Bloggerbarna

[KBNS]

Akkurat nå, ¤flicka¤ skrev:

 

Sant nok, men det finnes da også en del kjendisbarn (barn av kjendiser eller kongelige) som har fortalt om hvor belastende det var å ikke ha noe privatliv, å se bilder av seg selv og føle at alle visste hvem de var. Og dette er barn hvis foreldre faktisk (stort sett) prøvde å beskytte dem, så de kan iallefall trøste seg med det. Den luksusen har ikke bloggerbarna. Bloggerforeldrene selger sine egne barn, de.

Og jeg har ikke noe sted her forsvart at bloggere deler mye av barna sine, snarere tvert i mot. Samtidig så har vi ikke regler i Norge i dag som kan beskytte dem. Det er opp til foreldrene. Og da blir det litt rart å trekke inn f.eks. barnevernet i denne debatten. Deres jobb er i all hovedsak å bistå barn som virkelig har det ille i hjemmet. Og de har faktisk strenge regler å følge når det gjelder å gripe inn i familielivet. Så da sier det seg selv at regler for å gripe inn i familielivet til bloggere ville vært langt strengere enn å gjøre det i en familie som slår barna sine. 

Jeg tviler ikke på at det kan være både belastende og føles inngripende å få så mye av livet sitt delt på sosiale medier. Og jeg synes definitivt bloggere som fotballfrue og mammatilmichelle burde tenke både en, to og tre ganger før de deler, noe det ikke virker som de gjør per i dag. Og jeg synes innlegget i Aftenposten var kjempebra, og jeg håper fotballfrue og andre bloggere leser innlegget NØYE. Men jeg synes det er bra at staten ikke kan gripe inn i alt som oppfattes som feil behandling av barn. At et barn kan få alvorlige ettervirkninger av vold eller seksuelle overgrep er noe vi VET. Og med kunnskap kommer bedre regler. Men hvordan bloggerbarna kommer til å ha det om 10-15 år VET vi ikke, og da er det heller ikke forsvarlig å ha regler som tillater alvorlige inngrep i familielivet/privatlivet. Enn så lenge er det sånn at staten stoler på at foreldre kan ta gode valg for barna sine, selv om ikke alle kanskje gjør det i alle sammenhenger.

[Gjest Anna Nas]

Jeg har ikke tenkt så veldig nøye over muligheter og konsekvenser av en strengere regulering av bloggindustrien, men kanskje må det i en periode og hvis mulig, et dedikert statlig kontrollorgan til for å markere grenseoppgang mellom ytringsfrihet, norsk lov og menneskerettighetskonvensjoner. 

Den norske bloggindustrien er nok liten relativt sett, men like fullt har den et betydelig påvirkningspotensial samt at konsekvensene av lovløsheten er potensielt store for de mest sårbare. Stadig nye bloggere kommer til for å få en bit av kaka, og det er bedre og lettere å ta kontroll nå enn å vente til ting sklir enda mer ut, vil jeg tro.

Siden tap av inntekt og materielle goder ser ut for å være det eneste denne gjengen føler seg truet av, er nok saftige bøter et naturlig og nærliggende virkemiddel. Jeg ser ikke bort fra at mange bloggere er så unge, enkle og lavt utdannet (stryk det som ikke passer) at de rett og slett ikke skjønner problemet, annet enn når det rammer dem selv. 

Dersom kommersielle bloggere hadde vært seg sitt ansvar bevisst, ville de ikke hatt problemer med å bli underlagt en bloggplakat. Allerede i 2010 utarbeidet Thomas Moen i samarbeid med Blogg gründer Rafiq Charania (som døde i 2014), noen enkle prinsipper for etisk blogging. De glemte helt å spesifisere at bloggeres barn må ha beskyttelse og dermed med barnets beste som rettesnor, men i alle fall foreslo de at bloggernes egen Vær varsom-plakat forplikter bloggeren til å følge norsk lov, være ærlig, transparent og ikke selge meningene sine. 

