All kinds of kinds

[Tennessee]

Gammel ulv i nye fåreklær Jeg trengte en pause, og selv om den kanskje ikke har vært så innmari lang, så har jeg funnet ut at jeg fortsatt trenger et sted å skrive av meg alt som foregår i liv og hode. Og selv om jeg skulle ønske at jeg fikk det til, så blir det veldig sjelden til at jeg skriver for hånd, hva har verden kommet til egentlig? Så derfor, hei igjen KG…

En del av årsaken til at jeg ga meg sist var en selvpålagt og innbilt forventning om å måtte gjøre mitt beste være positiv og optimistisk hele tiden, uavhengig av hvordan jeg følte det sånn egentlig. Men nå har jeg lært litt mer om meg selv siden sist, og en av de tingene er at jeg faktisk kan tåles selv om jeg ikke er det jeg tror at andre forventer fra meg hele tiden. Så herved åpner jeg et sted der jeg kan klore ned tingenes tilstand, akkurat som de er der og da (dette høres dramatisk ut kjenner jeg, for jeg er jo faktisk mer positiv og optimistisk enn det motsatte sånn når alt kommer til alt, men da er det ihvertfall sagt, både for eventuelle besøkende, og ikke minst for meg selv...) En viss fare for at det blir gjentakende tematikk og rants her inne er det uansett

[Gjest Tekola]

Hurra, hurra! Overdreven positivitet er for pyser, vi har savnet deg i alle humører  

[Diddles]

Enig enig - elsker at du er tilbake, vi digger deg akkurat sånn du er  

[Tennessee]

Tusen takk for god velkomst @Tekola og @Diddles  

Akkurat nå er det en kvalm og uggen variant som er på vei til å dra på påsketur. Hurra for å tåle medisinene som forbereder fryseforsøk dårligere enn fullskala IVF  

[Gjest Tekola]

Håper dere får en fin tur, til tross for bivirkninger!

[^^Belle^^]

Ååå, bivirkninger er noe dritt. Misunner deg ikke noe som er enda verre enn ferskforsøk altså.

Utrolig digg å ha deg tilbake igjen!

[Tennessee]

21 timer siden, Tekola skrev:

Håper dere får en fin tur, til tross for bivirkninger!

Vi gjør nok det altså, det har ihvertfall begynt ganske bra med skitur og strikking Det er bare litt kjipt med disse bivirkningene innimellom, heldigvis er de ikke konstante. Innimellom blir jeg både lei og demotivert av at kroppen min må gå gjennom så utrolig mye juling, og det helt uten resultater så langt. Det kjennes tungt og urettferdig, men akkurat som den splitter nye føniksen på låret mitt reiser jeg meg igjen hver gang. Alternativet er liksom kjipere! 

18 timer siden, ^^Belle^^ skrev:

Ååå, bivirkninger er noe dritt. Misunner deg ikke noe som er enda verre enn ferskforsøk altså.

Utrolig digg å ha deg tilbake igjen!

Tusen takk for hyggelig velkomst Belle! Jeg føler meg litt fjern som kom tilbake igjen allerede, men det er liksom noe med det å få skrevet av seg her inne altså...

Og når det er sagt, så er jeg nok litt rar, i og med jeg fungerer bedre på ferskforsøk enn fryseforsøk. Jeg tror jeg har skjønt hva som gjør forskjellen, for på ferskforsøk tar jo nesesprayen vekk mine egne hormoner, og det er bare de tilsatte som får fritt utløp. Og da fungerer jeg helt fint. Men nå får jeg jo ekstra hormoner i tillegg til alle de jeg har fra før, og det er liksom ikke lite i utgangspunktet Så det er nok derfor jeg trigges så veldig av fryseforsøkene. Som du og de andre sikkert skjønner har vi vært gjennom ferskforsøk nr 2 siden jeg var her inne sist, og igjen ble det negativt til tross for strålende resultat av uttak og befruktning. Så da er det klart for ny runde frys, med et beskjedent håp om at nummer 12 er lykketallet. Det var en ordentlig tøff prosess å komme over negativt på nok et ferskforsøk, det er plutselig veldig tydelig at våre antall forsøk går mot slutten, og enda har vi til gode å se en positiv test. Men som alltid er det å komme seg opp på hesten igjen, og sette vår litt til at fler enn ett fryseegg overlever tining denne gangen, og at det kan ende godt likevel. 

[Gjest Tekola]

Krysser fingrene masse for dere! Den nye pynten din er jo bare lekker!

Hva har du på pinnene?

 

[Tennessee]

18 minutter siden, Tekola skrev:

Krysser fingrene masse for dere! Den nye pynten din er jo bare lekker!

Hva har du på pinnene?

 

Den nye pynten er helt fantastisk  Kunne ikke vært mer fornøyd med den! Nå er den så og si ferdig grodd også, stas!  

