Besto ikke praksis (langt innlegg)

[AnonymBruker]

Jeg går første året som barnehagelærer-student, og opplevde min tid i praksis som svært nedlatende. I starten av praksisperioden på 6 uker, var jeg usikker og uviten om alt som skjedde(rutiner osv) i barnehagen, da jeg aldri har jobbet i barnehage før. Men jeg gjorde det jeg skulle til en viss grad, fikk ikke så klare beskjeder av praksislærer så visste ikke alt som skulle gjøres(av å sende inn dokumentasjon), noe som gjorde at jeg hang litt etter.

Midtveisvurderingen kom etter 3 uker, og jeg skulle få beskjeden om jeg besto eller ikke fram til nå. En advarsel på at jeg kunne stryke på sluttevaluering også. Jeg fikk ikke bestått fordi jeg ikke oppfylte praksislærer's krav. Hun sa jeg ikke leverte det jeg skulle, til riktig tid. Jeg hadde ikke gode nok relasjoner til ungene, jeg måtte lære å reflektere over observasjoner jeg har sett, måtte bli flinkere til å snakke med personalet og foreldre, jeg måtte vise at jeg hadde potensiale til å bli en god leder i barnehagen. Allerede første året... Jeg tok dette til meg, og skjerpet meg de 3 siste ukene. Jeg følte forbedringer, noe hun andre studenten jeg var med så, og praksislærer. Jeg utfordret meg selv, jeg tok sjanser og jeg følte meg bedre.

Nå i dag, på sluttevalueringen fikk jeg ikke bestått. Noe som gjorde vondt, da jeg trodde jeg kom til å vippe meg opp til å stå. Praksislærer mente at jeg ikke egner meg som leder enda, og jeg trenger mer tid. Hun sa også at jeg virket usikker og nervøs blant ungene, og at jeg ikke var helt tilstede. Jeg var forsåvidt enig i dette, men jeg hadde utviklet meg og blitt bedre. Noe jeg trodde var bra nok. Dette er vår første praksis, og det skal ikke forventes at vi skal være ferdig utdannet nå. Dette er også ting jeg kan bli bedre på videre i studiet.

Jeg følte meg også utfryst og ikke inkludert på avdelingen av praksislærer. Jeg så at hun var god, snill og hun smilte og spøkte med hun andre studenten, men aldri med meg. Med meg var hun kald og bitter. Noe som forsterket følelsen av dårlig selvtillit, og gjorde meg derav nervøs. I dag på sluttevalueringen sa hun at jeg burde gå til psykolog for å snakke om tankene mine og få litt pause, for å jobbe ett år i barnehage og så ta opp praksis igjen. Noe som er helt uaktuelt for min del, der jeg bare har lyst til å ta opp praksis igjen så fort som mulig, for så å fortsette studiet.

Praksislærer behandlet meg annerledes og brøt meg ned istedenfor å løfte meg opp, og dette gikk utover hverdagen min, og gjorde meg deprimert. Hun ga meg sjeldent noe positive tilbakemeldinger, husker hun kun sa under faktoren "forutsetninger" under en didaktisk plan for aktivitet jeg lagde: "det syns jeg var bra", men uten et smil. Men det løftet humøret mitt litt, av den lille kommentaren hun sa.. Det skal ikke være sånn. Jeg opplevde at min praksislærer hadde for høye krav for en førsteklasse-student. Alle de andre studentvennene mine har sagt at de har så greie og hyggelige praksislærere, som hjelper dem og gir dem skryt og gir tips og råd når det er noe de ikke skjønner.. Det gjorde forsåvidt jeg og, men det er noe annet når jeg KUN får tips og råd og aldri skryt. Da føles det som at jeg gjør alt galt.