Ikke overraskende foretrakk bloggere heller å boltre seg i fri utfoldelse enn å underlegge seg noe som helst. Det er helt patetisk at de begrunnet motviljen med ytringsfrihet, så lenge de stort sett ikke har en dritt å melde utover reklametekster som utgir seg for å være noe helt annet.

Noen konkret begrunnelse for å bruke barna til å tjene penger har de vel strengt tatt ikke klart å hoste opp, annet enn at de har "valgt å dele alle deler av livet sitt". At dét aksepteres som begrunnelse er merkelig, i og med at det er dette valget om delingen de blir bedt om å forklare nærmere, men igjen ikke noen overraskelse at de holder hardt på at alt de gjør er uproblematisk.

Det finnes nok kommersielle bloggere som ikke behøver å signere på plakater for å opptre etisk og skikkelig (i alle fall stort sett...), men for disse ville en signatur uansett ikke hatt annen konsekvens enn at merkevaren deres hadde blitt styrket. 

[Inocybe]

Det stemmer vel ikke at vi ikke vet noe om hvorvidt barn kan føle det påtrengende og invaderende å vokse opp i rampelyset. Mange barn som var kjent som barn (barnestjerner, kongelige, barn av kjente og så videre) har som voksne fortalt hvordan de kjendistilværelsen gikk på bekostning av integriteten deres. Hvor invaderende det var når "alle" viste hvem de var og hvordan de levde. Rus, utagerende atferd og psykiske problemer er ikke uvanlig blant de som vokset opp slik. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle barnekjendisser men jeg vil mene at vi har mer enn nok materiale til å kunne konkludere at man gambler med sine barn ved å eksponere dem slik. Hvordan kan man vite om treåringen er en av de som ikke kommer til å få problemer som voksen eller om det er en som får store problemer? Det kan man ikke vite så dermed gambler man med vilje og viten med barnets psykiske helse. For ordens skyld mener jeg også at det gambles med barnestjerner som Martin og Martinus. Skulle ikke forundre meg om de havner på kjøret om en 10-års tid de også.  

Jeg mener at barn bør på mye strengere oppfølging av deres rett til privatliv. Lovverket finnes allerede men det brukes ikke. Det er en skam at et land som Norge som ellers bryr seg om barns rettigheter ikke har tatt tak i dette for lenge siden. 

Jeg mener også at barnevernet kan være den instansen som kan følge opp barns rettigheter her. Gjerne i samarbeide med datatilsynet og barneombudet. Barnevernet har kompetanse på å se de enkelte barns behov og til å veilede foreldre som trenger det. Forhåbentligvis vil foreldrene få en vekker når de blir kalt til møte hos barnevernet. 

Hva man skal gjøre med foreldre som etter slik veiledning fra barnevernet fortsatt velger å ikke følger barnevernets anbefaling må jeg innrømme jeg ikke vet nok om. Blir vel som i andre saker der alvorlighetsgraden ikke er overtakelse men hva som skjer der vet jeg som sagt lite om 

[jabx]

1 time siden, KBNS skrev:

Sorry ass, men å sammenlinke å vokse opp med f.eks. fotballfrue som mor kan ikke sammenliknes med å vokse opp som sanger eller skuespiller i Hollywood, med alt det medfører. Det blir en for fjern sammenlikning, så jeg står ved at vi ikke har nok kunnskap ennå. 

Det er forskning på dette, og resultatet er ikke positivt for de som eksponerer barna. Mange "kjendisbarn" som har vokst opp har jo også uttalt seg om hvordan det var og er, og det pleier å være sørgelig lesing. Selv om de ikke ender opp som narkovrak så har eksponeringen vært en belastning.

Men selv om vi ikke hadde hatt nok kunnskap så er det bedre å være på den sikre siden. Altså hindre eksponering av barn.

