Svindlere på Finn

[AnonymBruker]

Har du blitt svindlet på Finn.no? Hva kjøpte du og gjorde du noe med saken? Selv ble jeg lurt når jeg kjøpte en veske for noen år siden. Sure penger å miste, men jeg lærte hvertfall noe av det. 

Anonymkode: 5fc39...67a

[Zienna]

Jeg ble grundig svindlet.  Betalte 1700 kr. for et par skoletter.  De kom ikke, og jeg skrev mail. Veldig rart, skrev svindler, hun skulle sjekke med posten.  Jeg ba om opplysninger om forsendelsen, ville sjekke selv.  Ikke svar. 

Kontaktet finn.no. Svindler hadde jo en profil/konto der, og annonsen lå der enda.  Fikk opplyst at de hadde fått flere henvendelser som var blitt lurt gjennom samme annonse.  Men de kunne ikke gjøre noe, ikke sperre annonsen heller.  

Ringte politiet for å anmelde.  Fikk beskjed om at jeg måtte møte opp på politistasjonen.  Nei tenk, jeg hadde fått nok.  Gadd virkelig ikke å bruke arbeidstiden min på dette. 

Naiv var jeg, men synd jeg ikke klarte å forhindre at andre ble svindlet også.

[amadine]

7 timer siden, Zienna skrev:

Jeg ble grundig svindlet.  Betalte 1700 kr. for et par skoletter.  De kom ikke, og jeg skrev mail. Veldig rart, skrev svindler, hun skulle sjekke med posten.  Jeg ba om opplysninger om forsendelsen, ville sjekke selv.  Ikke svar. 

Kontaktet finn.no. Svindler hadde jo en profil/konto der, og annonsen lå der enda.  Fikk opplyst at de hadde fått flere henvendelser som var blitt lurt gjennom samme annonse.  Men de kunne ikke gjøre noe, ikke sperre annonsen heller.  

Ringte politiet for å anmelde.  Fikk beskjed om at jeg måtte møte opp på politistasjonen.  Nei tenk, jeg hadde fått nok.  Gadd virkelig ikke å bruke arbeidstiden min på dette. 

Naiv var jeg, men synd jeg ikke klarte å forhindre at andre ble svindlet også.

Er det lenge siden det her skjedde? 

[AnonymBruker]

Jeg kjøpte noen Magnor-skåler. Betalte ikke så mye for dem, men i ettertid viser det seg at dette ikke var Magnor. Om selger var bevisst på dette eller ikke, kan jeg ikke si noe om, men det var sure penger å miste

Anonymkode: 19991...bdf

[AnonymBruker]

11 timer siden, Zienna skrev:

Jeg ble grundig svindlet.  Betalte 1700 kr. for et par skoletter.  De kom ikke, og jeg skrev mail. Veldig rart, skrev svindler, hun skulle sjekke med posten.  Jeg ba om opplysninger om forsendelsen, ville sjekke selv.  Ikke svar. 

Kontaktet finn.no. Svindler hadde jo en profil/konto der, og annonsen lå der enda.  Fikk opplyst at de hadde fått flere henvendelser som var blitt lurt gjennom samme annonse.  Men de kunne ikke gjøre noe, ikke sperre annonsen heller.  

Ringte politiet for å anmelde.  Fikk beskjed om at jeg måtte møte opp på politistasjonen.  Nei tenk, jeg hadde fått nok.  Gadd virkelig ikke å bruke arbeidstiden min på dette. 

Naiv var jeg, men synd jeg ikke klarte å forhindre at andre ble svindlet også.

Det er jo helt på trynet. Jeg har meldt et par annonser til Finn og de slettet dem

Anonymkode: 19991...bdf

[AnonymBruker]

Jeg ble muligens svindlet, men er ikke 100% sikker på det. Kjøpte noe og jeg valgte å ikke betale for sporing, dumme meg!  Den kom hvert fall ikke frem i posten.. Og det er jo ingen sporing på vanlig post, så det blir jo ord mot ord. Så betal alltid for sporing hvis verdien er såpass høy at du ikke har råd til å miste det! 

