Bloggerbarna

[Gjest Blondie65]

Jeg har fulgt noen Facebook sider som omhandler familier med barn med sykdom og noen ganger død.

Jeg tror at for noen er det å "snakke med andre" via Facebook terapeutisk for foreldrene. Det er veldig varierende hvor eksponert barnet blir, da det er veldig forskjell på hvor nøye foreldrene er. En bestemt er svært flink: da barnet var yngre var det sjelden bilde, mens må som barnet er eldre dukker det opp et bilde i ny og ne. Alltid langt fra,, bakfra aldri i sykeseng eller lignende. Det hender at det skrives om barnets reaksjon på behandling (gråt, angst, osv) men det er da aldri bilde. 

Jeg synes det er fint å se at det går an å balansere dette.

[MissLucy]

1 time siden, Blondie65 skrev:

Jeg har fulgt noen Facebook sider som omhandler familier med barn med sykdom og noen ganger død.

Jeg tror at for noen er det å "snakke med andre" via Facebook terapeutisk for foreldrene. Det er veldig varierende hvor eksponert barnet blir, da det er veldig forskjell på hvor nøye foreldrene er. En bestemt er svært flink: da barnet var yngre var det sjelden bilde, mens må som barnet er eldre dukker det opp et bilde i ny og ne. Alltid langt fra,, bakfra aldri i sykeseng eller lignende. Det hender at det skrives om barnets reaksjon på behandling (gråt, angst, osv) men det er da aldri bilde. 

Jeg synes det er fint å se at det går an å balansere dette.

ja, helt enig. Jeg har og sett endel tilfeller der alvorlig syke barn har blitt eksponert på en måte som var mer utleverende enn det som kanskje var strengt nødvendig, men det er ikke for meg å vurdere eller kritisere det. Som du sier, det kan være terapeutisk for foreldrene, barnet kan ha interesse av at andre vet hvordan h*n har det, det kan være en måte å holde familie og venner oppdatert, holde kontakt, komme i kontakt med andre i samme situasjon - de kan ha tusen gode grunner. 

Jeg holder de bloggene helt utenfor når jeg snakker om bloggerbarn. 

Endret 9. september 2016 av Amafalathiel

[Gjest Sugemerke]

Småskalabloggerne er i harnisk på Facebook nå. Små barn dør av sykdom og traumer, og så skal folk bry seg om at de legger ut bilder av barna deres på nett??! 

Jeg blir så utrolig oppgitt. Sultne barn i Afrika-argumentet er for det første ikke relevant i en hver sak, og det begynner å bli litt tynnslitt, og for det andre klarer de fleste ha to tanker i hodet på en gang. 

Jeg tror det er viktig at småskalabloggerne også blir husket i denne debatten, og ikke bare de store. Alle barn har rett til privatliv. Om mor har 70000 lesere eller 200 er ikke relevant. 

[Roadrunner]

Søkte litt og fant denne:

https://frularsenblog.wordpress.com/2016/09/09/barn-blir-lemlestet-drept-og-mishandlet-mens-vi-klager-over-mammabloggere-som-har-det-rent-og-pent-nar-de-poster-bilder-av-barna/

Så kort oppsummert skal vi ikke bry oss om bloggerbarna eller andre trivielle ting fordi det alltid er noen som lider mer...?

Endret 9. september 2016 av Roadrunner

[pøbelsara]

22 minutter siden, Roadrunner skrev:

Søkte litt og fant denne:

https://frularsenblog.wordpress.com/2016/09/09/barn-blir-lemlestet-drept-og-mishandlet-mens-vi-klager-over-mammabloggere-som-har-det-rent-og-pent-nar-de-poster-bilder-av-barna/

Friogbevaremegvel. For det er jo ikke mulig å ha to tanker i hodet samtidig. 

[¤flicka¤]

Jeg er glad for at Fru Larsen kaster lys over de stakkars barna i Afrika i bloggen sin. Nei vent, hun skriver om barna sine, slanking, vondt i magen, brødbaking, mer om barna sine, hvilken som er den beste barnevognen og enda litt mer om barna sine. Ikke mye drap og lemlestelse å spore til å være så utrolig samfunnsengasjert.

