Å forlate barna over natta???

[Gjest Anonymous]

Jeg merker på barselgruppa mi, at alle er meget fornøyde over at de ikke har vært borte fra barna sine over natta ennå, de sier dette på en skrytende måte, og er litt hånlige når de prater om folk som har vært det. Barna våre er 11 mnd gamle. De får det til å høres ut som man er dårlige foreldre, som vil være borte fra ungene sine, og som at barna tar skade av dette.

Selv har jeg 2 netter vært borte fra min sønn. Når han var 8 mnd, overrasket min mann meg med en kveld og natt bort på hotell, og sønnen vår sov hos besteforeldre. For en mnd siden, var han også der, da vi var i bryllup. Hvilken skade kan han egentlig ta????Han koste seg, fikk masse kos og kjærlighet fra besteforeldrene, lekte og var ute. Er det flere som setter pris på litt tid uten barna, en gang i blant, uten å få dårlig samvittighet???

[LilleBille]

Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet - så lenge du vet at barna har det bra.

Kos deg (og så koselig med mannen som ovverasket med hotelltur) - og nyt det å være par/voksne alene innimellom.

[Gjest Pjusk]

Noen ganger tror jeg det går litt sport i det der....

Du har selvfølgelig IKKE gjort noe galt. Kos deg med barnefri i ny og ne - og ungene bruker jo å nikose seg hos besteforeldre.

[Gjest Anonymous]

Bare tull og tøys. Jeg synes det er så idiotisk med slike mødre. Hva i svarte skal tilsi at de er noen bedre mødre av den grunn.

Så lenge barna har det trygt og godt tar de overhode ikke skade av en natt eller to borte fra mor og far.

Dessuten tror jeg foreldre og barn har godt av det.

[*Kaisa*]

Jeg tror at både barn og foreldre har godt av slike avbrekk fra hverandre. Tror også at det er litt viktig i sosialiseringen av barna at de ikke "holder i buksa" til

foreldrene hele tiden. :fy:

Dette skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Så lenge du vet at barnet har det bra så skal du kose deg!!

[Gjest Far til 2]

 

...

Selv har jeg 2 netter vært borte fra min sønn. Når han var 8 mnd, overrasket min mann meg med en kveld og natt bort på hotell, og sønnen vår sov hos besteforeldre. For en mnd siden, var han også der, da vi var i bryllup. Hvilken skade kan han egentlig ta????Han koste seg, fikk masse kos og kjærlighet fra besteforeldrene, lekte og var ute.

I mange tilfeller vil forskjellen mellom en god og dårlig forelder bl.a. være å ha overskudd til sine barn. Deres løsning er med på å skape slikt overskudd. I slike tilfeller som dette bør en kansje "skryte" av hva som skjedde fremfor å skjule det.

Det er absolutt ingen grunn til å ha dårlig samvitighet for deres valg. Det vil dere sansynligvis oppdage etterhvert som tiden går.

Hele historien viser at dere kansje er bedre foreldre enn de fleste andre.

Far til 2

[Gjest ung mor]

:evil:

hva er Det!! ??

:klø:

Skjønner de ikke at FORELDRENE er det som holder familien sammen og at det er viktig for Barna at foreldrene kommer seg bort litt slik at de kan komme:

Glade, litt mer forelsket og med utrolig mye mer energi

til barna som vil nyte masse godt av dette!?

Det er viktig å innimellom kunne ha litt fri sammen.

Ikke ha dårlig samvittighet pga det! 8 mnd?

da er det etter min mening også på tide for alle 3!

vær stolt av at du har en mann som ønsker å ha et godt hjem du

[Polly Ester]

Jeg er helt enig med alle de andre som har skrevet over her, at du absolutt ikke skal ha dårlig samvittighet over at du har latt ungen din sove borte fra dere et par netter... Tvert imot mener jeg...

Det kan faktisk hende at de som skryter så fælt av at de ikke har vært borte fra barnet sitt skulle gjerne gjort det...

Jeg er ihvertfall en privatperson i tillegg til mamma - jeg er ikke, og kommer aldri til å bli så mye mamma at jeg glemmer meg selv innimellom... Da tror jeg faktisk at jeg gjør ungene en bjørnetjeneste og gjør de til uselvstendige unger.