Anonymkode: 7cbcf...a95

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble muligens svindlet, men er ikke 100% sikker på det. Kjøpte noe og jeg valgte å ikke betale for sporing, dumme meg!  Den kom hvert fall ikke frem i posten.. Og det er jo ingen sporing på vanlig post, så det blir jo ord mot ord. Så betal alltid for sporing hvis verdien er såpass høy at du ikke har råd til å miste det! 

Anonymkode: 7cbcf...a95

Det samme skjedde meg. Kjøpte en vare for 600kr og ønsket ikke at pakken skulle sendes med sporing. Pakken kom aldri frem. Surt, men får skylde meg selv. 

Anonymkode: 5fc39...67a

[Million]

Jeg har blitt forsøkt svindlet på Finn, men tok ikke agnet og slapp unna.

For et år eller to siden skulle jeg selge en diger eske (veide noen kg) fyllt med hobbyrelaterte saker. Averterte dette til salgs på Finn, for en pris som var helt latterlig lav. Verdien av innholdet i esken var mange ganger salgssummen. Tror det var snakk om et tusen kroner for hele den store kassen som jeg ba om i annonsen. Fikk da etter en tid en henvendelse via Finns meldingssystem fra en som kalte seg "Kåre Evensen" eller noe lignende.

Han utga seg for å være gift med en kvinne som drev denne hobbyen, og han ville gjerne kjøpe hele esken og gi den til sin kone. Han navnga kona i en setning. Siden jeg hadde skrevet i annonsen at det kun ville sendes mot forskuddsbetaling og dekning av porto, så ba han i meldingen sin om å få kontonummeret mitt. Jeg oppga kontonummeret som jeg bruker til regninger, og ikke har kort på.

Like etter fikk jeg en melding der det sto "Nå har jeg betalt. Du har vel pengene i morgen".

Fornøyd teipet jeg esken omhyggelig igjen og gjorde den klar, så gikk jeg inn på postens nettsider og tenkte jeg skulle gjøre klar adresseringslappen med frankering (sporingslapp) for sending dagen etter. Det kostet rundt 150,- kroner, men jeg stoppet opp litt akkurat før jeg skulle til å betale for dette. Jeg tenkte å gjøre et unntak fra mine vanlige regler, som var å vente med alt til pengene faktisk er på konto. Men så begynte jeg å tenke.... Legge ut 150 kr for penger jeg bare er lovet overført av en vilt fremmed....? Nei, jeg ombestemte meg, og tenkte at jeg for sikkerhets skyld venter med å betale for den frankerte adresseringslappen til pengene er kommet inn. Pakken hadde jeg uansett aldri sendt før pengene var på konto, det er et prinsipp jeg har.

Dagen etter opprant, og jeg sjekket konto. Ikke noe penger. Dagen etter der igjen? Fremdeles ikke noe penger. Etter fire dager uten penger, var det jo åpenbart at det var et svindelforsøk. Han håpet jeg skulle sende esken mot at han sa at "Pengene er overført". Det gjorde  jeg ikke, og begynte å undersøke litt. Navnet på kona hans var lett å finne på Facebook. Der sto det at hun var i forhold med en helt annen navngitt person, slett ikke denne "Kåre". Hun bodde i riktig by, som "Kåre" hadde oppgitt adressen til. Da jeg søkte på adressen på Gulesider.no i telefonkatalogen, kom denne dama og samboeren hennes opp. Da var det jo soleklart at "Kåre"var et falskt navn, og at en av de to jeg fant på adressen, hadde prøvd å svindle meg. Kanskje det var dama selv, for hobbyartiklene jeg solgte, er nesten utelukkende brukt av kvinner, og jeg ser ikke for meg at en mann sitter og leter frem noe sånt på Finn.

