frivillig innleggelse vs. tvang?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har fått tilbud av DPS her jeg bor om innleggelse i noen måneder for spiseforstyrrelsen min. Det er snakk om frivillig innleggelse, og neste uke skal jeg dit igjen og da skal jeg visst ha bestemt meg for om jeg vil ta imot tilbudet eller ikke. Og jeg er så usikker. Fikk med en brosjyre siste jeg var der, og noe info om opplegget, og det som står skremmer meg enormt. Det er så mange regler, og alt vil bli snudd på hodet ser jeg for meg. Noen her som har vært frivillig innlagt, som kan fortelle litt om hvordan det var? Eventuelt frivillig vs. tvang? De sier til meg at hvis jeg ikke tar imot tilbudet, og blir dårligere, så ender det med tvang. Jeg vil jo ikke at noen skal tvinge meg inn, men å gå inn frivillig er ikke akkurat så veldig fristende heller. Helst vil jeg klare meg selv. 

Anonymkode: 256c1...cb1

[Teriyaki]

Har ikke hatt spiseforstyrrelse selv, men vil anbefale deg å takke ja til tilbudet. Forstår det er vanskelig å frivillig skulle gi fra seg kontrollen, men jeg vil anta at du har forsøkt å bli frisk uten at det har vært tilfredsstillende framgang, og at dette er et tilbud du har fått fordi du virkelig trenger det. Det er mye bedre å få hjelp til å bli frisk nå enn å bli tvunget når du er enda mer dårlig. 

Ved frivillig innleggelse har du dessuten litt mer frie tøyler til å forlate institusjonen for å feks gå tur, ta en tur til byen etc. enn når du er tvangsinnlagt. 

Endret 17. mars 2016 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Takk ja til tilbudet. Du har ingenting å tape. Det er verre hvis du blir tvangsinnlagt, for da er det strengt. Tror ikke du har lov til å ha mobil en gang. Du kan ikke bevege deg ut. Tror du må ha med følge i så fall.

Anonymkode: 99751...e94

[AnonymBruker]

Selvom du er innlagt på en tvangsparagraf kan du ha mulighet til å gå utenfor alene, OG ha mobiltelefon. Selvfølgelig individuelt ut ifra sykdomsbilde, men det skal ganske mye til for å ikke kunne ha egen mobil, og ser ikke hvorfor en spiseforstyrrelse skal hindre deg i å benytte deg av det. 

Anonymkode: cb750...f8c

[AnonymBruker]

Vil absolutt anbefale deg å takke ja. Det er mye å bale med en spiseforstyrrelse alene, det er ikke et nederlag å ta i mot hjelp- da er du sterk! Du har

mulighet til å være mer delaktig i behandlingen dersom du er på frivillig, er du på tvang kan du kanskje oppleve at noen avgjørelser blir tatt over hodet på deg. Lykke til- du fortjener all hjelp du kan få!

Anonymkode: 918ff...12a

[AnonymBruker]

Takk ja til tilbudet. Å legges inn på tvang er absolutt ikke noe jeg unner noen. Jeg ble det en gang da jeg nektet å legge meg inn frivillig. Plutselig har du ingenting du skulle ha sagt. 

 

Masse lykke til

Anonymkode: fe34c...6a2

[AnonymBruker]

Takk ja. Jeg har maaange innleggelser bak meg etter å ha vært syk av anoreksi i over 20 år,og tro du meg tvang er  VIRKELIG ikke noe å trakte etter!!!

Anonymkode: 21da7...bb7

[AnonymBruker]

TAKK JA.

Jeg er innlagt på tvang for anoreksi med bulimi, og det er helt jævlig,

Jeg blir fotfulgt døgnet rundt, får ikke gå på so eller dusje alene. Sove alene gjør jeg heller ikke.

får ikke lov å smøre maten selv, måle opp drikke eller bestemme kostliste.

jeg får ikke lov å ha besøk alene, må ha med personalet. Får lov å reis på permisjon 2 timer en gang i uka, men det er kun sammen med foreldre.