Endret 12. juni 2017 av jabx

[Gjest Anna Nas]

Å øse ut barnas personopplysninger i tekst og bilder er ren og skjær idioti, det er risikofylt, det er forbudt og en grov krenkelse av sitt eget barns integritet og private sone.  At mer eller mindre voksne mennesker bare kjører på med barneeksponeringen selv om de godt vet at det er etisk forkastelig er jo helt utrolig!

[Gjest Kulturfruen]

På 2017-6-10 den 21.14, Kollontaj skrev:

Gjerne et regelverk:

Ikke bruke bilder av egne eller andres barn i blogger før barnet er 15 år (gjerne 16) og barnet må gi sitt samtykke. Barnets rett til privatliv, rett til egen digital identitet og omdømme skal alltid veie tyngst. 

Samme regel for åpne kontoer på FB, Snap og Insta. 

Lukkede familiekontoer: lovlig, men ikke nakne barn eller barn i negative situasjoner; feks gråter eller er tydelig sykt. Barn bør spørres om tillatelse etter 4-årsalderen. 

Ikke bruke egne barn i reklameøyemed i sosiale medier før de er myndige. 

Bilder og tekst i blogger og andre sosiale medier samt reklame skal vurderes til barnets beste og antall bilder og reklame skal ikke virke omfattende.  Se barnekonvensjonen. 

Barn under 18 år har rett til å utvikle sin egen digitale identitet. Foresatte har plikt til å se til at dette overholdes. 

I tillegg: 

FNs barnekonvensjon §16: barn skal ikke utsettes for vilkårlig innblanding i sitt privatliv. I tillegg skal barns beste være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn.

Sånn cirka. 

Jeg syntes dette høres ut som et svært fornuftig og edruelig regelverk. Jeg stemmer for!

Jeg ser at det stadig er debatt her inne om hvem eller hvilken etat som skal håndheve et eventuelt regelverk rundt eksponering av barn på blogger og sosiale medier, og at instanser som barnevernet og barneombudet blir diskutert. Men...: hva med bloggplattformene og de sosiale mediene selv? Har ikke de en gylden mulighet til å sette opp et etisk forsvarlig regelverk her? Hvis jeg har forstått det rett så sletter for eksempel Facebook og Instagram automatisk bilder hvor man kan se en kvinnes brystvorte. Der føler de altså behov for å redigere innholdet på mediet sitt. Men kan ikke tilsvarende regler gjelde for publisering av bilder av barn på offentlige kontoer? Kan ikke overdreven eksponering av barn føre til automatisk sletting av bilder eller utestengelse fra mediet? Og kan ikke bloggplattformene (gjerne i samråd med barneombudet eller annet) lage regler for hvordan en blogg skal/ ikke skal eksponere barn? (Har ikke bloggplattformene redaktøransvar? Jeg kan ikke reglene...)

På den måten kan konsekvensen av et regelbrudd bli utestengelse fra bloggplattformen eller fra det sosiale mediet, og slik, føler jeg, vil man få en situasjon hvor straffen (eller konsekvensen) og regelbruddet står i en proposjonal sammenheng. For selv om jeg er svært skeptisk til enkelte blogger og enkeltpersoners eksponering av barn på nett tror jeg det blir feil å be barnevernet overvåke dette.

Hva syntes dere?

[Gjest CecilieX]

@KulturfruenDebatten om bloggplattformenes ansvar har vi hatt flere ganger, men konklusjonen er ar de i alle fall ikke anerkjenner redaktøransvar. Dessuten finnes det en merknad nederst på alle blogger fra blant annet Nettavisen der det står at dette er bloggerens ytringer og ikke har joe med Nettavsien å gjøre.

 Redaktøransvaret for det som publiseres på den enkelte blogg er bloggerens, det gjelder både innlegg og det som står i kommentarfeltet.