Uansett ble jeg forbannet, og skrev en lengre melding på Finn til denne svindleren, der jeg sa akkurat hva jeg mente og at jeg hadde skjønt det var svindel før jeg sendte fra meg noen varer. Jeg fikk selvfølgelig aldri svar på dette.

Skulle ha rapportert vedkommende til Finn, så profilen kunne blitt stengt, men det tenkte jeg ikke på da.

Det er det  nærmeste jeg har kommet å bli lurt på Finn.no. Bortsett fra alle de som har sagt de skal kjøpe noe, avtalt tid og dag for henting, og så dukker de aldri opp - uten å gi beskjed. Dette er på grensen til lureri.Man gjør en avtale, og da får man holde den, eller si i fra. Jeg hater å sitte og vente på noen som aldri dukker opp. Derfor lar jeg alltid annonsen stå, inntil tingen er fysisk hentet av en kjøper. For det er altfor ofte at de ikke dukker opp, og da må jeg jo bare styre med å lage en ny annonse hvis jeg var så dum  å slette den på grunnlag av en avtale bare.

Endret 22. mars 2016 av Million

[AnonymBruker]

2 timer siden, Million skrev:

Jeg har blitt forsøkt svindlet på Finn, men tok ikke agnet og slapp unna.

For et år eller to siden skulle jeg selge en diger eske (veide noen kg) fyllt med hobbyrelaterte saker. Averterte dette til salgs på Finn, for en pris som var helt latterlig lav. Verdien av innholdet i esken var mange ganger salgssummen. Tror det var snakk om et tusen kroner for hele den store kassen som jeg ba om i annonsen. Fikk da etter en tid en henvendelse via Finns meldingssystem fra en som kalte seg "Kåre Evensen" eller noe lignende.

Han utga seg for å være gift med en kvinne som drev denne hobbyen, og han ville gjerne kjøpe hele esken og gi den til sin kone. Han navnga kona i en setning. Siden jeg hadde skrevet i annonsen at det kun ville sendes mot forskuddsbetaling og dekning av porto, så ba han i meldingen sin om å få kontonummeret mitt. Jeg oppga kontonummeret som jeg bruker til regninger, og ikke har kort på.

Like etter fikk jeg en melding der det sto "Nå har jeg betalt. Du har vel pengene i morgen".

Fornøyd teipet jeg esken omhyggelig igjen og gjorde den klar, så gikk jeg inn på postens nettsider og tenkte jeg skulle gjøre klar adresseringslappen med frankering (sporingslapp) for sending dagen etter. Det kostet rundt 150,- kroner, men jeg stoppet opp litt akkurat før jeg skulle til å betale for dette. Jeg tenkte å gjøre et unntak fra mine vanlige regler, som var å vente med alt til pengene faktisk er på konto. Men så begynte jeg å tenke.... Legge ut 150 kr for penger jeg bare er lovet overført av en vilt fremmed....? Nei, jeg ombestemte meg, og tenkte at jeg for sikkerhets skyld venter med å betale for den frankerte adresseringslappen til pengene er kommet inn. Pakken hadde jeg uansett aldri sendt før pengene var på konto, det er et prinsipp jeg har.

Dagen etter opprant, og jeg sjekket konto. Ikke noe penger. Dagen etter der igjen? Fremdeles ikke noe penger. Etter fire dager uten penger, var det jo åpenbart at det var et svindelforsøk. Han håpet jeg skulle sende esken mot at han sa at "Pengene er overført". Det gjorde  jeg ikke, og begynte å undersøke litt. Navnet på kona hans var lett å finne på Facebook. Der sto det at hun var i forhold med en helt annen navngitt person, slett ikke denne "Kåre". Hun bodde i riktig by, som "Kåre" hadde oppgitt adressen til. Da jeg søkte på adressen på Gulesider.no i telefonkatalogen, kom denne dama og samboeren hennes opp. Da var det jo soleklart at "Kåre"var et falskt navn, og at en av de to jeg fant på adressen, hadde prøvd å svindle meg. Kanskje det var dama selv, for hobbyartiklene jeg solgte, er nesten utelukkende brukt av kvinner, og jeg ser ikke for meg at en mann sitter og leter frem noe sånt på Finn.