[bølla]

Disse mødrene skal du bare ignorere. Barn og foreldre har så godt av et lite avbrekk innimellom. Og stort sett overnatter de hos besteforeldre, som igen koser seg glugg ihjel med de. Nei bare fortsett med litt barnefri dere. Gjør både dere og barnet deres godt. Vi har godt av å føle oss som kjærester og egne mennesker, selv om man også er mamma!!! Tenkt på at kanskje de andre ikke har besteforeldre som stiller opp, og at de defor tar den litt hånlige tonen i selvforsvar....? Meg om det. HA en fortsatt fin dag!!

[Gjest Anonymous]

Hei.

Det var jg som skrev innlegget :-) Poenget er at jeg IKKE har dårlig samvittighet. Ikke misforstå meg, for jeg elsker å være sammen med sønnen min. Men de 2 gangene jeg har vært borte, har jeg virkelig kost meg, med litt voksentid, jeg føler det blir nok barn og barneprat ellers i hverdagen. Det som alle på barselgruppen mente, var at om de hadde dratt fra ungen sin over natta, ville de ikke tenkt på annet enn de hjemme, og hatt så dårlig samvittighet, at de like gjerne kunne vært hjemme. De synes altså det var rart at jeg så lett kunne nyte tiden uten min sønn :-) er det slik at om dere er borte en tid, bruker mye av den tiden på å tenke på de hjemme, eller nyter dere den?

[Elle Melle]

Jeg kjenner en sånn mor...

Da de giftet seg og barnet måtte bli passet av noen andre, hylte det i 16 timer.

Jeg tror nok det er lurt å trene litt på at verden kan være et ok sted selv om man er på overnattingsbesøk.

[Gjest Anonymous]

Voksentid er sundt , både for deg og barn.

De som aldri tar tid ut fra barn gjør banra sine en bjørnetjenseste

[Gjest Pjusk]

Okay, da skal jeg prøve å svare på det du spurte om isteden ....

Vi hadde barnevakt ttil den førstefødte om natten første gang da han var 7 - 8 måneder. Og vi koste oss uten barn, men tenkte mye på ham. Vi visste han hadde det kjempebra, men måtte ringe å høre inneimellom likevel...

Nå har jeg en på 4 og en på 7 og er overlykkelig hver gang vi har barnevakt - men enda synes jeg ofte det blir rart og stille, og tar meg i å ringe for å høre "hvordan det går". Ikke fordi jeg ikke tror de har det helt topp, men fordi jeg er så vant til alltid å ha full kontoll på hva som skjer med dem.

De vi var i Roma i fjor sommer uten dem storkoste vi oss med "barnefri" i fem dager!!

[Polly Ester]

Voksentid er sundt , både for deg og barn.

De som aldri tar tid ut fra barn gjør banra sine en bjørnetjenseste

Bare siterte den, jeg... så slipper jeg å skrive det samme en gang til...

Jeg koser meg uten barn....når de er hos andre...og så koser jeg med med barn...når de er hos meg...

Jeg har også snakket med mødre som ikke har vært ei natt uten ungen sin, og de klarer ikke å slappe av...

Skjønner ikke helt hva de har dårlig samvittighet for, jeg... at ikke de er der selv eller at de lar barnet være et annet sted enn de er vant til?

Barn og besteforeldre (det er vel oftest de som har barna på overnatting) har godt av å være litt alene sammen også - tror jeg...

[Gjest gjest1]

Jeg merker på barselgruppa mi, at alle er meget fornøyde over at de ikke har vært borte fra barna sine over natta ennå, de sier dette på en skrytende måte, og er litt hånlige når de prater om folk som har vært det.

:o

Høres ut som de tror folk bare lar barna være alene hjemme.

Har ikke barn selv, men skjønner at cet er viktig med litt tid til å være bare to. Og besteforeldre koser seg jo glugg ihjel når de får ha barnebarna.

[Gjest Anonymous]

Hm. Ja jeg vet at noen framhever det at de aldri har vært fra dem VELDIG. Har en venninne som er sånn, det er helt tragisk. De glemmer at de har andre roller her i verden enn morsrollen. Hun har helt glemt å være søster, datter, venninne og ikke minst samfunnsborger. Hun bare er med ungen hele døgnet og lever etter ungen sin "rytme" som hun sier. Sannheten er at ungen har INGEN rytme fordi han alltid har gjort som han har villet, han har ingen oppdragelse av samme grunn, han har ingen forutsetning for å fungere sammen med andre barn eller stole på andre. Moren sitter og sager grenen hun sitter på og når den ryker faller både gutten og hun.