Denne praksisperioden, var ment for at vi skulle få et innblikk i hvordan det er å være leder i barnehage. Ikke være ledere allerede nå. Noe som jeg forsto min praksislærer ville jeg skulle være. Det er så urettferdig. Jeg sto på de siste ukene, jeg ga alt for å kanskje klare å stå. Jeg hadde på følelsen at jeg kom til å stå, så vidt. Jeg håpet på at hun skulle se forbedring hos meg. Noe hun sa hun gjorde, men det var ikke bra nok. Jeg vet at det er dette jeg vil jobbe med, jeg vet at dette er yrket for meg. Så ikke kom her og si at jeg burde bytte studie. Det var den praksisplassen som brøt meg ned. Jeg har lyst til å sende inn en klage, men er usikker på om det hjelper. Jeg skal hvertfall ta med meg mine erfaringer fra praksis videre til skolen, så de får greie på dette. Fordi det er ikke meningen at det skal være sånn.

Anonymkode: c785a...fec

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å svare da jeg ikke kjenner deg, og ikke har sett hvordan du er med barna. Men, en ting som slo meg med innlegget ditt er hvor mye alt var praksislærer sin feil og ikke din egen. Det er en felle altfor mange går i, det er så lett å skylde på alle andre, men det hjelper ikke deg.

Når det er sagt, så skal ikke første året være så hardt å komme gjennom som du beskriver, men det virker ikke som du har gjort noe. Du leverte ikke inn planer, observasjoner og lignende til rett tid (eller i det hele tatt?) 
Men snakk med praksis eller studieveilederen på skolen, der kan du nok få god hjelp. 

 

Anonymkode: a9e82...a3f

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, har også opplevd en praksisperiode med en praksisveileder som ikke var helt "god." Har jobbet som pedagogisk leder i 6 år før utdanning, dette er jobber jeg har fått på dispansasjon, uten å søke.

Likevel var det ikke en selvfølge at jeg stod.. ( har bare 1000 foreldresamtaler bak meg, årsplanarbeid, ledelse av foreldremøter, fulgt opp barn med spesielle behov, ppt, bv og det som hører med....

Enkelte praksisveiledere er av en eller annen grunn nedlatende, i stedet for å løfte mennesker gjør de alt for å bryte de ned. At de jobber med barn er for meg en gåte, de burde heller vært utredet.

 

Til ts: ikke gi deg, gå rett til ledelsen og beskriv/skriv ned hvordan denne praksisveilederen brøt deg ned.

Anonymkode: 070ea...d79

[AnonymBruker]

Ps.

Alt skriftlig arbeid skal inn til avtalt til. Planmessig og tid for innlevering går du og praksisveileder gjennom hvertfall den første uken.

Rart det ikke er overholdt?

 

 

For noen år siden (langt mer yngre og uerfaren ) leverte jeg ikke inn det jeg skulle, men bestod praksis for det, med de beste skussmål. Skjønner ikke helt hvordan de bare kan stryke folk på andre grunnlag enn ikke levert inn arbeid. Har sett og erfart så mye "mindre bra" opplegg-men de har likevel bestått..

Virker som det er om å gjøre å bli likt.

Anonymkode: 070ea...d79

[AnonymBruker]

Til HI

Det er slettes ikke alle som passer å jobbe så tett på mennesker. Du har skrevet her inne om dette før ikke sant? Du beskrev da en episode hvor du skulle forsøke å snakke med foreldre men ble stående stum og situasjonen ble oppfattet som klein og rar av andre..

Det er lov å være ny og det er lov å være usikker på rutiner, men  ut fra det jeg leser nå og tidligere virker det som om du ikke er bekvem i sosiale situasjoner i det hele tatt... Man må kunne bygge relasjon med barna fra første dag - det burde være uproblematisk å småsnakke med foreldre og ansatte... Om man trekker seg tilbake og ikke involverer seg i samhandlingen mellom barna, de ansatte og foreldrene har man et stort problem... Da nytter det ikke å skylde på praksis lærer - det virker i det hele tatt som du har lav selvinnsikt når du legger all skyld på andre..