[Rosalie]

Jeg blir helt matt, jeg.

[Gjest CecilieX]

5 timer siden, Amafalathiel skrev:

ja, helt enig. Jeg har og sett endel tilfeller der alvorlig syke barn har blitt eksponert på en måte som var mer utleverende enn det som kanskje var strengt nødvendig, men det er ikke for meg å vurdere eller kritisere det. Som du sier, det kan være terapeutisk for foreldrene, barnet kan ha interesse av at andre vet hvordan h*n har det, det kan være en måte å holde familie og venner oppdatert, holde kontakt, komme i kontakt med andre i samme situasjon - de kan ha tusen gode grunner. 

Jeg holder de bloggene helt utenfor når jeg snakker om bloggerbarn. 

Jeg tenker nei også i disse tilfellene, tror jeg. Det går ikke an å skille mellom de syke barna, og de friske barna. Jeg skjønner at det er vanskelig å kritisere noen som allerede har voldsomme byrder å bære, men jeg kan ikke se at disse foreldrenes behov for terapi skal trumfe prinsippet om rett til privatliv for barna. Barna igjen har like liten samtykkekompetanse som friske barn. Hvem vet hva de vil føle om 10 år. Kanskje vil de ikke ha problemer med dette, kanskje ønsker de å være vanlige barn og ikke la sykdommen forfølge dem inn i voksenlivet. De er jo ikke sykdommen sin. Dokumentere for fremtiden kan man jo gjøre uten at andre må lese det. 

Det kan være at hensikten er aldri så god, at de skriver for å hjelpe andre, men det edle motivet som feks ligger i å hjelpe andre med det man skriver trumfer ikke barnets rett til å eie sin egen historie. Setter du dette i perspektiv med de bloggerne som ikke har annet motiv enn å tjene penger så havner deres valg utenfor min målestokk på hvor grensa går. 

Du skriver godt @Amafalathiel om hvordan du selv har opplevd å utvikle deg i forhold til en mer restriktiv linje ut fra hva man leser og ser. For meg var dette innlegget en katalysator for å helle enda mer mot en prinsippielle holdning i forhold til eksponering av barn. Takk for hjelpen😀

ikke les meg som en som mener at du tenker feil, for jeg leser innlegget ditt som om du debatterer med deg selv uten å ha trukket en konklusjon. Jeg ser at jeg fremstår som litt sint, beklager det, jeg er bare lei av selvrettferdige bloggere som ikke kan se problemet, og som i alle fall ikke har perspektivet til barna.

[Donpedro]

Jeg synesw norsk barnevern bør bry seg mindre om barn som bor hos foreldre som er dårlige omsorgspersoner. Fattige barn i andre land må gifte seg når de er 10 år og får ikke gå på skole en gang. Klær har de heller ikke.

 

*ironi*

Endret 9. september 2016 av Donpedro

[Gjest Blondie65]

"Fattige barn i Sfrika" argumentet kan brukes til alt. 

Dermed er det ikke et argument.

Jeg synes det er greit å være uenig, men at andre har det verre minner om argumentet "jammen, alle andre får lov". Vi vet hva svaret er der og det er det samme her: vi sammenligner oss med oss selv. I dag kjempet vi en kamp for vern av barns privatliv, og det at andre har verte problemer er tema for en annen debatt. 

Jeg savner argumenter for hvorfor det ikke er viktig å verne barns privatliv. Ville de synes det var greit å bli "dokumentert" selv på do, når de er lei seg, når de sover osv? Er det "reality show" som har avstumpet oss når det gjelder den private sfære?

[Ultiva]

7 timer siden, Donpedro skrev:

Jeg synesw norsk barnevern bør bry seg mindre om barn som bor hos foreldre som er dårlige omsorgspersoner. Fattige barn i andre land må gifte seg når de er 10 år og får ikke gå på skole en gang. Klær har de heller ikke.

