Å forlate barna over natta???

[Gjest Anonymous]

Vi har hatt barnevakt til gutten vår mange mange ganger, og da han var 10 mnd dro vi til London fra fredag til mandag, han storkoste seg da hos mine foreldre den helgen.

Vi savnet han selvfølgelig og ringte hjem ofte, og vi var alle overlykkelige av å se hverandre igjen. Men vi hadde nok alle bare godt av det!

Jeg snakket med ei på jobben, og hun er nesten litt flau når hun forteller at hun ikke har vært en eneste natt borte fra sin 1 1/2 åring...

[Pusen]

Bare tull og tøys. Jeg synes det er så idiotisk med slike mødre. Hva i svarte skal tilsi at de er noen bedre mødre av den grunn.

Så lenge barna har det trygt og godt tar de overhode ikke skade av en natt eller to borte fra mor og far.

Dessuten tror jeg foreldre og barn har godt av det.

HEEEEELT enig! Blir småsprø av mødre som absolutt ikke kan eller skal være borte fra barnet et sekund engang...

[Litz]

Første gang vi hadde barnevakt over natta var vel datteren vår 5-6 måneder. Da var hun hos sin farmor mens vi kunne dra på byen, kino og kose os, og bare være kjærester og ikke foreldre.

Hadde ikke jeg kunnet gjøre dette med jevne mellomrom så tror jeg faktisk forholdet mellom meg og barnefaren hadde gått rett til h**vete.

Og jeg tror ungen har godt av å komme litt vekk, være sammen med besteforeldre og tanter og onkler.

Familien vår er ikke så stor og datteren min har god kontakt med alle sammen. Desverre bor mine foreldre over 50 mil unna, men min mor kommer på besøk jevnlig, og 4 ganger i året reiser hun hit og henter datteren min og tar henne med seg opp til dem på ferie.

Disse ukesturene er noe datteren min ser fram til. (hun er 5 år nå) Hun har fått sine venninner der oppe, og det er ingen tvil om at hun storkoser seg.

Denne rutinen har vi hatt siden hun var 2 år gammel, begynte i det små og økte etterhvert.

De første gangene var også jeg med oppover.

De som bare blir sittende hjemme med ungene i flere år, uten å ta vare på seg selv tror jeg kan komme til å gå på en smell senere.

Hva når ungen begynner på skolen da? Og blir invitert på overnattingsbesøk?

Hva om de da aldri har vært borte fra mor og far over natta... og plutselig tør de ikke sove borte. Tenk så flaut for barnet, når foreldrene må hente det på natta.

Nei, det beste tror jeg er å venne barnet til å sove borte, i trygge omgivelser. Barnet vil ble mer selvstendig, og foreldrene får tid til å være sammen og pleie kjærligheten.

[kitty]

Ser at dere stort sett mener det samme her alle sammen. Jeg er til en viss grad enige med dere. Det er sikkert kjempesunt å la barna overnatte borte fra foreldrene, men det er ikke alltid så lett som at det bare er å "forlate" og dra av sted når ungen hyler og savner mamma og pappa.

Jeg skulle gjerne hatt mer barnevakt for min 8 mnd gamle sønn gjerne også en natt i ny og ne. Problemet er at han er en stor puppegutt og etter en stund borte fra mamma så blir han helt rar (sier pappan). På dagen går det helt greit å ha barnevakt, men på kvelden og natta tror jeg det ville blitt et spetakkel uten videre hvis han ikke har mamma i nærheten. Unner verken de som skal passe på eller mitt lille gull den opplevelsen.

Vi dro ut for å feire en venninnes bursdag både barnets far og jeg og da vi kom igjen fikk vi høre at han hadde hylt i ett kjør helt til han sovnet av utmattelse.

Jeg er ikke en av dem som skryter av det, (har igrunnen bare opplevd den andre typen som skryter av å ha vært borte...men men) men har som sagt ikke vært borte en natt fra sønnen min. Rett og slett fordi jeg vet at han ikke klarer å sovne uten meg og puppen (tro meg vi har prøvd alt), vet at han kommer til å våkne 1-2 ganger om natten og da har problemer å roe seg igjen.

Det er ikke kjekt å dra på overnattingsbesøk da...... :veldigsur:

Så det kan jo være at det er flere som har det på denne måten?????

[Gjest Anonymous]

Ja, det er sikkert flere som har det som deg, og hvis du ikke føler deg komfortabel med å reise fra småtten så trenger du ikke gjøre det. Det er ditt valg, som ingen trenger å bry seg med.

Jeg for min del har ikke hatt problemer med å overlate barna mine til besteforeldrene en natt eller to innimellom, ofte er det sånn at når puppen ikke er tilstede så blir det heller ikke mas etter den.

[Gjest Anonymous]

For all del, jeg skjønner jo hva du mener, og dømmer da ingen for å være hjemme heller :-)

Hos oss har det vært veldig enkelt, vi er kansje heldige, da han sover hele natten, og godtar om det er bestemor som trøster om det er noe.