Jeg jobber ikke i barnehage men som sykepleier og jeg har veiledet mange studenter. Jeg forventer ikke at de kan alt fra første dag men jeg forventer at de er omgjengelige,  lette å snakke med,  nysgjerrige og vitebegjærlige.. I en jobb der man skal forholde seg til veldig mange mennesker i forskjellige livssituasjoner MÅ man være disse tingene.. Det nytter ikke å stå i kroken og skylde på andre.. 

Du bør høre på praksis lærer og virkelig analysere deg selv - er det virkelig ikke noe i det hun sier? Er du ubekvem i andre sosiale settinger også? 

 

Anonymkode: 9d73a...d49

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du egentlig bli førskolelærer? Det høres kanskje ikke ut som det rette for deg....😳 

Anonymkode: b0de3...240

[AnonymBruker]

Hva har du jobbet med tidligere, og hvordan fungerte du sosialt der?

Anonymkode: 5e017...f72

[AnonymBruker]

Det jeg reagerer mest på her er at både praksislærer og du selv har sett at du var nervøs rundt barna, men at du mener det burde forventes av en førsteårselev. Ja, lettere usikkerhet i noen situasjoner (eventuelt de første dagene) er forståelig, men ikke etter seks uker. Dette høres litt ut som den opplevelsen jeg hadde da jeg var 16 og skulle ha min første praksis i barnehage. Jeg slet med angst, og hadde lite erfaring med barn. Resultat: elendig. Det endte med at jeg bestemte meg for at barnehage ikke var rette sted for meg, så jeg gikk videre skole, og jobbet litt rundt omkring for å finne mitt sted. En dag mange år senere sa jeg ja til et kort vikariat i en barnehage som var helt desperat etter hjelp. Det var en helt annen opplevelse. På de årene som hadde gått hadde jeg fått mer erfaring med barn, så jeg var nesten ikke usikker et sekund. Alt gikk lett som en lek, og det hele endte med fast ansettelse i barnehagen ved siden av samlingsbasert barnehagelærer studie. 

Poenget mitt er, at det kan være at dette ikke er det rette for deg akkurat nå. Kanskje du burde stole på magefølelsen din, å kanskje barnehage er rett for deg, bare ikke akkurat nå. Prøv å utfordre deg selv litt, å bli litt trygg på deg selv, så kanskje dette går helt fint.

Anonymkode: 56978...e2b

[AnonymBruker]

Sjekk ut om studentsamskipnaden har psykologtilbud. Gå ditt og prat med de. Kanskje får du bekreftet at det var veileder som tok feil, kanskje kan du få mer innsikt i hva du selv bør gjøre for å endre det til neste gang. Uansett kan du få bearbeidet det som skjedde slik at selvtilliten ikke er helt på bånn neste gang du skal prøve.

Har du ingen veiledere på skolen du kan snakke med om dette? Både i løpet av praksisen og i ettertid?

Anonymkode: b7cb8...46d

[AnonymBruker]

Etter å ha lest den forrige tråden og HI i denne så er jeg veldig sikker på at veilederen har vurdert helt riktig. 

Anonymkode: 3d2e9...333

[AnonymBruker]

Hvis hun som lærer anbefaler deg å gå til psykolog pga studiet så er det noe som skurrer hos henne.

Anonymkode: 8300e...f98

[AnonymBruker]

Ingen av oss som kan trekke konklusjoner at et menneske ikke er riktig for et yrke basert på hva som skrives på et nettforum. Har selv hatt studenter i min barnehage som har bestått ( ? ) praksis .. ( kun fordi vi var "snill" ) uten å være forberedt, ha peiling på grensesetting og lite lek/usikker rundt barn.

Det gjelder å la folk få litt tid til å blomstre! En som virkelig vil jobbe i en barnehage og som er villig til å gå 3 år på høyskole ( for veldig dårlig lønn ) i forhold til ansvar og til tider tungt arbeid, skal få en sjangse. Det er nok av ukompetente mennesker som IKKE vil jobbe i barnehage, men de gjør det for det er lett tilgjengelig arbeid.