Anonymkode: 68f2c...2fe

[Luckiness]

Jeg ville takket ja om jeg var deg. Det å få snudd livet opp ned, måtte følge helt andre rutiner og regler er en stor omstilling. Men kanskje du kan få behandling og oppfølging nå som gjør at lidelsen din ikke forverres, slik du slipper å bli lagt inn på tvang senere. Men det er viktig at du er positivt innstilt og er motivert, det vil nok hjelpe deg selv MYE  

[Gjest carmabell]

Anbefaler deg å takke ja. Ut i fra tidligere innleggelser når jeg har fått "valget" mellom å legge meg inn frivillig, hvis ikke bruker de tvang, så har jeg alltid takket ja til frivillig bortsett fra en gang. Som frivillig har du flere rettigheter og oppholdet blir MYE bedre enn om du hadde vært der med tvang. Prøv hvertfall, selv om det er veldig skummelt <3

[Knask]

Har selv vært innlagt frivillig, men med tvang om jeg hadde sagt nei. 
Først og fremst, siden du har fått tilbudet om innleggelse så er du svært syk. Dette tilbudet får du fordi du er såpass syk, og fordi de kan tilby en god og trygg måte å bli frisk på. Som spiseforstyrret er det vanskelig å se hvor syk du er, men legen din ser det. 

Å være innlagt er en liten utfordring, og det er mange ting som endrer seg. Den første tiden er verst fordi spiseforstyrrelsen kjemper imot. I de situasjoner der du ville hatt frihet for å la spiseforstyrrelsen gjøre det den ønsker så må de være streng for å bryte ut av det dårlige mønsteret for å få deg frisk. 

Alle steder er ulik, men generelt så er det regler og måter ting blir gjort. Reglene er for å gjøre ting enklere, mer forutsigbart og lett for brukerne der. Samtidig er ikke ting veldig firkantet, og de ansatte tenker på hva som er det beste for hver enkelt bruker. 

Det du skal vite er at det er regler, men de som jobber der er der for å hjelpe deg. Det er ikke uvanlig å få mer frihet, muligheter å fordeler etter hvert som du blir friskere, og de kjenner deg litt bedre og kroppen blir sterkere. Så lenge du viser de rundt deg respekt og normal høflighet er det ingen problemer. Alle har dårlige dager, og det er helt lovt å ha det også. 

Da jeg var innlagt var det tøft i starten, med mange restriksjoner. Men etter som tiden gikk og jeg ble friskere fikk jeg flere muligheter. Jeg kom fra et annet sted, så jeg gikk på skole tilknyttet sykehuset og dermed ikke brudd i utdanningen og dermed fullført videregående skole. Jeg fikk dra på bowling, klatretrening, bilturer, shopping og mye annet. En del av opplegget var å gå ut å spise på cafe når du er klar for det, og jeg vokste mye på den tiden jeg var innlagt. 
Jeg hadde anoreksi, og startet innleggelsen min på nederste stadium i rullestol med mye overvåkning. Men jeg ville bli frisk og etter ni måneder ble jeg utskrevet og var klar for å leve livet slik det skal leves.
Dette er nå 6 år siden, og det er først de to siste årene spiseforstyrrelsen ikke har hemmet livet mitt. Jeg har det mye bedre enn da jeg var syk. Jeg har en helt annen frihet og føler meg så utrolig bra, og kan se tilbake på min spiseforstyrrelse som en ting jeg kjempet imot og kom meg over. Og jeg er stolt av at jeg kom meg ut av det, fordi det er mye arbeid. 

Snakk med legen din og andre personer om dette, men jeg anbefaler deg så absolutt å ta tilbudet. Det er et tilbud om å bli frisk, det er ikke fengsel. 

Lykke til videre, og jeg håper du klarer å kjempe imot sykdommen.  

[AnonymBruker]

Dere som har vært tvangsinnlagt; hjalp det?

Anonymkode: c10d0...073

[AmandaVI]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har vært tvangsinnlagt; hjalp det?