Hva jeg synes om bloggplattformenes ansvarsfraskrivelse egner seg ikke på trykk. Jeg synes de er kyniske, og anser dem for utelukkende å tenke på profitt. 

Så, siden bloggerne ikke tar ansvar, bloggplattformene ikke tar ansvar, så MÅ noen andre ta ansvar. Noen som ikke har alt å tjene på at noen klikker seg inn. 

Endret 12. juni 2017 av CecilieX

[Gjest Chloe]

50 minutter siden, CecilieX skrev:

@KulturfruenDebatten om bloggplattformenes ansvar har vi hatt flere ganger, men konklusjonen er ar de i alle fall ikke anerkjenner redaktøransvar. Dessuten finnes det en merknad nederst på alle blogger fra blant annet Nettavisen der det står at dette er bloggerens ytringer og ikke har joe med Nettavsien å gjøre.

 Redaktøransvaret for det som publiseres på den enkelte blogg er bloggerens, det gjelder både innlegg og det som står i kommentarfeltet.

Hva jeg synes om bloggplattformenes ansvarsfraskrivelse egner seg ikke på trykk. Jeg synes de er kyniske, og anser dem for utelukkende å tenke på profitt. 

Så, siden bloggerne ikke tar ansvar, bloggplattformene ikke tar ansvar, så MÅ noen andre ta ansvar. Noen som ikke har alt å tjene på at noen klikker seg inn. 

Enig!!

[Kollontaj]

Mulig politikerne må på banen, men EU kommer dem kanskje i forkjøpet med nye personvernregler som også Norge må følge. Har ikke satt meg veldig inn i EUs nye forskrifter, men håper det står noe spesifikt om barn der. 

[Gjest Kulturfruen]

Aftenposten har en lengre artikkel om blogging og barn i dag: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Mamma-Ida-Simonsen--Vi-valgte-apenhet-fra-dag-n-Blogging_-egen-Facebook-side-og-brev-til-alle-pa-Angelicas-skole-622336b.html

Selv om det her er snakk om alvorlig syke barn mener jeg det er en sammenheng mellom utleveringen av disse syke barna og utleveringen av friske barn på en del blogger. Selvsagt er det ekstra ille å ta et bilde av en bevisstløs person i en sykehusseng, men det er uansett snakk om etiske overtramp av retten til privatliv.

Jeg har full forståelse for at foreldre med alvorlig syke barn søker støtte, trøst og felleskap på nettet. Det jeg ikke kan forstå er hvorfor de ikke kan vinkle dette på seg selv, og selv stå i sentrum for oppmerksomheten. Denne moren i Aftenpostens artikkel kunne tatt endeløse bilder av SEG SELV på sykehuset; med tårer, mørke poser under øynene og bustete hår, og skrevet ærlig om sin egen redsel og avmakt. Moren kunne ha omtalt barnet som "mitt barn" (uten identitet) og fortalt generelt om at "nå går det ikke bra" (istedenfor "tarmbakterier som kan føre til organsvikt"). De nærmeste hadde selvsagt visst hvem dette barnet var, men fremmede mennesker som kanskje skal forholde seg til dette mennesket en gang i fremtiden hadde ikke hatt mulighet til å google seg frem til endeløse mengder privat informasjon om vedkommende. Jeg er overbevist om at også denne vinklingen hadde gitt en sliten og fortvilet mor eller far store mengder støtte og oppmuntring.

Nederst i Aftenpostens artikkel er lederen for Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, sitert med at hun mener det er rettighetene til foreldrene som ivaretas i dag, mens det er utydelighet rundt barnets rettigheter. Dette syntes jeg summerer opp hele situasjonen mellom foreldre og barn slik den er på nettet nå. Det vokser opp en hel haug små mennesker nå som før de har mulighet til å finne sin egen identitet har fått fylt det offentlige rom med private historier og iscenesettelser av hvem de er. Dette er ikke greit, og siden det later til at såpass mange foreldre har et bevisstløst forhold til dette bør det snarest komme (i det minste!) klare retningslinjer for barn rett til privatliv på nett.  