Uansett ble jeg forbannet, og skrev en lengre melding på Finn til denne svindleren, der jeg sa akkurat hva jeg mente og at jeg hadde skjønt det var svindel før jeg sendte fra meg noen varer. Jeg fikk selvfølgelig aldri svar på dette.

Skulle ha rapportert vedkommende til Finn, så profilen kunne blitt stengt, men det tenkte jeg ikke på da.

Det er det  nærmeste jeg har kommet å bli lurt på Finn.no. Bortsett fra alle de som har sagt de skal kjøpe noe, avtalt tid og dag for henting, og så dukker de aldri opp - uten å gi beskjed. Dette er på grensen til lureri.Man gjør en avtale, og da får man holde den, eller si i fra. Jeg hater å sitte og vente på noen som aldri dukker opp. Derfor lar jeg alltid annonsen stå, inntil tingen er fysisk hentet av en kjøper. For det er altfor ofte at de ikke dukker opp, og da må jeg jo bare styre med å lage en ny annonse hvis jeg var så dum  å slette den på grunnlag av en avtale bare.

Jeg skjønner ikke at folk tør. Du fikk jo adressen deres. Hva hvis du hadde sendt avgårde pakken og dratt hjem på døra deres og krevd pengene? Er mange rare skruer der ute. 

Anonymkode: 5fc39...67a

[Million]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke at folk tør. Du fikk jo adressen deres. Hva hvis du hadde sendt avgårde pakken og dratt hjem på døra deres og krevd pengene? Er mange rare skruer der ute. 

Anonymkode: 5fc39...67a

Ja, jeg kunne sendt en gjeng karer fra Støttegruppen for Anabole Steroider Brukere på døra deres og krevd varene tilbake eller penga i hånda, for alt de vet :-) De aner jo ikke hvem jeg kjenner eller hvor hevngjerrig jeg ville blitt om jeg ble lurt. Kanskje jeg var sprø, og ville troppe opp med skytevåpen, kjetting med pigger eller kniv, og kaste en hel eske med egg på huset deres i tillegg, og fylle postkassa deres med hundeavføring...! De bodde bare et par timers kjøring unna meg, så det hadde ikke vært umulig å dra dit for å hevne seg for noen.(De så jo adressen min i annonsen, så de må jo ha sett at det var overkommelig kjøreavstand fra meg til dem)

Det er haugevis av ting som kunne skjedd med dem om de valgte ut feil person å lure. Så nei, jeg skjønner heller ikke at de tør. Overhodet ikke. Jeg hadde aldri våget! Ikke hadde jeg hatt samvittighet til å lure noen heller, herregud så smålig og uærlig!

 

Jeg kom på en annen episode der jeg faktisk BLE lurt. Men dette skriver seg tilbake til den gangen man drev kjøp og salg via annonser i papiravisen til Aftenposten. Tidlig nittitall, den gangen tjukk-tv'er var det som fantes. Jeg hadde nettopp flyttet hjemmefra og ville naturligvis ha en tv. Men det var litt dyrt for meg, så jeg trålet annonsene i avisen etter en grei brukt-tv. Fant annonse fra en fyr som solgte brukte tv'er fra dødsbo og lignende, som han reparerte i garasjen hjemme og solgte videre. Tok med meg kjæresten og dro dit, og "fersk i gamet" som jeg var, ba jeg ikke engang om å få teste tv'en på før jeg kjøpte den og dro hjem med den.