 

*ironi*

Jeg syns ikke vi skal bry oss om kvinner som blir voldtatt her til lands, fordi i enkelte andre land så praktiseres enkebrenning og mutilerende omskjæring, og det er jo mye verre.

*ironi*

Det er tragisk at slike utsagn fremdeles tolkes som argumenter av enkelte. Jeg har lest en del av de kritiske reaksjonene etter Kadras utspill, og ikke ètt av dem klarer å fokusere på det Kadra faktisk skriver om. Det snakkes heller om at fattige barn i Afrika har det verre, eller om viktigheten av å vise frem baksidene ved det å få barn (som f eks fødselsdepresjon). Mors eksponeringsbehov dras frem mens barnas rettigheter og valgmuligheter ikke nevnes med et eneste ord. Her går det i mors behov, mors behov og mors behov. Disse kritiske etterspillene beviser jo akkurat det Kadra skriver; at her er det mors/fars behov som oppfylles, mens barna ikke ofres en eneste tanke.

Edit: og det går veldig fint an å skildre baksidene ved det å få barn uten å utlevere hele privatlivet og å vise mengder av gjenkjennende bilder av barna. Eventuelt, som jeg selv gjorde når jeg fikk fødselsdepresjon; fortelle det til helsesøster/fastlege og få kvalifisert hjelp og avlastning.

Endret 9. september 2016 av Ultiva

[Ultiva]

Noe som også er sannsynlig, er at bloggerbarna ikke kommer til å vokse opp med samme enorme eksponerings/blottleggingsbehov som sine bloggerforeldre. Det er tross alt uvanlig å være komfortabel med å dele alt fra sexstillinger og vannlatingsmønster med hele Norges land. Når man er en privat person med grenser for intimitet og utlevering, så passer det ekstremt dårlig at hele ens liv helt fra unnfangelsen i livmoren ligger gjennomdokumentert på internett med både tusenvis av bilder og beskrivelser. Senskader vet vi ikke noe om ennå (selv om fall fra stjernehimmelen har vist seg å være svært brutalt for mange voksne barnestjerner), men kjernen i det hele er jo nettopp barnas rett til privatliv og rett til å skape sin egen identitet. Dette er udiskutable rettigheter som er nedfelt i Barnekonvensjonen. Jeg syns det er tragisk at VG trykker kritiske røster mot Kadras utspill når disse røstene bommer så totalt på poenget med det Kadra skriver. Det er rett og slett totalt skivebom og jeg får lyst til å rive meg i håret. Tør vi virkelig ikke å la stemmer som Kadra få slippe gjennom, og hvorfor ikke? Har vi så enorme behov for likes og bekreftelse på sosiale medier at vi driter i våre barns rettigheter? Det virker hvert fall sånn.

[Valetta]

8 timer siden, CecilieX skrev:

Jeg tenker nei også i disse tilfellene, tror jeg. Det går ikke an å skille mellom de syke barna, og de friske barna. Jeg skjønner at det er vanskelig å kritisere noen som allerede har voldsomme byrder å bære, men jeg kan ikke se at disse foreldrenes behov for terapi skal trumfe prinsippet om rett til privatliv for barna. Barna igjen har like liten samtykkekompetanse som friske barn. Hvem vet hva de vil føle om 10 år. Kanskje vil de ikke ha problemer med dette, kanskje ønsker de å være vanlige barn og ikke la sykdommen forfølge dem inn i voksenlivet. De er jo ikke sykdommen sin. Dokumentere for fremtiden kan man jo gjøre uten at andre må lese det. 

Det kan være at hensikten er aldri så god, at de skriver for å hjelpe andre, men det edle motivet som feks ligger i å hjelpe andre med det man skriver trumfer ikke barnets rett til å eie sin egen historie. Setter du dette i perspektiv med de bloggerne som ikke har annet motiv enn å tjene penger så havner deres valg utenfor min målestokk på hvor grensa går. 