[Grønt blad]

1 time siden, Kulturfruen skrev:

Aftenposten har en lengre artikkel om blogging og barn i dag: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Mamma-Ida-Simonsen--Vi-valgte-apenhet-fra-dag-n-Blogging_-egen-Facebook-side-og-brev-til-alle-pa-Angelicas-skole-622336b.html

Selv om det her er snakk om alvorlig syke barn mener jeg det er en sammenheng mellom utleveringen av disse syke barna og utleveringen av friske barn på en del blogger. Selvsagt er det ekstra ille å ta et bilde av en bevisstløs person i en sykehusseng, men det er uansett snakk om etiske overtramp av retten til privatliv.

Jeg har full forståelse for at foreldre med alvorlig syke barn søker støtte, trøst og felleskap på nettet. Det jeg ikke kan forstå er hvorfor de ikke kan vinkle dette på seg selv, og selv stå i sentrum for oppmerksomheten. Denne moren i Aftenpostens artikkel kunne tatt endeløse bilder av SEG SELV på sykehuset; med tårer, mørke poser under øynene og bustete hår, og skrevet ærlig om sin egen redsel og avmakt. Moren kunne ha omtalt barnet som "mitt barn" (uten identitet) og fortalt generelt om at "nå går det ikke bra" (istedenfor "tarmbakterier som kan føre til organsvikt"). De nærmeste hadde selvsagt visst hvem dette barnet var, men fremmede mennesker som kanskje skal forholde seg til dette mennesket en gang i fremtiden hadde ikke hatt mulighet til å google seg frem til endeløse mengder privat informasjon om vedkommende. Jeg er overbevist om at også denne vinklingen hadde gitt en sliten og fortvilet mor eller far store mengder støtte og oppmuntring.

Nederst i Aftenpostens artikkel er lederen for Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, sitert med at hun mener det er rettighetene til foreldrene som ivaretas i dag, mens det er utydelighet rundt barnets rettigheter. Dette syntes jeg summerer opp hele situasjonen mellom foreldre og barn slik den er på nettet nå. Det vokser opp en hel haug små mennesker nå som før de har mulighet til å finne sin egen identitet har fått fylt det offentlige rom med private historier og iscenesettelser av hvem de er. Dette er ikke greit, og siden det later til at såpass mange foreldre har et bevisstløst forhold til dette bør det snarest komme (i det minste!) klare retningslinjer for barn rett til privatliv på nett.  

Jeg har ikke lest artikkelen, men er fullstendig enig med deg (og barnesykepleieren). Voksnes rettigheter blir hensyntatt, mens barn i praksis nærmest er fritt vilt når det er foreldrene som begår overgrepene på barnets privatliv (overgrep er et sterkt ord, men jeg mener oppriktig det er overgrep (uten at det skal sidestilles med seksuelle overgrep)).

Egentlig fatter jeg ikke at det skal ta så lang tid før overtydelige retningslinjer kommer (og offentlige instanser som følger dem opp).

 

[LunaPuna1]

4 timer siden, Kulturfruen skrev:

Aftenposten har en lengre artikkel om blogging og barn i dag: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Mamma-Ida-Simonsen--Vi-valgte-apenhet-fra-dag-n-Blogging_-egen-Facebook-side-og-brev-til-alle-pa-Angelicas-skole-622336b.html

Selv om det her er snakk om alvorlig syke barn mener jeg det er en sammenheng mellom utleveringen av disse syke barna og utleveringen av friske barn på en del blogger. Selvsagt er det ekstra ille å ta et bilde av en bevisstløs person i en sykehusseng, men det er uansett snakk om etiske overtramp av retten til privatliv.

