All kinds of kinds

[^^Belle^^]

Jeg vil se bilde av Yoda når du er ferdig!  

[Tennessee]

5 timer siden, ^^Belle^^ skrev:

Jeg vil se bilde av Yoda når du er ferdig!  

Det skal du få!  Så lenge du husker på at jeg er noob...

[Gjest Tekola]

Jeg og! Jeg kan ikke hekle, så jeg blir megaimponert uansett!

 

[Tennessee]

Den 1.4.2016 at 19.18, Tekola skrev:

Jeg og! Jeg kan ikke hekle, så jeg blir megaimponert uansett!

 

Jeg lover at dere skal få se begge to! Må prøve å gjøre et nytt forsøk på anskaffelse av øyne i dag (og piperenser til stokk - synes armene ble litt rare når jeg fikk montert dem, så da tenker jeg det kan funke å ha noe å feste dem til foran kroppen )

[Tennessee]

 

...på en onsdag....   Men i dag var det virkelig hardt å karre seg opp og i gang. Ikke for det, jeg ble ikke liggende i senga, men jeg hadde bare ingen lyst til å gå ut døra og til bussen og til jobb. En hverdag som alle andre, men litt ekstra tung i sjelen. Det er ikke ukjent, og i perioder er det sånn særlig etter negative (og tydeligvis avbrutte) forsøk. Jeg vet det går over, og jeg vet det går fint. Men det gjør det ikke lettere å komme seg ut av sirupen. 

Jeg har kommet i gang med treningsprogram nå, og jeg gjør en veldig bevisst innsats for å snu kostholdet mitt. Jeg gjør alvor av å betrakte dette avbruddet som en sjanse til å gjøre noen grep for å få kroppen min på rett kjøl igjen, jeg må pent innrømme at jeg ikke har behandlet den spesielt pent de siste månedene. Et evig "må ta tak i det snart…" kommer man ingen vei med. Men jeg kjenner at jeg helt tydelig bruker mat/snop som bedøvelse. Nå som jeg holder meg på den smale sti, kjenner jeg at hodet er mer rastløst. Jeg får føling med det jeg vanligvis vil legge vekk, "dope ned" med trøstespising. Og jeg har heldigvis selvinnsikt nok til å vite at det er det som foregår, men jeg har noe så sykt cravings innimellom. Hodet tenker, kroppen reagerer med "løøøøøøøp" Ikke tenke, bare gjøre!  

Innimellom kjenner jeg på en rastløshet og en søken. Hadde meg for fem år siden møtt meg akkurat nå, tror jeg at gamle meg hadde ment at nye meg hadde rabla helt. Og det hender jeg lurer litt på det selv også. Samtidig som jeg vet at det ikke er uvanlig å prøve å finne en form for støtte og trøst når verden går litt imot. Herregud, som jeg føler at jeg rabler nå Jeg skal prøve å uttrykke meg litt klarere. Som en del av denne prosessen vi har vært i altfor lenge og den belastningen det gir, og ikke minst som en del av det jeg har fått innsikt i hos mine samtaler hos psykolog siden oktober, har jeg kommet fram til at det som er viktig for meg er å finne en ro, finne en trygghet og finne selvomsorg. Lettere sagt enn gjort for en med min (lange!) historikk, men det er en annen historie. Jeg kjenner meg mer og mer igjen i det som vel egentlig er AA-mantraet: "Gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan og forstand til å se forskjellen" (kuttet ut Gud, for religiøs er jeg fortsatt ikke… )

Så verktøyene for å komme dit er det jeg styrer med og søker etter. Det startet med mindfulness på anbefaling fra psykologen. Ta en pause, få et avbrekk, trekk pusten. Det fungerer overraskende godt. Jeg har jo vært glad i yoga før, og er det for så vidt fortsatt, men det er lenge siden sist jeg var på time eller trente hjemme. Og mindfulness/guidet meditasjon er jo veldig likt avspenningssekvensene på slutten av yogaen, så der føler jeg meg hjemme. Jeg brukte jo faktisk et helt år på å holde ut det ukomfortable med yoga bare for å få oppleve avspenningen til slutt Men etter hvert fant kroppen en glede i selve yogaen også. Tarot har jeg jo også lekt meg med i noen år, som verktøy for personlig utvikling og innsikt. Kortene hjelper også for å finne ut hva som egentlig foregår på innsiden. Og jeg får stadig nye innspill og innsikter ved å bruke den Workbook-saken til Leonie Dawson som jeg har linket til før. Plutselig de siste dagene fikk jeg følelsen av å være en vandrende alternativ-messe Jeg vet jo at det ikke er helt sant altså, men det har skjedd mye rart i hodet mitt som jeg aldri kunne ha tenkt over at kunne ha grobunn der inne