Nå er det på den andre siden noen som tror det er tilsvarende gjevt å HA VÆRT borte fra ungen sin, kanskje litt for å skjule dårlig samvittighet over å ha vært ute på byen litt FOR tidlig.

Selv var jeg borte en natt da den minste var 6 uker, og etter det har jeg hatt barnevakt sånn ca. en gang annenhver måned. Det holder men såpass bør det også være. Nå er den minste blitt halvannet og har allerede vært på ferie hos besteforeldrene et annet sted i landet i to uker, skal dit nå i en uke og jeg ser ikke mørkt på å reise på en ukes ferie uten ungene neste år. Bare det ikke blir noe man gjør hver helg eller hver måned så greit nok.

Jeg er overbevist om at de ungene som greier seg best her i livet er de som er trygge på at foreldrene er der når de trenger dem, uten å være 100% avhengige av dem, og greier å stole på andre, ikke er opplært til å kun stole på mor.

[Plonk]

Broren og svigerinnen min har ikke vært borte fra barna noen gang, og den eldste er fem år. De unnskylder seg med at barna ikke vil, men det er neimen ikke så rart når de aldri har forsøkt.

Vi kommer til å la våre barn overnatte hos andre med vilje for å venne dem til andre senger enn sine egne, og å opparbeide seg "sosial kompetanse" til å takle litt brudd med vanene og å være hjemme hos andre mer enn bare på et kort besøk. Jeg husker godt at jeg noen ganger overnattet hos mormor og morfar da jeg var liten og at alt var annerledes enn det pleide (og bittelitt skummelt), fra kveldsmaten og sengen til leggetid og tannpuss, men at det også var litt spennende og kjekt å være vekke fra mamma og pappa.

Og så er det selvfølgelig et veldig viktig avbrekk for foreldrene! Nå er vårt første barn bare noen uker gammel så det er litt tidlig å la henne overnatte hos noen andre ennå, men jeg tror det er viktig at vi begynner tidlig, ellers blir hun mer bevisst på at det er skummelt og annerledes. Foreløpig sover hun jo når som helst og hvor som helst...

[Usikker]

Jeg har ingen barn selv - men har ofte hatt tantebarn på overnattingsbesøk og dagsbesøk.

Det har aldri vært noe problem. Det er sunt for både foreldre, barn, besteforeldre (og tanter.....) at barna "tåler" andre omgivelser enn de hjemme.

Nå skal jeg tilføye at jeg har ofte kontakt med "mine små" - vi bor ikke så langt fra hverandre.

Ikke noe er så gøy som når de små ringer og spør "kan jeg få sove hos deg i natt tante?" Det trenger ikke være en spesiell anledning en gang - de (eller jeg) bare har lyst.

Barn tåler også at det er andre regler borte enn hjemme. De er ikke store før de skjønner hvordan tante/bestemor skal "tvinnes rundt lillefinger'n"

Og at det er litt "løsere" borte enn hjemme - det tror jeg heller ikke de tar skade av.

Det må jo være godt for mor og far og vite at barna føler seg trygge og glade også når de er hjemmefra.

Vil vel tro at foreldrene kan slappe av og kose seg mer da.

Og når du spør om noen vil passe barna dine - så spør du vel ikke noen du ikke stoler på

[Gjest ung mor]

hmmm..

jeg er nok dårligere enn kjærsten min å bare nyte..

Men slik tror jeg det er med mødre/fedre..

Kjærsten tenker at guttungen har det bra, derfor kan jeg kose meg.

Mens jeg savner englen også, så jeg gleder meg til å komme hjem igjen.. ikke det, jeg klarer da å kose meg jeg også..

Jeg tror han var 6 uker første gang vi var ute alene, men vi kom selvsagt tilbake samme kveld..

Han er alltid en sosial og blid gutt

men nå skal jeg snart ha 2 "fri" helger etterhverandre..det GRUER jeg meg til... :cry:

[Philosophia]

Jeg mener det er de som gjør noe galt ved å ikke la barnet sosialiseres med andre.