Stå på hi, vit at du er god nok- ta det opp med praksiskontor.

Anonymkode: 070ea...d79

[AnonymBruker]

En øvingslærer som ber deg gå til psykolog, jobbe i barnehage et år og så ta praksis om igjen?

SERIØST? hvor er dette stedet, hadde faktisk vurdert en anmeldelse- Du MÅ gi beskjed til skolen, synes faktisk det der er alvorlig.

Anonymkode: 070ea...d79

[Fjaselina]

Eg syns du burde vurdere å velge anna utdanning/arbeid. Og gjerne finne ei form for hjelp til å vidareutvikle/ modne deg sjølv. Det er gjennomgangstonen både i denne og forrige tråd, at det er alle andre sin "feil" at du ikkje taklar jobben/studiet. Sjå på deg sjølv, det er den einaste pwrsonen du kan forandre.....

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Fjaselina skrev:

Eg syns du burde vurdere å velge anna utdanning/arbeid. Og gjerne finne ei form for hjelp til å vidareutvikle/ modne deg sjølv. Det er gjennomgangstonen både i denne og forrige tråd, at det er alle andre sin "feil" at du ikkje taklar jobben/studiet. Sjå på deg sjølv, det er den einaste pwrsonen du kan forandre.....

Det finnes faktisk mennesker der ute som går inn for og ødelegge for andre.

 

Ts. ha tro på deg selv.

 

 

Hilsen annen ped leder som har sett en del der ute.

Anonymkode: 070ea...d79

[stan]

Det er en selvfølge at vurderingen i praksis er streng. I en barnehage skal man jobbe med det mest verdifulle og sårbare vi har. 

Det er ikke stedet hvor det holder å stå såvidt.

Jeg syns du bør gi disse ukene en grundig og oppriktig vurdering .Kommer du fram til at du skal fortsette, skal du gjøre det på en slik måte at selv den strengeste praksislærer blir overbevist.

[AnonymBruker]

Synes mange er naive, hadde dere bare visst hvor mange lite skikkede mennesker som jobber i barnehager. 

Anonymkode: 070ea...d79

[AnonymBruker]

Hvilke by bor du i?

Har du didaktiske planer å sende?

Kan vurdere det skriftlige arbeidet ditt.

Anonymkode: 070ea...d79

[MissO]

Kjipt du ikke fikk bestått praksis, TS. Studerer selv til å bli barnehagelærer. Har hittil hatt en veldig engasjert veileder og en som var det stikk motsatte. En god og støttende praksisveileder hjelper utrolig mye, så jeg forstår hvordan du har det. Ofte vil personlig kjemi spille en stor rolle, men dette skal ikke påvirke vurderingen.

Kan jeg spørre om hvorfor du vil bli barnehagelærer? 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

En øvingslærer som ber deg gå til psykolog, jobbe i barnehage et år og så ta praksis om igjen?

SERIØST? hvor er dette stedet, hadde faktisk vurdert en anmeldelse- Du MÅ gi beskjed til skolen, synes faktisk det der er alvorlig.

Anonymkode: 070ea...d79

Høres ut som du tenker at det er praksislærer som er problemet her?! Hvis praksislærer har oppfordret til å gå til psykolog, så ville min konklusjon vært at dette er en omtenksom, ansvarsfull lærer som vil det beste både for studenten og for barna i barnehagen. 

Noen mennesker er så vanvittig egoistiske, og mangler fullstendig selvinnsikt. Har selv vært i praksis med en som absolutt ikke egnet seg, hun strøk, men tok opp praksis og bestod. Jeg mener at hvis du stryker i praksis så er det noe alvorlig galt. Da er man rett og slett ikke egnet. Jeg takker høyere makter for at vi faktisk har et kontrollorgan (praksislærerne) som ikke slipper alle som vil inn i yrket!

Anonymkode: 7c176...e80