenemor kommer hun seg ikke så ofte ut for å treffe venner, og ha det sosialt som vi andre kan gjøre. En har behov for det også.

Og at hun har fått seg kjæreste, det er vel flott!?

Skulle hun ikke ha det, er det egoistisk det også?

Synes det er fint at hun har funnet kjærligheten på nytt, en må da unne henne det?

At de to drar på ferie alene, i TO UKER, hva gjør nå vel det? Er det på grunn av den handlingen og det at hun ville ha fri når ungene var hos far, at du mener hun bryr seg mer om ham?

Alle har vi vel vært forelsket, og det å starte et nytt parforhold med tre "bonusbarn", er ikke alltid så enkelt. Av og til må parforholdet prioriteres. Det hender andre par drar på ferie alene også. Og et ofte gitt råd for folk som føler at hverdagen og rutinen tar over, er nettopp å reise bort alene uten ungene.

Så hva er så galt med det??

[Varja]

Uff, trist lesning denne tråden her. Synes da det får være grenser for å fordømme andre på så sparsomme opplysninger! Hva om hun bruker frihelgen til å ta igjen alt husarbeidet hun ikke har fått gjort i mellomtiden når hun har ansvaret for barna alene så mye? Eller hun rett og slett trenger å hente seg inn litt? Kommer ikke det barna til gode? Og de to ukene ferie hun hadde alene. Var ikke barna hos faren da? Skulle hun sittet hjemme og sturet fordi faren hadde samvær?

[Gjest Chanda]

Enslig eller ikke enslig - jeg hadde garantert jobbet de lørdagene barna var hos faren. Så lenge ungene mine var små så prøvde jeg å unngå barnevakt mest mulig.

Synes faktisk at hensynet til barna kommer før hensynet til foreldrene.