Min søster

[prill]

Hun høres ikke god ut i det hele tatt. Skjønner godt at du holder barna unna! Kan være ganske skremmende for dem, både at hun snakker om spøkelser og at hun snakker stygt om dere. Håper du har tatt deg tid til å snakke med barna etterpå, det har du sikkert, men bare husker hvor redd jeg som liten kunne bli av historier og slikt. 

[AnonymBruker]

Nei, hun sier ikke hvorfor eller hva som gjør at hun syns det. Hun sier at hun syns det fordi hun syns det og vi må akseptere hennes følelser og meninger. Og det er jo greit at vi må akseptere det, men jeg syns vi burde fått en forklaring på hvorfor hun sier det hun sier og hva som gjør at hun mener det. 

Far har også spurt henne, men hun svarer det samme til han. Ingenting konkret om hva som gjør at hun mener det hun mener. 

 

Anonymkode: 2f3af...7fc

[AnonymBruker]

Ja, jeg har snakket med de. De ble skremte og har spurt endel om det. Om det er sant at tante ser døde mennesker, om jeg gjør det, om de kommer til å gjøre det, om døde mennesker kan vekke de om natten, om det har dødd mennesker i huset vårt og lignende spørsmål. Klart barn på den alderen begynner å lure og får mange spørsmål. 

Jeg svarer så godt jeg kan på dette, og prøver å ufarliggjøre det hele uten å framstille min søster som riv ruskende gal. Men det er jammen ikke enkelt. Og jeg skjønner ikke hensikten til min søster. Hva hun vil oppnå med å si sånt til så små barn. Hun har jo sagt hva hun vil oppnå, men jeg skjønner fortsatt ikke tankegangen til den forklaringen. 

Anonymkode: 2f3af...7fc

[Sweet77]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min søster kaller meg maktgal siden jeg nå nekter henne å ha alenetid med ungene,

Dette er en ren hersketeknikk fra søsteren din!

Du har forklart henne hvorfor hun ikke får ha de alene, og hvorfor hun ikke kan si sånt til barn. Hun vil ikke gi deg rett, men har heller ingen argumenter, så da er det bare hersketeknikker som står igjen.

Om hun har slike evner eller ikke har ingen ting å si. Alle med litt vett i huet skjønner at man ikke forer barn med skremmende ting. Det er masse man ikke forteller barn, selv av ting som er sant. Å fortelle barn at de kan se spøkelser og at de vil bli hentet av de døde, det er jo bare å gjøre dem utrygge på alt rundt seg! 

I tillegg tar hun bort tryggheten på deres eget hjem og de som skal passe på dem, selve basen i deres liv, når hun forteller at foreldrene dems er onde. Barn skal gå ut fra at det er trygt hjemme, ikke behøve å resonnere seg fram til det som de blir nødt til når de hører sånt, for sånne evner har de ikke i så ung alder.

Enten det er psykisk sykdom eller noe annet som gjør at hun handler som hun gjør, så har det ikke noe å si. For barna blir resultatet det samme uansett, de blir utrygge.

Du skjønner kanskje selv, når du tenker over det, at du som omsorgsperson ikke kan sende dem til henne? Og heller ikke til moren din hvis hun kommer? Det er faktisk ditt ansvar å holde barna trygge, deriblant å fjerne dem fra situasjoner som ødelegger tryggheten dems. Om du får konflikter med moren og søsteren din så er det noe du heller må ta, for tryggheten til barna dine er viktigere. Eller hva mener du selv?

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Flair skrev:

Dette er en ren hersketeknikk fra søsteren din!

Du har forklart henne hvorfor hun ikke får ha de alene, og hvorfor hun ikke kan si sånt til barn. Hun vil ikke gi deg rett, men har heller ingen argumenter, så da er det bare hersketeknikker som står igjen.

Om hun har slike evner eller ikke har ingen ting å si. Alle med litt vett i huet skjønner at man ikke forer barn med skremmende ting. Det er masse man ikke forteller barn, selv av ting som er sant. Å fortelle barn at de kan se spøkelser og at de vil bli hentet av de døde, det er jo bare å gjøre dem utrygge på alt rundt seg! 

I tillegg tar hun bort tryggheten på deres eget hjem og de som skal passe på dem, selve basen i deres liv, når hun forteller at foreldrene dems er onde. Barn skal gå ut fra at det er trygt hjemme, ikke behøve å resonnere seg fram til det som de blir nødt til når de hører sånt, for sånne evner har de ikke i så ung alder.

Enten det er psykisk sykdom eller noe annet som gjør at hun handler som hun gjør, så har det ikke noe å si. For barna blir resultatet det samme uansett, de blir utrygge.

Du skjønner kanskje selv, når du tenker over det, at du som omsorgsperson ikke kan sende dem til henne? Og heller ikke til moren din hvis hun kommer? Det er faktisk ditt ansvar å holde barna trygge, deriblant å fjerne dem fra situasjoner som ødelegger tryggheten dems. Om du får konflikter med moren og søsteren din så er det noe du heller må ta, for tryggheten til barna dine er viktigere. Eller hva mener du selv?