[Diddles]

Jeg synes du er dritgod på å ta tak i ting - og du kan ikke klare å ta tak i alt som skal bli bedre på en gang..du må prioritere knallhardt! Om kostholdet har i en periode vært nedprioritert så er det fordi andre ting har følts viktigere ut - og det tenker jeg er helt greit  På den korte tiden du har brukt på denne omsnuingen i hodet ditt, så synes jeg at du har kommet ganske så langt  Kan jo tenke meg at det ikke føles sånn (ref. våre tidligere samtaler, jeg vet litt hvordan du tenker og vice versa osv.) men mellom linjene så leser jeg fremgang!!

Og yoga er medisin, for både kropp og sjel - punktum! Utropstegn faktisk!  

Hadde meg for 5 år siden truffet deg nå så hadde jeg fortsatt syns at du er helt fantastisk  Det bor så mye fint i deg kjære vennen min, du er bare litt hard mot deg selv (av forskjellige grunner, I know) 

Godjenta  

[Tennessee]

1 time siden, Diddles skrev:

Hadde meg for 5 år siden truffet deg nå så hadde jeg fortsatt syns at du er helt fantastisk  Det bor så mye fint i deg kjære vennen min, du er bare litt hard mot deg selv (av forskjellige grunner, I know) 

Du er vel en søtnos du også vennen! Og jeg er glad deg for 5 år siden fortsatt hadde likt meg nå, det hadde vært utrolig kjipt å gå glipp av å bli kjent med deg! Det er litt morsomt at du leste forrige innlegg som at jeg er for strenge med meg, og jeg skjønner at jeg ikke ordla meg helt sånn at meningen kom tydelig fram… Litt av det jeg prøvde å komme fram til i forrige innlegg er nettopp det at jeg synes jeg er flink til å ta tak og gjøre ting som faktisk gjør meg godt. Du har helt rett i at det må gå i etapper og prioriterte rekkefølger, og det er en egen øvelse i å innse det også! Senest i går/dag kom jeg fram til at hvis 2016 liksom er året jeg skal jobbe med aksept (og det er det), så er det litt mot sin hensikt å hele tiden streve etter mange nye ting som skal gjøre alt bedre. Og med fare for å bli litt uklar igjen, så mener jeg da at det er viktig å gjøre ting som er bra for meg, men kanskje ikke sette så mange og høye mål på hva jeg skal måtte oppnå i løpet av året liksom. Hvis det er bra for meg og gir meg mer sjelefred og lettere for å akseptere meg som jeg er, så er det bra nok faktisk! Og om det så er noe som innimellom får meg til å føle at jeg har flagrende gevanter på innsiden, så so be it

[Diddles]

Jeg leste ikke utav innlegget ditt at du er for streng med deg selv, jeg vet at du er det  

[Gjest Tekola]

Dere  er søte  

Jeg synes det er supert at du har funnet ting som funker for deg! Det er jo det aller, aller viktigste. Man kan finne på mye rart her i verden, som skal hjelpe for ditt eller datt. Og da er det jo knall at du har funnet noen ting i den store jungelen som du trives med!

Og jeg synes ikke du er en vandrende alternativ-messe, altså!  Jeg synes du driver med masse spennende, jeg!  

Aaalt for lenge siden jeg gjorde yoga sist, kanskje på tide å børste støv av gamle kunster igjen? 

[Tennessee]

Haha @Diddles det der var en skikkelig bra kommentar  Godt du passer på sånn på generelt grunnlag synes jeg!  

Og takk for gode ord @Tekola det er sant som du sier at det er viktig å holde fast på noe hvis det faktisk fungerer!  Jeg er selvfølgelig enig med deg i at det er interessante greier, hvis ikke hadde jeg vel trolig gitt meg for lengst   Vi må nok børste støv av gamle kunster når det kommer til yoga begge to! 