Vel hjemme plugget jeg i tv-apparatet, og oppdaget at skjermen hadde et grønnlig skjær, med en tydeligere grønnaktig flekk i øverste venstre hjørne. Jeg bannet for meg selv, men da jeg ringte til fyren som solgte den til meg, avviste han meg blankt, nedlatende og frekk i tonen var han. Jeg kunne ikke få pengene tilbake, nei. Hvis jeg ikke husker feil, sa han "Glem det!" Så jeg tenkte at da må jeg vel leve med den da...! Så kvelden kom og jeg satte meg til for å se tv i sofaen. * POFF * sa det, og så ble skjermet svart og tv'en daua. Da ble jeg sint. Dette ville jeg ikke finne meg i, de pengene skulle jeg ha tilbake!

Jeg ba kjæresten min om hjelp. Han trommet sammen et par kamerater dagen etter. I samlet tropp tok de tre unge mennene med seg tv'en som var gått i stykker og troppet opp på trappa til tv-selgeren. Da han ikke hadde en ung og usikker jente på telefonen,men istedet tre sterke unge menn rett fremfor seg, ble tonen en helt annen. Han tok tilbake tv'en og ga pengene tilbake. De tre karene kom hjem igjen og kunne rapportere om en ganske spak selger.

Jeg kjøpte en annen brukt tv hos en annen selger, og den tv'en funket i flere år, til jeg fikk råd til en bedre en.

Endret 22. mars 2016 av Million

[Zienna]

12 timer siden, amadine skrev:

Er det lenge siden det her skjedde? 

 

12 timer siden, amadine skrev:

Er det lenge siden det her skjedde? 

Vil tro det er et par år siden. Husker navnet var Ninni, og jeg har enda bankkontonummeret liggende på bankkontoen min. 

[Zienna]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke at folk tør. Du fikk jo adressen deres. Hva hvis du hadde sendt avgårde pakken og dratt hjem på døra deres og krevd pengene? Er mange rare skruer der ute. 

Anonymkode: 5fc39...67a

Jeg fikk beskjed fra Finn at de ikke sletter profiler uten at saken er anmeldt til politiet. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Zienna skrev:

Jeg fikk beskjed fra Finn at de ikke sletter profiler uten at saken er anmeldt til politiet. 

Det visste jeg ikke. Trodde det holdt å kun legge frem bevis. Men da er det viktig at folk anmelder. 

Anonymkode: 5fc39...67a

[AnonymBruker]

Den 22. mars 2016 at 17.32, Million skrev:

Ja, jeg kunne sendt en gjeng karer fra Støttegruppen for Anabole Steroider Brukere på døra deres og krevd varene tilbake eller penga i hånda, for alt de vet :-) De aner jo ikke hvem jeg kjenner eller hvor hevngjerrig jeg ville blitt om jeg ble lurt. Kanskje jeg var sprø, og ville troppe opp med skytevåpen, kjetting med pigger eller kniv, og kaste en hel eske med egg på huset deres i tillegg, og fylle postkassa deres med hundeavføring...! De bodde bare et par timers kjøring unna meg, så det hadde ikke vært umulig å dra dit for å hevne seg for noen.(De så jo adressen min i annonsen, så de må jo ha sett at det var overkommelig kjøreavstand fra meg til dem)

Det er haugevis av ting som kunne skjedd med dem om de valgte ut feil person å lure. Så nei, jeg skjønner heller ikke at de tør. Overhodet ikke. Jeg hadde aldri våget! Ikke hadde jeg hatt samvittighet til å lure noen heller, herregud så smålig og uærlig!

 

Jeg kom på en annen episode der jeg faktisk BLE lurt. Men dette skriver seg tilbake til den gangen man drev kjøp og salg via annonser i papiravisen til Aftenposten. Tidlig nittitall, den gangen tjukk-tv'er var det som fantes. Jeg hadde nettopp flyttet hjemmefra og ville naturligvis ha en tv. Men det var litt dyrt for meg, så jeg trålet annonsene i avisen etter en grei brukt-tv. Fant annonse fra en fyr som solgte brukte tv'er fra dødsbo og lignende, som han reparerte i garasjen hjemme og solgte videre. Tok med meg kjæresten og dro dit, og "fersk i gamet" som jeg var, ba jeg ikke engang om å få teste tv'en på før jeg kjøpte den og dro hjem med den.