Jeg har full forståelse for at foreldre med alvorlig syke barn søker støtte, trøst og felleskap på nettet. Det jeg ikke kan forstå er hvorfor de ikke kan vinkle dette på seg selv, og selv stå i sentrum for oppmerksomheten. Denne moren i Aftenpostens artikkel kunne tatt endeløse bilder av SEG SELV på sykehuset; med tårer, mørke poser under øynene og bustete hår, og skrevet ærlig om sin egen redsel og avmakt. Moren kunne ha omtalt barnet som "mitt barn" (uten identitet) og fortalt generelt om at "nå går det ikke bra" (istedenfor "tarmbakterier som kan føre til organsvikt"). De nærmeste hadde selvsagt visst hvem dette barnet var, men fremmede mennesker som kanskje skal forholde seg til dette mennesket en gang i fremtiden hadde ikke hatt mulighet til å google seg frem til endeløse mengder privat informasjon om vedkommende. Jeg er overbevist om at også denne vinklingen hadde gitt en sliten og fortvilet mor eller far store mengder støtte og oppmuntring.

Nederst i Aftenpostens artikkel er lederen for Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, sitert med at hun mener det er rettighetene til foreldrene som ivaretas i dag, mens det er utydelighet rundt barnets rettigheter. Dette syntes jeg summerer opp hele situasjonen mellom foreldre og barn slik den er på nettet nå. Det vokser opp en hel haug små mennesker nå som før de har mulighet til å finne sin egen identitet har fått fylt det offentlige rom med private historier og iscenesettelser av hvem de er. Dette er ikke greit, og siden det later til at såpass mange foreldre har et bevisstløst forhold til dette bør det snarest komme (i det minste!) klare retningslinjer for barn rett til privatliv på nett.  

Æsj, får ikke lest pga abonnement. Kan du ikke legge ut imgur? 

Jeg fulgte disse på fb en periode fordi jeg fikk så vondt av denne sinnsyke eksponeringen av ei svært syk og medtatt lita jente. Jeg kan forstå mors behov for støtte, men hva med den stakkar lille jenta som har fått brettet ut absolutt alt av privatliv, det være seg sykdom, medisinering, krangler med kommunen, familiens dårlige økonomi, vennskap (evt mangelen på sådan) osv. Får helt vondt i magen på å tenke på at hun vokser opp med disse foreldrene som ikke klarer å beskytte henne mot omverdenen når hun er så sårbar. Her er det tydeligvis ikke tenkt lenger enn «meg og MINE behov akkurat nå».

[Rosalie]

1 time siden, LunaPuna1 skrev:

Æsj, får ikke lest pga abonnement. Kan du ikke legge ut imgur? 

Jeg fulgte disse på fb en periode fordi jeg fikk så vondt av denne sinnsyke eksponeringen av ei svært syk og medtatt lita jente. Jeg kan forstå mors behov for støtte, men hva med den stakkar lille jenta som har fått brettet ut absolutt alt av privatliv, det være seg sykdom, medisinering, krangler med kommunen, familiens dårlige økonomi, vennskap (evt mangelen på sådan) osv. Får helt vondt i magen på å tenke på at hun vokser opp med disse foreldrene som ikke klarer å beskytte henne mot omverdenen når hun er så sårbar. Her er det tydeligvis ikke tenkt lenger enn «meg og MINE behov akkurat nå».

Ja, dette burde ikke moten gjort. Jeg skjønner behovet hun hadde for å kunne være fortvilet overfor andre samt å få positive tilbakemeldinger og anerkjennelse for at hun hadde det tøft, men hun burde ha opprettet enten en blogg som krevde innlogging for å kunne leses eller en lukket FB-gruppe, hvor kun de aller nærmeste av familie og venner hadde tilgang. 

[Grønt blad]

Leser Aftenposten-artikkelen og blir helt kvalm. Utgangspunktet for artikkelen er en barnesykepleiers masteroppgave som handler om eksponering av syke barn i sosiale medier.