Pinnene er mangefasetterte faktisk. Fullførte akkurat et etui til en stokk orakelkort jeg kjøpte som nyttårsgave til meg selv, den er lagt ut på insta nå. Og så har jeg et pågående lær-å-hekle-prosjekt og skal hekle en Yoda-figur som avskjedsgave til min workhusband som skal slutte i mai og forlater meg   Og ikke minst er det jakka jeg har holdt på med i en evighet og som bør prioriteres  Jeg tenker at når jeg er lei av å konsentrere meg med heklenåla kan strikkejakka være en grei avveksling. 

Har begynt å lese første Kepler-krim nå også, mamma er helt hekta og har gitt meg den så jeg også skal bli det  Så jeg har jo litt å underholde meg med nå som de spår regn i dagene framover

[Diddles]

1 time siden, Tennessee skrev:

Jeg føler meg litt fjern som kom tilbake igjen allerede, men det er liksom noe med det å få skrevet av seg her inne altså...

Jeg føler kun ren, pur glede over at du kom tilbake til oss såpass kjapt - det føltes nemlig ut som du var vekke i en evighet  

 

Dine egne hormoner er jo skikkelige dritthormoner som fører med seg masse smerte - ikke rart du fungerer bedre når dine hormoner fjernes og det kun er kunstige (gjerne litt roligere?!) hormoner som regjerer  Litt rart kanskje at det er sånn det er, for de fleste reagerer vel mer på de tilsatte hormonene enn sine egne..meeeeeeeen så har ikke de hormoner med hår på ballene sånn som du har  Jeg hadde også sånne hormoner før, de har heldigvis roet seg litt med årene..husker jeg var sengeliggende når jeg hadde mensen på ungdomsskolen og videregående, gikk på sterke smertestillende og var et rent lite helvete å være i nærheten av  Jeg kan vel fortsatt være en utfordring å ha i hus - men jeg er blitt bedre på å advare mine nærmeste om hvor jeg ligger i løypa, sånn at de kan trå litt forsiktigere rundt meg og unngå de største skadene  

Jeg har satt floke på meg selv og drysser fruktbarhetsstøv rundtomkring i boka di - slutter aldri å håpe  

[Tennessee]

Den 23. mars 2016 at 19.13, Diddles skrev:

Jeg føler kun ren, pur glede over at du kom tilbake til oss såpass kjapt - det føltes nemlig ut som du var vekke i en evighet  

 

Dine egne hormoner er jo skikkelige dritthormoner som fører med seg masse smerte - ikke rart du fungerer bedre når dine hormoner fjernes og det kun er kunstige (gjerne litt roligere?!) hormoner som regjerer  Litt rart kanskje at det er sånn det er, for de fleste reagerer vel mer på de tilsatte hormonene enn sine egne..meeeeeeeen så har ikke de hormoner med hår på ballene sånn som du har  Jeg hadde også sånne hormoner før, de har heldigvis roet seg litt med årene..husker jeg var sengeliggende når jeg hadde mensen på ungdomsskolen og videregående, gikk på sterke smertestillende og var et rent lite helvete å være i nærheten av  Jeg kan vel fortsatt være en utfordring å ha i hus - men jeg er blitt bedre på å advare mine nærmeste om hvor jeg ligger i løypa, sånn at de kan trå litt forsiktigere rundt meg og unngå de største skadene  

Jeg har satt floke på meg selv og drysser fruktbarhetsstøv rundtomkring i boka di - slutter aldri å håpe  

Det er godt å bli tatt imot med åpne armer @DiddlesOg håpet ditt kommer også godt med, vi kan jo ikke gi oss med det før det faktisk er slutt på ordentlig!  

Og det er klart du har rett, det har jo sikkert noe å si at jeg har såpass heftige hormoner selv, de trenger liksom ikke selskap  Jeg tenker på det innimellom når jeg knasker i meg to piller om morgenen og en pille om kvelden at det er jo nesten galskap at jeg fortsetter å gjøre det dag etter dag når jeg innimellom blir småsprø av hva de gjør med meg. Men når det er sagt, det kunne vært mye verre også, så jeg får nøye meg med å klage min nød innimellom og ellers holde ut som best jeg kan. Nå nærmer det seg kontroll og forhåpentligvis innsett av eskimoer, jeg kjenner på hodet at det nærmer seg nå, utrolig hvordan psyken begynner å spille inn når det snart er tid! Jeg kjenner at jeg er veldig nervøs for om noen overlever opptining denne gangen, det var jo bare et av fem som overlevde forrige runde, og da kommer nervene for hvordan det skal gå denne gangen snikende. Det som er ekstra teit er at det på en måte blir noe jeg indirekte føler at jeg har noe med å gjøre, type ansvar eller prestasjonsgreie, selv om det ikke er tilfelle. Men det er utrolig hva hjernen kan finne på. Dum er den  

[Tennessee]