Alle velger forskjellig, og jeg tror ikke jeg er bedbre enn noen annen.

Det jeg reagerte på, var de hånlige kommentarene fra resten i gruppen, som om jeg var en dårlig mor. "vil du virkelig ikke ære med babyen din så mye som mulig, husk det kommer en dag du må tilbake på jobb, og du får liten tid...du kan komme til å angre".

Jeg elsker å være med sønnen min, men greier fint å kose meg med mannen min, når det passer slik....

Men kanskje ville jeg gjort akkurat det samme som deg, om jeg var like sterkt savnet som deg??det vet jeg jo ingenting om... :-)

[:-) anna]

Kjære vene barna har da godt av å venne seg til å være sammen med andre enn bare mamma.

Synes besteforeldre fortjener litt alenetid sammen med barnebarna sine også jeg da... Noen av mine fineste minner fra barndommen er å overnatte hos mormor. Krype opp i senga hennes på morgenkvisten (hun hadde elektrisk varmeteppe og diabetikersjokolade i nattborskuffa) og ligge der mens hun lagde frokost med kakao til oss.

Om man venner barna sine til at det bare eller mamma og pappa som er de nære omsorgspersonene så berøver man barna sine for slike stunder.

[Annie]

Ja, det er sikkert flere som har det som deg, og hvis du ikke føler deg komfortabel med å reise fra småtten så trenger du ikke gjøre det. Det er ditt valg, som ingen trenger å bry seg med.

Jeg for min del har ikke hatt problemer med å overlate barna mine til besteforeldrene en natt eller to innimellom, ofte er det sånn at når puppen ikke er tilstede så blir det heller ikke mas etter den.

[Usikker]

Da min lille niese skulle overnatte her først gangen (da var hun 8 mnd) så var hun fortsatt avhening av pupp.

Hun nektet å ta flaske..........

Vel - barnet ble sulten. Hun var jo selvsagt tørst også.

Jeg lagde tynn grøt - og så ga jeg henne melk med t-skje. Det gikk så tregt at jeg fant ut at jeg skulle prøve kopp. Vel - det døgnet så lærte hun å drikke av kopp.

Mamma'n og puppen var ikke tilstede - og barnet var tørst. Da måtte hun jo bare ta imot det hun fikk - og det gikk utrolig greit.

Selvfølgelig er barn forskjellige - men jeg personlig tror at det beste er å venne barna til andre voksne. Det er bare sunt og positivt.

Hilsen Tante

[Prycilla]

Barn har også godt av å få "fri" fra foreldre noen ganger. Å tilbringe tid med besteforeldre eller annen familie tror jeg bare er sunt. De koser seg sikkert "glugg i hjel". Får masse oppmerksomhet og blir dullet og dallet med.

Det er viktig at du og mannen din tar vare på hverandre og fortsetter å være "kjærester" . Det må jo være det beste for barnet også. Det er nok av de som er så opphengt i barna at de glemmer hverandre, statistikken over skilsmisser sier vel nok om det! (Mener selvfølgelig ikke at alle skilsmisser er forårsaket av dette).

Ikke ha dårlig samvittighet, fortsett å pleie hverandre og jeg er sikker på at dere fortsetter å være en lykkelig familie.

Som min sønn på 15 år pleier å si: dere savner nok meg mer enn jeg savner dere

[solo]

Herregud, da sønnen min var 11 mnd hadde han overnattet hos besteforeldre flere ganger.

Han har ikke tatt skade av det heller, nå er han en glad og trygg 6 åring som syns det er kjempestas å få overnatte borte innimellom.

Tror både vi og ungen har godt av det...

[Gjest Justine]

Min lille gode gutt som nå er 2,5 år har overnattet jevnlig hos sine besteforeldre siden han var 3 mnd.

Han var riktignok flaskebarn, så "puppeproblemer" hadde vi ikke...

Han er utrolig tillitsfull, og er hverken mammadalt eller pappadalt, egentlig er det vel Besten som er den gjeveste av alle. Vi har gjort det sånn bevisst , fordi vi mener det er viktig at han har besteforeldrene som nære og gode voksenpersoner i tillegg til oss.

Og besteforeldrene er evig takknemlige, de står i kø! Mormor har uttrykt ønske om en slags " turnusordning" sånn at det blir rettferdig....

Det er godt å se at han har flere arenaer der han føler seg fullstendig trygg, og jeg tror det også gjør ham tryggere i forhold til nye situasjoner.

Ofte er det nok vi foreldre som sørger for å gjøre oss selv uunværlige for barna våre.... Og det er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Vi tåler å savne dem litt!!

[Gjest Anonymous]

Synes heller ikke at du skal ha dårlig samvittighet. For oss tok det 16 mnd før vi hadde snuppa på overnatting for første gang. Men guuuuuri så deilig det var da. Var kjærester. Gjør det som passer dere og så lenge den lille har det bra så er jo det aller viktigst. Snuppa vår savna oss ikke en gang og hadde ikke noe hastverk med å gå hjem heller.