Anonymkode: c10d0...073

Nei. Å få gjennomført helt grunnleggende ting blir mye vanskeligere. Å sende inn en klage, få gjennomslag hos legen/psykologen osv. og bare å få gå en tur ute blir så og si umulig, fordi "reglene gjelder for alle". Det bør forbeholdes de tilfellene det er umiddelbar fare for selvmord og ikke i sammenheng med langvarig behandling av psykiske lidelser. Tvangsinnleggelse foregår på akuttavdelinger. Der er det veldig strengt, og for det meste består tilbudet deres av oppbevaring med eller uten medisiner siden poenget  med disse stedene er å hindre deg i å skade deg selv, så man blir veldig passivisert, og det hjelper ikke på psyken, akkurat. Si heller ja takk til opphold på DPS og skriv ned en liten liste over ting du selv ønsker å jobbe med, for det er det behandlerne og personalet der kommer til å spørre (tør jeg si mase) mest om. Lykke til, TS

Endret 17. mars 2016 av AmandaVI

[AnonymBruker]

Har innstilt meg litt på at jeg skal takke ja, men er så redd for at jeg ikke skal klare å følge opplegget, og bli "kasta ut".  Men jeg vil jo heller ikke tvangsinnlegges. Ble det for åtte år siden, og likte det absolutt ikke. Kan jo kanskje høre med de neste uke om jeg kan få prøve det litt, og se hvordan det går.
Uansett, takk for alle svarene  

TS

Anonymkode: 256c1...cb1

[AnonymBruker]

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å legge deg inn frivillig. Har slitt med anoreksi og bulimi i mange år og har mange innleggelser bak meg. De verste med tvang. De har endret behandlingsfilosofien for spiseforstyrrelser opp igjennom årene. For ti år siden var det mye mer bruk av tvang (slik jeg har opplevd det iallefall), med konstant overvåking, tvangsforing, isolasjon, ingen utgang eller besøk. Men å være innlagt på tvangsparagraf er virkelig ikke noe jeg unner min verste fiende. For din del vil en slik innleggelse foregå et annet sted enn der du er forespeilet innleggelse nå. DPS avdelinger er Ikke avdelinger der folk med spiseforstyrrelser er tvangsinnlagt, det skjer oftest på akuttpsykiatriske avdelinger (og da med skikkelig dårlige medpasienter), eller regionale sf  avdelinger.Selv om du blir tvangsinnlagt så prøver de så godt de kan å la deg bestemme litt over egen behandling, men mitt råd er å bare kaste inn håndkleet og legge deg inn, bedre å få bestemme selv enn å bli umyndiggjort. Dessuten blir innleggelser ofte mye mer langvarige når man er der på tvang. Og ja, du skriver du blir skremt av alle reglene som gjelder når man blir innlagt for en spiseforstyrrelse. Det er utrolig tøft å være innlagt,men uten alle disse reglene så funker det ikke, da kommer spiseforstyrrelsen til å styre det meste. Men det blir lettere og lettere etterhvert. De første ukene er alltid tøffest. Men personlig har jeg god erfaring med innleggelser selv om det var noe forferdelig å gjennomgå. Men skal du få igjen livet ditt i størst mulig grad må du få hjelp. Ønsker deg masse lykke til. Vet det er tøft.

Anonymkode: 3c34d...b59

[Gjest carmabell]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har innstilt meg litt på at jeg skal takke ja, men er så redd for at jeg ikke skal klare å følge opplegget, og bli "kasta ut".  Men jeg vil jo heller ikke tvangsinnlegges. Ble det for åtte år siden, og likte det absolutt ikke. Kan jo kanskje høre med de neste uke om jeg kan få prøve det litt, og se hvordan det går.
Uansett, takk for alle svarene  

TS

Anonymkode: 256c1...cb1

Det var ei som sa til meg en gang: "Gi alt for å bli frisk, du har ingenting å tape. Liker du det ikke, er det ingen som hindrer deg fra å gå tilbake". Det har hjulpet meg masse. Noe som også hjalp meg masse var å tenke at alt var midlertidig. Det var midlertidige utfordringer, midlertidig ekstremt selvhat pga vektoppgang, midlertidlig innleggelse osv. Kom deg over den "kanskje" kneika og prøv å gi alt. For du har faktisk ingenting å tape, bare alt å vinne.