Du skriver godt @Amafalathiel om hvordan du selv har opplevd å utvikle deg i forhold til en mer restriktiv linje ut fra hva man leser og ser. For meg var dette innlegget en katalysator for å helle enda mer mot en prinsippielle holdning i forhold til eksponering av barn. Takk for hjelpen😀

ikke les meg som en som mener at du tenker feil, for jeg leser innlegget ditt som om du debatterer med deg selv uten å ha trukket en konklusjon. Jeg ser at jeg fremstår som litt sint, beklager det, jeg er bare lei av selvrettferdige bloggere som ikke kan se problemet, og som i alle fall ikke har perspektivet til barna.

Er så hjertens enig. Et utrolig bra innlegg!!! Det er som du sier vanskelig å skulle "kritisere" foreldre i en så sårbar situasjon. Men syke barn har jo også rett til privatliv. Og det er jo FORELDRENES behov som dekkes av denne eksponeringen. At det kan være terapeutisk - helt sikkert!! Men det finnes mange måter å få hjelp på som ikke innebærer klikk, likes og hjerter. Støtteforeninger, psykologer ++++

Jeg har aldri likt eksponering av barn verken på den ene eller andre måten. Vet om ei som skrev en blogg om sin syke sønn i flere år..fra han var nyfødt til 3-4 år. ALT ble dokumentert. Kontroller, inngrep, nedturer, oppturer.....Vil han synes noe om at dette ligger på nettet til evig tid når han blir eldre?? Vil sykdommen bli brukt "mot han" ? Det vet ingen. Men tviler sterkt på at moren hans tenkte så grundig igjennom disse spm underveis.

[MissLucy]

16 minutter siden, Ultiva skrev:

 Jeg syns det er tragisk at VG trykker kritiske røster mot Kadras utspill når disse røstene bommer så totalt på poenget med det Kadra skriver. Det er rett og slett totalt skivebom og jeg får lyst til å rive meg i håret. Tør vi virkelig ikke å la stemmer som Kadra få slippe gjennom, og hvorfor ikke? Har vi så enorme behov for likes og bekreftelse på sosiale medier at vi driter i våre barns rettigheter? Det virker hvert fall sånn.

Det som er veldig problematisk med den bloggeren VG lar komme til orde her er at hun vanligvis fremstår som fornuftens og hverdagens avbalanserte stemme i mammabloggeruniverset, og har høy troverdighet på grunn av det, og de alvorlige temaene hun tidligere har tatt opp. Men i denne saken er hun på bærtur.

Det er selvfølgelig på sin plass at VG ber om en kommentar fra en mammablogger. Men de har jo ikke snakket med henne, stilt noen kritiske spørsmål, prøvd å pense henne inn på rett spor når hun legger i vei om et helt annet tema enn det Kadra tar opp. De bare trykker blogginnlegget hennes helt ukritisk. Skivebom av mammabloggeren, og slett arbeid fra VG med. Blir så oppgitt.

Jeg ser i kommentarfeltet til Kadras innlegg at hun får støtte fra de fleste, mens Marte Frimann Anda (i kommentarfeltet på bloggen) derimot får mange kommentarer som peker på at hun ikke adresserer det problemet Kadra tar opp, men later til å gå i forsvarposisjon istedet. Det er jo alltids noe.

Eta: En av de virkelig gode kommentarene til Andas innlegg i VG:  "Helt klart en bevisst misforståelse, og slik jeg ser det et forsøk på å styre debatten bort fra Kadra Yusufs hovedpoeng. Som altså er at vi nå har en gruppe mennesker her i landet - Frimand-Amda inkludert - som har gjort sine barns barndom til et produkt. "

Interessant også at det er flest menn som kommenterer,og de er jevnt over enige med Kadra

Endret 9. september 2016 av Amafalathiel

[¤flicka¤]

Det er mulig jeg blir både hengt og skutt av det jeg skal si nå: jeg synes en del av disse anti-mamma-bloggerne går litt for langt.