Hun var syv og et halvt år da hun ble syk, og jeg har vist henne bilder og spurt om det er greit. Hun har sett og godkjent det som står på trykk, forteller [moren]. 

Datteren er tolv år nå. I hvilken grad har et barn samtykkekompetanse og evne til å tenke på konsekvenser som kan komme? Selv som (godt) voksen sier mye ja/ok til mine foreldre selv om jeg innerst inne tenker at jeg ikke vil, fordi jeg ikke vil såre dem. Dette gjelder i enda sterkere grad for barn.

......................................................

For drøyt to år siden ble en treminutters YouTube-video klaget inn til Datatilsynet. Et alvorlig sykt barn hadde sterke kramper og ristet mens foreldrene filmet. Klageren mente filmen var utleverende for barnet, men Datatilsynet konkluderte med at videoen var ment som kritikk mot sykehuset fra foreldre i vanskelig situasjon.

 

– Selv om barnet ble kraftig eksponert, mener vi ytringsfriheten i denne saken veide tyngst, og at ansvaret for barnet ligger hos foreldrene, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

Han medgir at Facebook, YouTube og andre sosiale medier utfordrer ytringsfriheten på en ny måte. Datatilsynet vil fremover se nærmere på hvor grensen for foreldres ytringer om barn skal gå.

– Foreldre som legger ut detaljerte opplysninger om barna, tar egentlig fra dem retten til å eie sin egen historie. Barn har en soleklar rett til personvern, sier Thon.

Jeg synes Datatilsynets konklusjon i saken ovenfor, er skremmende. Skal man kritisere sykehuset får man gjøre det på en måte som ikke så grovt utleverer barnets sykehistorie og private, dramatiske opplevelser.

Samtidig ser det ut som direktøren ikke er helt ukritisk, da han innrømmer at foreldre som deler aktivt tar fra barna mulighet til å eie sin egen historie. Det offentliges inngripen i den private sfære er ikke et enkelt område. Hvem skal gripe inn? Og hvordan? Og hvor skal grensen gå? Er det greit med ett bilde? To? Fem? Ti? Er det greit å vise et smilende sykt barn? Et sovende? Har antallet som kan se det, noe å si, og hvor går i så fall grensen for hva som er greit? En åpen profil yrenger ikke bety at mange ser det, og en lukket profil kan ha mange som har tilgang ("venner"). Jeg kan faktisk forstå at man kan vegre seg for å stikke hånda inn i vepsebolet, men samtidig synes jeg det er feigt å ikke en gang løfte fram debatten om barns privatliv, noe f.eks. Barneombudet burde gjøre.

.............................................................

I artikkelen står det også at helsepersonell kan vegre seg for å gå inn på rom der de vet at alt deles på nett.

Sykepleiere kan vegre seg for å informere om prosedyrer og behandling fordi de er redde for å bli feilsitert på bloggen.

Ikke alle ønsker å blir eksponert på nett, men føler det kan være vanskelig å si nei. Noen blir også litt stresset av å bli filmet mens de utfører standardprosedyrer, som gjør at de lettere kan gjøre småfeil (f.eks. stikke to ganger før de treffer blodåre ved blodprøvetaking), og dette går jo dessverre ut over barner. Andre ansatte har igjen opplevd å bli hengt ut på nett, og det får man ikke fjernet. Dette ble mye bedre forklart i artikkelen enn det jeg klarer å gjengi her.

.......................................................

Lederen i Barnesykepleierforbundet mener at helsesektoren har en «naiv innstilling til billedbruk av barn på sykehus. Foreldrenes rettigheter ivaretas, mens det er uryddighet rundt barnas rettigheter.

Jeg er så enig så enig. Dessverre.

.........................................................

Barnekreftforeningen forteller at de har laget et brev til sine medlemmer som heter Publisering av bilder av barn på internett, og de mener at flere har moderert seg som følge av dette.

