Gråt du når du så baby for første gang?

[AnonymBruker]

Gråt du når du så baby for første gang?

Jeg nærmer meg termin og har de siste mnd vært veldig følelsesladet. Gråter neste bare jeg tenker på opplevelsen av å få se baby for første gang. 

Lurer på hvor vanlig dette er?

Anonymkode: 88b25...9e6

[AnonymBruker]

Jeg gråt masse på slutten av svangerskapet, og særlig for ting som ikke var trist, bare koselig eller gøy. Har alltid vært veldig følsom, men det tok av når jeg gikk gravid. Likevell gråt jeg ikke når jeg så babyen. Det ble så mye og rart på en gang, at jeg lå bare og stirret på han. 

Anonymkode: dd61a...2d3

[AnonymBruker]

Ja, det gjorde jeg, og får tårer i øynene bare jeg tenker på det,enda det er 6 år siden💕

Anonymkode: abfd8...8d3

[Million]

Nei, jeg gråt ikke når jeg så baby for første gang. Ikke som jeg kan huske iallfall. Det jeg derimot husker, er den ekle følelsen av navlestrengen som hang fast i babyen, lå presset stramt nedover magen og underlivet mitt og lå stramt mot meg "der nede" og forsvant inn i det "aller helligste". Det var skikkelig ekkelt og jeg klarte ikke røre meg for da rørte navlestrengen på seg og strammet mer. Heldigvis kuttet de navlestrengen ganske raskt da, så følelsen forsvant og jeg kunne da flytte litt på babyen og ta han i nærmere øyensyn.

Pussig egentlig, når du spør om gråting, for med alle hormonene som var i sving rundt svangerskap og fødsel, burde jeg jo ha grått så det fosset når han ble født, så rørt jeg ble og  så følelsesladet som det var. Jeg opplevde imidlertid de berømte "baby blues" på dag tre på fødeavdelingen, og strigråt i sengen min først da. Grunnen? Jeg hadde født for tidlig (en mnd) og babyen måtte derfor ligge store deler av dagen i lyskasse for å kurere gulsotten. Jeg kunne altså ikke ha han hos meg på rommet.

Han lå altså inni lyskassen der,m det var dag tre, og jeg så at stoffbrillene han hadde på for å beskytte øynene mot lyset, var glidd litt ut av stilling. Jeg strakte derfor hånden inn for å rette på dem. Da kom det ei hurpe av en sykepleier og glefset "Nei, nå må du la han ligge i fred da! Han hadde akkurat sovnet!" MIN BABY, og hun kom der og KJEFTET på meg fordi jeg rørte ved han!?!? Jeg ble helt satt ut, og litt ulikt meg selv så svarte jeg ikke tilbake. Jeg gikk bare ut fra babyavdelingen og inn på mitt eget rom, la meg på sengen og begynte å strigråte. Jeg gråt og gråt og gråt. Det kom en sykepleier forbi og kastet et blikk inn døren og da så hun meg. Hun ble helt bestyrtet over synet, og hun spurte hva som var i veien. Hun ble fortørnet da hun hørte hva som hadde skjedd, og beroliget meg med at SELVFØLGELIG kunne jeg holde mitt eget barn om jeg ville! "Kom, så går vi ned og tar han opp litt så du får holde babyen din!" sa hun. Hun forklarte meg også at det at jeg gråt, var helt normal "baby blues" og kom av hormoner som var i full gang tredje dagen. Det hjalp å få holde babyen sin litt. Endelig kunne jeg slutte å gråte :- )

[N.Tonks]

Nei - og jeg er en som gråter lett..av ingenting.

[A4-livet]

Nei, var mest letta over at fødselen var over. Han ble forresten lagt sånn at jeg ikke så ansiktet hans, og jeg turte ikke snu på han , så mannen måtte ta bilde av han sånn  at jeg fikk sett ansiktet hans

[AnonymBruker]

Ja, begge gangene, både jeg og mannen. 

Anonymkode: 9486c...3d7

[GammelKaktus]

Jepp Får tårer i øynene bare jeg tenker på første gang jeg fikk han i armene 

[AnonymBruker]

Jeg er gravid nå, og begynte å gråte av denne tråden :D Gleder meg til å møte baby

Anonymkode: b0f86...69e

[AnonymBruker]

Nei, jeg husker jeg var letta over at det endelig var over. Å føde er en voldsom opplevelse. Jeg husker samboer ble veldig rørt akkurat når hun kom ut  det er det fineste minnet fra fødselen og tiden rett etterpå.

Anonymkode: 9f2c8...1e6

[AnonymBruker]

Nei, var i sjokk tror jeg..

Anonymkode: bcd90...45a

[FruPære]

Nei, det gjorde jeg ikke. Tror ikke jeg kommer til å gråte når nestemann kommer heller. 

Men gråt mye av glede etterpå! Er bare akkurat etter fødsel er man kanskje utmattet, glad for å være ferdig og litt overveldet. 

[Sushi]

Nei, jeg gråt ikke før jeg kom hjem fra sykehuset, da kom barseltårene. Mannen gråt derimot da han så babyene for første gang.

[absinthia]

Nei,jeg har bare vært et stort lykkelig smil, hver eneste gang og har så vidt jeg vet hilst baby med et spontant " Heeeiii.... der er du jo!"  eller noe lignende.

[EvaLena]

Jeg gråt ikke i svangerskapet, men fra jeg fikk tulla mi i armene så gråt jeg i 4 mnd. Gråt for ikke noe som helst. Barnefaren trudde jeg angret på å ha fått baby.

Jeg var likedan med nummer 2 også.

Skikkelig sippeguri var jeg 😭😊

[Teriyaki]

Nei gråt ingen av gangene. Første gang var jeg i sjokk og egentlig litt apatisk. Andre gang var jeg nok litt sjokkert da også (to veldig ulike fødsler),  men klarte å kjenne litt glede og si et par ord til han.

[AnonymBruker]

Nei... Skulle ønske jeg gjorde det, for det er jo et stort øyeblikk. Men jeg la knapt merke til babyen og var bare lettet over å være ferdig, det var så jævlig vondt mot slutten.

Tok det igjen med fullt monn i ukene som fulgte

Anonymkode: 8b327...624

[AnonymBruker]

Gråt og holdt på å besvime pga smerter under fødselsen, men da hun kom ut, så stoppet jeg å gråte fordi jeg var så lettet over at det var over og at jeg fortsatt var i live.. Men herregud for en magisk og rørende opplevelse å se henne for første gang like vel!

Anonymkode: bc48f...255

[AnonymBruker]

Jeg gråt når jeg fikk se tredjemann. Og det var fordi han var det minst pene barnet jeg noen gang har sett. Men det gikk seg til og nå er han snart fem år og en vakker og sjarmerende gutt. 

Anonymkode: e41d2...7bd

[anniewal]

Nei. Jeg sa "Hei lille venn!" Og skjønte lite av alt maset om å få ut morkaken. Men så kom barseltårene et par dager senere og da storgråt jeg hele dagen.