På samme måte som det nok antagelig ikke er kult å være barn av en rosablogger som har delt alt fra omgangssyke til fotballtrening, så er det kanskje ikke kult å være barn av en anti-mamma-blogger som har brukt åresvis på å skildre hvor slitsom mammarollen er? For all del, jeg er IKKE en perfekt mor. Jeg roter, jeg glemmer, jeg drikker rødvin om kvelden mens jeg angrer på hvor sint jeg ble tidligere samme dag, men jeg prøver å holde disse følelsene i en del av livet hvor barnet ikke er. Jeg kan diskutere på KG og med venner, men det blir lenge til jeg forteller sønnen min at jeg av og til kunne tenke meg å pælme ham ut av nærmeste vindu.

Jeg vet ikke, det er selvfølgelig kjempefint at man kan dele erfaringer, men...det er noe i meg som håper at barna deres aldri leser det som blir skrevet om dem. Iallefall ikke før de er voksne selv.

[MissLucy]

27 minutter siden, ¤flicka¤ skrev:

Det er mulig jeg blir både hengt og skutt av det jeg skal si nå: jeg synes en del av disse anti-mamma-bloggerne går litt for langt.

På samme måte som det nok antagelig ikke er kult å være barn av en rosablogger som har delt alt fra omgangssyke til fotballtrening, så er det kanskje ikke kult å være barn av en anti-mamma-blogger som har brukt åresvis på å skildre hvor slitsom mammarollen er? For all del, jeg er IKKE en perfekt mor. Jeg roter, jeg glemmer, jeg drikker rødvin om kvelden mens jeg angrer på hvor sint jeg ble tidligere samme dag, men jeg prøver å holde disse følelsene i en del av livet hvor barnet ikke er. Jeg kan diskutere på KG og med venner, men det blir lenge til jeg forteller sønnen min at jeg av og til kunne tenke meg å pælme ham ut av nærmeste vindu.

Jeg vet ikke, det er selvfølgelig kjempefint at man kan dele erfaringer, men...det er noe i meg som håper at barna deres aldri leser det som blir skrevet om dem. Iallefall ikke før de er voksne selv.

vokse opp med at mor har gjort det til levebrød å skrive blogg og bøker om "baksiden ved mammarollen" som de kaller det...nei, du har rett, det kan ikke være mye bedre enn å vokse opp med den mammaen som lar barna posere med barberhøvler for å tjene penger.

Nok engang er problemet med "antimammabloggerne" at de fremstår som en fornuftig motvekt til "mammapolitiet", og slipper unna med å  holde denne "baksiden" og motvekten opp som et skjold mot kritikk. Når det kommer til langtidseffekten på  egne barn er de akkurat like døve for motforestillinger som de største rosamammabloggerne. De  kan gjemme seg bak at de anonymiserer barna ved å gi dem kallenavn og ikke viser navnet deres på bloggen, men det hjelper svært lite når mor og far står frem med fullt navn og bosted, og budskapet deres i all hovedsak fokuserer på det vanskelige,  ispedd en solid dose humble brags om hvor avslappa de er når barna henger i taklampa, og om hvor flinke de er til å fokusere på de ekte verdiene.

Det er to hederlige unntak, som jeg gjerne vil trekke frem, og det er Mammadamen og Pias verden. De skriver godt og interessant om foreldrerolle og livet med barn uten å bli private, og uten å eksponere egne barn på en utilbørlig måte. 

 

Endret 9. september 2016 av Amafalathiel

[¤flicka¤]

5 minutter siden, Amafalathiel skrev:

Det er to hederlige unntak, som jeg gjerne vil trekke frem, og det er Mammadamen og Pias verden. De skriver godt og interessant om foreldrerolle og livet med barn uten å bli private, og uten å eksponere egne barn på en utilbørlig måte. 