Vel hjemme plugget jeg i tv-apparatet, og oppdaget at skjermen hadde et grønnlig skjær, med en tydeligere grønnaktig flekk i øverste venstre hjørne. Jeg bannet for meg selv, men da jeg ringte til fyren som solgte den til meg, avviste han meg blankt, nedlatende og frekk i tonen var han. Jeg kunne ikke få pengene tilbake, nei. Hvis jeg ikke husker feil, sa han "Glem det!" Så jeg tenkte at da må jeg vel leve med den da...! Så kvelden kom og jeg satte meg til for å se tv i sofaen. * POFF * sa det, og så ble skjermet svart og tv'en daua. Da ble jeg sint. Dette ville jeg ikke finne meg i, de pengene skulle jeg ha tilbake!

Jeg ba kjæresten min om hjelp. Han trommet sammen et par kamerater dagen etter. I samlet tropp tok de tre unge mennene med seg tv'en som var gått i stykker og troppet opp på trappa til tv-selgeren. Da han ikke hadde en ung og usikker jente på telefonen,men istedet tre sterke unge menn rett fremfor seg, ble tonen en helt annen. Han tok tilbake tv'en og ga pengene tilbake. De tre karene kom hjem igjen og kunne rapportere om en ganske spak selger.

Jeg kjøpte en annen brukt tv hos en annen selger, og den tv'en funket i flere år, til jeg fikk råd til en bedre en.

Godt det ordnet seg for deg med tv'n. Jeg hadde ikke tørt å lurt noen hvis de hadde hatt adressen min eller mulighet for å finne det ut. Brått står det noen på døra. 

Anonymkode: 5fc39...67a

[AnonymBruker]

Jeg ble svindlet for 2000 kr på finn. Skulle kjøpe en telefon og overførte pengene til selger umiddelbart. (Ja jeg var dum og fortjente sikkert å bli svindlet).

Klarte å finne henne på facebook siden hun sa navnet sitt, og annmeldte henne til poltiet.

Anonymkode: 6a010...ec8

[Cc]

Forstår ikke hvordan de klarer å leve med den samvittigheten, resten av livet. Hvis de har no samvittighet. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble svindlet for 2000 kr på finn. Skulle kjøpe en telefon og overførte pengene til selger umiddelbart. (Ja jeg var dum og fortjente sikkert å bli svindlet).

Klarte å finne henne på facebook siden hun sa navnet sitt, og annmeldte henne til poltiet.

Anonymkode: 6a010...ec8

Skjedde det noe mer etter du anmeldte saken? 

Anonymkode: 5fc39...67a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Cc skrev:

Forstår ikke hvordan de klarer å leve med den samvittigheten, resten av livet. Hvis de har no samvittighet. 

Det forstår ikke jeg heller  

Anonymkode: 5fc39...67a

[småsei]

bruk finn.no sin betalingsgaranti uansett om du er selger eller kjøper. 
Du kan bli lurt begge veier. 

Leste i avisen om noen som hadde kjøpt en mobiltelefon og den ble sendt i oppkrav. 
De betalte på posten, men når de kom hjem og åpnet pakken så var det en boks med makrell i tomat inni esken..

Min søster solgte et dyrt kamera når hun studerte fordi hun trengte ekstra penger. 
Hun sendte kameraet i oppkrav men kjøper hentet det aldri så det kom i retur. Å der satt hun igjen med fraktutgiftene..hjalp ikke akkurat for økonomien. 

Endret 24. mars 2016 av småsei

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjedde det noe mer etter du anmeldte saken? 

Anonymkode: 5fc39...67a

Fikk brev i posten om at de har mottatt annmeldelsen og at det kan ta litt tid. Så venter forsatt enda, 10 måneder etterpå...

Anonymkode: 6a010...ec8