.........................................................

Aftenposten skal ha ros for å løfte fram en så vanskelig problematikk. Foreldre som deler er i livskrise, og det å dele kan gjøre at de klarer å henge sammen, få krefter og også klarer å gi masse til barnet sitt. (Dette trekker også fram i artikkelen.) Foreldrene er også en sårbar gruppe, og jeg synes journalistene har gjort en grundig jobb og de er varsomme i språket, noe som er viktig og riktig.

 

Hele artikkelen: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Mamma-Ida-Simonsen--Vi-valgte-apenhet-fra-dag-n-Blogging_-egen-Facebook-side-og-brev-til-alle-pa-Angelicas-skole-622336b.html 

Endret 16. juni 2017 av Grønt blad

[Femilie]

Takk for at du deler, Grønt Blad. En veldig viktig artikkel! 

[Safiye]

Tråden er ryddet for innlegg med tekst med opphavsrett.

- Pavilion, mod

[Gjest CecilieX]

Etikken og jussen i disse sakene er veldig interessante, men i dag blir jeg sittende å tenke på barna som må konkurrere med mobiltelefonen for å få oppmerksomhet. Man kan se hvordan bloggere konstant jager etter neste innlegg, bare det å ha et måltid mens maten er varm kan være en utfordring fordi "kameraet spiser først". Så hvordan er det å være syk og ha foreldre som også har fokus på hvordan de kan lage innlegg på SoMe. Altså, hjertet mitt blør. Artikkelen forteller om foreldre som er på mobiltelefon med oppdateringer nesten umiddelbart etter triste beskjeder. Jo verre de er, jo flere bilder. 

Alle som har tatt sine steg ut på SoMe vet hvordan man kan bli besatt av det. Av likes og kommentarer, av å måtte sjekke. Men når foreldre bruker barnas sykdom for å få oppmerksomhet rundt egen person, da har det passert en grense for lenge siden. Man er ute etter sympati, etter oppmerksomhet etter å være interessant, og man bruker barnet sitt, som allerede er sårbart, for å få det. 

Det eneste lyspunktet jeg ser i artikkelen er Datatilsynet som er i ferd med å gå inn i problematikken og "se nærmere på hvor grensen for foreldrenes ytring om barn skal gå" 

[LunaPuna1]

Tusen takk for tekst, Grønt Blad 😀

[Gjest Varma]

En bloggeier som har slettet gamle bloggen sin, og har nå bloggen på "egen" plattform har i går kveld tatt steget fullt ut , når det gjelder ansvarsfraskrivelse og mangel på innsikt. Her har mindreårige blitt fortalt om hets på nettet, og voksne har da  brukt fredagskvelden til å snappe om hetsen på KG mens barn har hatt fredagskos med is og tv, rett ved siden av. Dette har blitt rettferdiggjort med at barn skal lære at nettmobbing ikke er greit, jeg opplever det som manglende skjerming av barna . Trist og tragisk og et godt eksempel på hvorfor voksne ikke bør kunne skyve barna foran seg, når det gjelder idiotisk oppførsel.

[Grønt blad]

Aftenposten har i dag en artikkel om bloggernes deling av barn. Flere eksperter uttaler seg kritisk til ekponeringen av de små. De mener også at mange av barna som er utlevert, kommer til å være sure og bitte på foreldrene, men at det ikke er sikkert vi vil se så mange søksmål. 

Det virker også som Datatilsynet jobber mer med dette. Direktør i Datatilsynet forteller at de vil gå inn i saker fremover for å se hvor grensen skal gå når det gjelder deling av barn på sosiale medier. Barns manglende evne til å ytre seg vil bli mer vektlagt .

Absolutt leseverdig! Saken kan leses her: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hun-spar-brak-nar-bloggerbarna-blir-voksne-622527b.html