 

Ja, det er viktig å presisere: det finnes de som greier det. Men det er en hårfin balanse, og min erfaring er at de fleste tipper i en eller annen retning før eller siden. Men det er kanskje bare sånn det er når bloggingen blir en så stor del av livet, og for mange en jobb og et levebrød. De må fornye seg og hele tiden sprenge grenser for å holde på leserne. Trist, egentlig.

[Ultiva]

10 timer siden, ¤flicka¤ skrev:

Det er mulig jeg blir både hengt og skutt av det jeg skal si nå: jeg synes en del av disse anti-mamma-bloggerne går litt for langt.

På samme måte som det nok antagelig ikke er kult å være barn av en rosablogger som har delt alt fra omgangssyke til fotballtrening, så er det kanskje ikke kult å være barn av en anti-mamma-blogger som har brukt åresvis på å skildre hvor slitsom mammarollen er? For all del, jeg er IKKE en perfekt mor. Jeg roter, jeg glemmer, jeg drikker rødvin om kvelden mens jeg angrer på hvor sint jeg ble tidligere samme dag, men jeg prøver å holde disse følelsene i en del av livet hvor barnet ikke er. Jeg kan diskutere på KG og med venner, men det blir lenge til jeg forteller sønnen min at jeg av og til kunne tenke meg å pælme ham ut av nærmeste vindu.

Jeg vet ikke, det er selvfølgelig kjempefint at man kan dele erfaringer, men...det er noe i meg som håper at barna deres aldri leser det som blir skrevet om dem. Iallefall ikke før de er voksne selv.

Det går fint an å skrive en blogg om skyggesidene ved småbarnslivet uten å avsløre egen identitet. "Antimammabloggene" kan gjemme seg så mye de vil bak argumenter som "vi trenger en motvekt til de perfekte rosamammabloggerne" og "jeg trenger å skrive denne bloggen som terapi mot fødselsdepresjonen min".  Men målet helliger ikke midlene i denne sammenhengen. De er like ille som rosabloggerne når det gjelder å utlevere sine barns privatliv. De fremstiller også barna i et langt mindre gunstig lys ved å fokusere på realisme fremfor idealisme.

JA, vi trenger en motvekt til det urealistiske glansbildet som disse rosamammabloggerne skaper. Men vi er like ille når denne motvekten skapes ved å blottlegge og henge ut våre egne barn!

[Friluftsdame]

Når umyndige blir mammas eneste inntektskilde..

Jeg har ikke god oversikt over mammablogg-bransjen, om man kan kalle den det. Jeg har vel stort sett kun fulgt en; MtM. Så har jeg og fulgt en interiørblogg - VP/CØ, som nå er blitt en forferdelig mammablogg der en nyfødt eksponeres ukritisk. 

Disse to er forskjellige, men felles for begge er at "åpenheten" er grenseløs. Hvordan de eksponerer tredjeparter, det være seg voksne eller umyndige, virker ikke å være med i vurderinger som tas. Jeg synes riktignok at MtM fremstår mer veloverveid i det hun gjør. Men allikevel som reinspikka business. 

Et annet fellestrekk for disse to, er at de har konflikter rundt seg og har hatt det de siste årene. Store omveltninger og tøffe valg, og en omgangskrets som er mer eller mindre byttet ut. Drama.

Alt dette er helt eller delvis eksponert på bloggene. Og de mindreårige har vært en del av bildet. Grunntonen er imidlertid å tjene penger på en blogg som eksponerer drama, og bilder av mindreårige.

Det er ikke kritikkverdig å ha en blogg og diskutere vanskelige ting i livet, synes jeg. Det kritikkverdige er å eksponere mindreårige og tredjeparter som ikke kan sette sine egne grenser når man gjør dette. Og å gjøre det til sin inntektskilde. De som uten å kunne bestemme selv blir dratt inn i et sånt inntektsgrunnlag, må føle seg tråkket på og maktesløse. Den som er blogger og lever av dette, må ha tunge tanker om hva jeg skal leve av når blogginntekten forsvinner.. 

[Gjest Cement]

*

Endret 19. oktober 2016 av Capri
Rettet skrivefeil