I dag har jeg allerede vært oppe i to og en halv time, og jeg er godt i gang med middagen Det er kanskje litt tidlig å starte med middagen før klokka ni, men når slowcookeren skal i ilden er det det som må til. Jeg fikk den til jul og vi er gode venner Så hittil i dag har jeg satt i gang en modifisert versjon av pulled pork (svigermor handlet i går og kom hjem med litt andre ting enn det som egentlig sto på lista   ) deig til hamburgerbrød står til heving og skal trilles når som helst, og jeg har bakt påskemuffins i påvente av heving. Så en svært produktiv søndag så langt! Det er utrolig hva man får gjort når man får startet tidlig og puslet for seg selv! Håper resultatet blir bra også, slowcookeren pleier ikke å svikte

[^^Belle^^]

Mmmm, pulled pork. Jeg har to langtidskokere jeg nå. Bruker den gamle til grøt og kjøttdeig (halvsteiker 4-5 kjøttdeiger om gangen), og den nye til middager. Gull verdt altså!

Åh, jeg heier litt på eskimoene dine jeg.

[Tennessee]

1 time siden, ^^Belle^^ skrev:

Mmmm, pulled pork. Jeg har to langtidskokere jeg nå. Bruker den gamle til grøt og kjøttdeig (halvsteiker 4-5 kjøttdeiger om gangen), og den nye til middager. Gull verdt altså!

Åh, jeg heier litt på eskimoene dine jeg.

Jeg får fortsatt ikke lov til å bruke min mens jeg er på jobb, så her blir det bare helgesyssel å lage saktemat...  Har ikke prøvd pulled pork før, men vi har laget pulled chicken flere ganger med strålende resultat  

Det er lov å heie på eskimoene!  Det er bare ikke å forvente så mye av dem, de er ikke kjent for å oppføre seg som de skal disse eggene mine. Begynner å bli kraftig lei av flotte resultater ved uttak og befruktning, det hjelper liksom ingenting når siste biten ikke klaffer. Får håpe jeg blir motbevist! 

[Gjest Tekola]

Oooh, pulled pork er jo sååå digg   Slowcooker er det neste kjøkkenapparatet på ønskelista mi, merker jeg! 

Heia, heia, eskimoer! 

 

[Tennessee]

Det ble veldig godt! Riktignok hadde det nok blitt enda bedre hvis det hadde vært "riktig" kjøtt også (svinenakke istedenfor flatbiff), men totalinntrykket var nam! Jeg har blitt veldig glad i slowcookeren min, så skjønner godt at du ønsker deg en sånn!

[Tennessee]

Heklepause! Blir helt snål i høyrehånda av å hekle i litt tid, jeg mistenker at jeg holder litt hardere i nåla enn jeg strengt tatt trenger Det er ikke helt uvanlig for meg, så nå må Yoda få en tvungen pause. Neste utfordring kommer til å bli hvordan jeg skal sy sammen delene, utrolig hva som skal læres! 

Sliten etter å ha blitt dratt med på trening i dag, veldig nødvendig, men veldig slitsomt. Kjære vet at hun skal dra meg med, selv om jeg er furten og vanskelig, for jeg har jo godt av det. Men kjenner i kroppen nå at det er lenge siden jeg har gjort systematisk styrketrening altså! Og avslutning med burpees-tabata er jo virkelig å ta knekken på en stakkar. Nå er det bare å vente på den uunngåelige stølheten som kommer til å komme snikende i løpet av morgendagen. Det har vært en bra påske sånn aktivitetsmessig synes jeg! Langrennsskitur på torsdag, kjørte slalom i går, og altså styrketrening i dag. Legg til Elixia-trening mandag og onsdag, og denne uka har vært bedre enn på lenge. Så gjelder det bare å holde koken, det er ofte der det skorter litt for meg. Og ikke minst det å sette strenge grenser for meg selv når det kommer til inntak. Når hverdagen kommer er det ingen bønn. Forsøk eller ikke forsøk, jeg kan virkelig ikke fortsette å behandle kroppen min som jeg har gjort de siste månedene. Det er verken godt for kropp eller sjel! Her må  fram! 

[Tennessee]

Jeg gruer meg til i morgen...  Kontroll på sykehuset og forhåpentligvis blir det beskjed om tidspunkt for  innsett av eskimo... Jeg vet at jeg har lovet meg selv å se forsøkene som en ny mulighet for å lykkes. Det er bare det at når det nærmer seg kjennes det mest av alt ut som en ny mulighet for å bli knust...  

[Diddles]

Jeg skjønner godt du gruer deg litt til imorgen vennen  Jeg er der med deg, i tankene dine..klemmer hånda di og holder håpet oppe  Lykke lykke til!

[Gjest Tekola]

Stor klem til deg!  Synes dere er kjempetøffe som fortsetter! Håper virkelig at alt strevet snart gir en belønning!