 

Jeg har jo ikke latt henne passe barna mine, jeg har sagt hun ikke får være alene med dem, jeg har sagt og krevd at min mor ikke lar min søster komme på besøk når hun har dem de få gangene hun har de. 

Min søster har ikke passet mine barn på mange år og aldri minste. Jeg har aldri sent de til henne og kommer heller ikke til å gjøre det på mange år framover. Selvom hun blir bedre og skjønner det jeg mener så kommer jeg ikke til å la henne ha mine barn. Jeg har valgt å ta denne konflikten, men jeg syns det er tøft, sårt og frustrerende og skrev derfor innlegg for å høre om andre har vært i lignende situasjoner.

Jeg har presisert flere ganger at min søster ikke har hatt mine barn på veldig lenge, at hun har dukket opp ett par ganger når min mor har hatt barna og fortalt syke ting. Men i min verden er ett par ganger altfor mye og jeg har sagt at nok er nok. 

Det å bli kalt maktgal og andre ting, gjør meg litt sår men ikke så mye som det faktum at min søster velger å gjøre mine barn utrygge. Det sårer mest. Og at min mor heller vil ha husfred og utrygge barnebarn enn å faktisk stå fram å si det som det er. Far gjør det og det er helt fantastisk. Min mann er også enig så jeg har jo folk på "min side" også. Men dette skaper splid og anspenthet.

Anonymkode: 2f3af...7fc

[Sweet77]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jo ikke latt henne passe barna mine, jeg har sagt hun ikke får være alene med dem, jeg har sagt og krevd at min mor ikke lar min søster komme på besøk når hun har dem de få gangene hun har de. 

Min søster har ikke passet mine barn på mange år og aldri minste. Jeg har aldri sent de til henne og kommer heller ikke til å gjøre det på mange år framover. Selvom hun blir bedre og skjønner det jeg mener så kommer jeg ikke til å la henne ha mine barn. Jeg har valgt å ta denne konflikten, men jeg syns det er tøft, sårt og frustrerende og skrev derfor innlegg for å høre om andre har vært i lignende situasjoner.

Jeg har presisert flere ganger at min søster ikke har hatt mine barn på veldig lenge, at hun har dukket opp ett par ganger når min mor har hatt barna og fortalt syke ting. Men i min verden er ett par ganger altfor mye og jeg har sagt at nok er nok. 

Det å bli kalt maktgal og andre ting, gjør meg litt sår men ikke så mye som det faktum at min søster velger å gjøre mine barn utrygge. Det sårer mest. Og at min mor heller vil ha husfred og utrygge barnebarn enn å faktisk stå fram å si det som det er. Far gjør det og det er helt fantastisk. Min mann er også enig så jeg har jo folk på "min side" også. Men dette skaper splid og anspenthet.

Anonymkode: 2f3af...7fc

Ja jeg har sett hva du skriver  Ville bare gi deg litt moralsk støtte til å stå fast på det ved å vise hvordan en sånn situasjon ser ut fra utsiden, fordi du virket litt spørrende til om du resonnerte riktig. Så tenkte et sånt perspektiv kunne hjelpe deg å fjerne eventuell tvil, men mulig jeg formulerte meg litt kvasst.

Skjønner at det er sårt, og syns du er tøff. Sånne prioriteringer er alltid vanskelige, men vit at du gjør det eneste rette. Det vil hjelpe deg til å stå av alt det såre selv om det er beintøft  

 

[Torfa]

30 minutter siden, Flair skrev:

Dette er en ren hersketeknikk fra søsteren din!

Du har forklart henne hvorfor hun ikke får ha de alene, og hvorfor hun ikke kan si sånt til barn. Hun vil ikke gi deg rett, men har heller ingen argumenter, så da er det bare hersketeknikker som står igjen.

Om hun har slike evner eller ikke har ingen ting å si. Alle med litt vett i huet skjønner at man ikke forer barn med skremmende ting. Det er masse man ikke forteller barn, selv av ting som er sant. Å fortelle barn at de kan se spøkelser og at de vil bli hentet av de døde, det er jo bare å gjøre dem utrygge på alt rundt seg! 

I tillegg tar hun bort tryggheten på deres eget hjem og de som skal passe på dem, selve basen i deres liv, når hun forteller at foreldrene dems er onde. Barn skal gå ut fra at det er trygt hjemme, ikke behøve å resonnere seg fram til det som de blir nødt til når de hører sånt, for sånne evner har de ikke i så ung alder.

Enten det er psykisk sykdom eller noe annet som gjør at hun handler som hun gjør, så har det ikke noe å si. For barna blir resultatet det samme uansett, de blir utrygge.

Du skjønner kanskje selv, når du tenker over det, at du som omsorgsperson ikke kan sende dem til henne? Og heller ikke til moren din hvis hun kommer? Det er faktisk ditt ansvar å holde barna trygge, deriblant å fjerne dem fra situasjoner som ødelegger tryggheten dems. Om du får konflikter med moren og søsteren din så er det noe du heller må ta, for tryggheten til barna dine er viktigere. Eller hva mener du selv?

 

Dette!