[Tennessee]

Og forresten... RIP Merle Haggard

 Det ble dessverre med drømmen om å se deg spille  

Endret 6. april 2016 av Tennessee

[Tennessee]

Æsj, kjip dag på jobb i går ble kjip kveld hjemme, og den henger fortsatt i...  Alt jeg lærer og skal venne meg til i forhold til eget hode er tydeligvis greit så lenge jeg inne settes noe særlig på prøve. Gjør jeg det, rett tilbake til gamle mønstre

[Diddles]

Hva skjer vennen? 

[Gjest Tekola]

Aww  

Håper denne dagen og helgen blir bedre!  

[Tennessee]

1 time siden, Diddles skrev:

Hva skjer vennen? 

Æsj, jeg vet ikke helt jeg. Dagen i går på jobb var bare venting på ting som ikke virker med tilhørende fare for tidsstress neste uke som går dårlig sammen med redusert jobbing fordi jeg føler jeg må få det gjort og ikke vet om det er mulig. Og så var det en beskjed om forskyving av lørdagen som jeg i utgangspunktet har planer som jeg gleder meg til som gjorde at jeg følte på både plikt og samvittighet og "burde gjøre" (og dette er i mitt hode, ikke noe som pålegges meg utenfra) som gjorde at jeg for å unngå masse stress fikk endret på så jeg får gjort alt sammen og da fikk jeg en følelse av at jeg tydeligvis bare er flink til å gjøre egne greier hvis det ikke står i fare for å kollidere med andre/få meg til å føle at jeg må ordne opp i alt for å klare å nyte og slappe av og så videre. Og så mistenker jeg en alvorlig dose hormoner oppi det hele, for i dag gnager jeg på alt dette og er både irritabel og det en legevenn en gang kalte gråtelabil. Og jeg vil bare ut av dette humøret, men aner ikke hva som vil hjelpe

1 time siden, Tekola skrev:

Aww  

Håper denne dagen og helgen blir bedre!  

Det håper jeg også. Foreløpig not so much, men hvis jeg finner utløp for all gørra tror jeg det blir mye bedre

[Diddles]

Uff drittdag med andre ord  Har du muligheten for å ta en tur ut? La jobb være jobb og gå deg en tur med musikk på øret? Eller uten musikk, hvis sola er fremme hos deg sånn som her - fuglene synger som bare juling!! ..jeg finner ihvertfall stor terapi i frisk luft, sol i ansiktet og fuglekvitter/ musikk på øret..og å la tårene som presser på bare komme ut! Noen ganger er det det eneste som hjelper  

[Tennessee]

14 minutter siden, Diddles skrev:

Uff drittdag med andre ord  Har du muligheten for å ta en tur ut? La jobb være jobb og gå deg en tur med musikk på øret? Eller uten musikk, hvis sola er fremme hos deg sånn som her - fuglene synger som bare juling!! ..jeg finner ihvertfall stor terapi i frisk luft, sol i ansiktet og fuglekvitter/ musikk på øret..og å la tårene som presser på bare komme ut! Noen ganger er det det eneste som hjelper  

Dessverre, til begge deler egentlig. Tungt skydekke og regn her, og møtemaraton fram til arbeidsdagens slutt. Så bærer det på trening, kanskje litt utmattelse via styrketrening gjør godt for både kropp og sjel  

Og helga blir nok bra uansett tror jeg. Det er en påminnelse om hva jeg trenger å jobbe med dette, og jeg må nok bli flinkere til å leve med ubehag (så lenge jeg vet at det er en del av veien til å bli bedre på å leve på mine egne premisser that is...)

Mange  tilbake! 

[Diddles]

Trening pleier jo å hjelpe, håper det gjør susen for deg idag også  Hang in there sweety - snart helg  

[Gjest Tekola]

Håper treningen hjelper på å få ut litt!  

[Tennessee]

Trening hjalp veldig, heldigvis!  Det er som kjære sier, når hun tar meg med på trening orker jeg ikke å være dragete  Men det er veldig deilig, særlig på sånne dager hvis man faktisk klarer å ignorere følelsen av orkerikkevilikke og faktisk karrer seg på trening. Det blir så mye bedre etterpå!  

Og nå, fredag med god samvittighet  God helg!