[AnonymBruker]

Lurer på hvor mange som egentlig blir friske av det opplegget. Og den brukeren over som ble innlagt med tvangsforing, er du frisk idag?

Bare lurer på om vi lurer oss selv når vi tror at innlegging hjelper for noe annet enn å utsette det uunngåelige.

Anonymkode: c10d0...073

[Gjest carmabell]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på hvor mange som egentlig blir friske av det opplegget. Og den brukeren over som ble innlagt med tvangsforing, er du frisk idag?

Bare lurer på om vi lurer oss selv når vi tror at innlegging hjelper for noe annet enn å utsette det uunngåelige.

Anonymkode: c10d0...073

Vet det ikke var rettet mot meg, men håper det er ok jeg svarer da jeg også har blitt innlagt med tvang. Nei, ble ikke bedre av den innleggelsen, men noen ganger er det nødvendig for å redde liv. Hadde jeg ikke blitt tvangsinnlagt hadde jeg dødd. Min siste frivillige innleggelse hjalp veldig, fordi det var jeg selv som søkte om det, fordi jeg var veldig motivert. Har du null motivasjon hjelper det ikke, men noen ganger er det nødvendig så en ikke sulter eller spiser/spyr seg selv til døde.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, carmabell skrev:

Vet det ikke var rettet mot meg, men håper det er ok jeg svarer da jeg også har blitt innlagt med tvang. Nei, ble ikke bedre av den innleggelsen, men noen ganger er det nødvendig for å redde liv. Hadde jeg ikke blitt tvangsinnlagt hadde jeg dødd. Min siste frivillige innleggelse hjalp veldig, fordi det var jeg selv som søkte om det, fordi jeg var veldig motivert. Har du null motivasjon hjelper det ikke, men noen ganger er det nødvendig så en ikke sulter eller spiser/spyr seg selv til døde.

Poenget mitt er blant annet at kanskje er det best å la folk få dø om det er den veien det går. Dersom man må gjennom en traumatisk innleggelse og kommer uansett til å slite hardt psykisk resten av livet uten sjanse for bedring, så ser jeg ikke at man kan rettferdiggjøre tvang.

Anonymkode: c10d0...073

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på hvor mange som egentlig blir friske av det opplegget. Og den brukeren over som ble innlagt med tvangsforing, er du frisk idag?

Bare lurer på om vi lurer oss selv når vi tror at innlegging hjelper for noe annet enn å utsette det uunngåelige.

Anonymkode: c10d0...073

Vet ikke om dette innlegget var rettet mot meg, men jeg svarer iallefall siden jeg har vært både innlagt for spiseforstyrrelser på tvang og frivillig. Nei, man blir ikke frisk av tvangsbehandling og rigide opplegg, men man klarer å snu en veldig destruktiv prosess. Noen ganger er man bare så nedkjørt og låst i handlingene sine at man ikke klarer å endre på en dritt samme hvor mye man lengter etter et annet liv. For  min del har innleggelsene fått meg opp i vekt, stabilisert meg fysisk og noe psykisk og jeg har tilvendt kroppen til mat igjen. Jeg ser i ettertid at jeg hadde dødd om jeg ikke hadde vært innlagt. En spiseforstyrrelse gjør deg helt blindt og du driter i om du stryker med. Og det er derfor noen må legges inn med tvang. Egentlig er jeg ganske for tvangsinnleggelser for spiseforstyrrelser (selv om jeg synes det var helt forferdelig da jeg var innlagt på tvang selv). Men tror egentlig det er veldig vanskelig for folk med spiseforstyrrelser og si ja til innleggelse for det strider mot spiseforstyrrelsen. Hvis man blir tvunget så er det noe man kan skylde på overfor spiseforstyrrelsen. Rar logikk, men jeg husker godt at jeg tenkte "ja jeg har lagt på meg 20kilo,men det var ikke JEG som bestemte det". Mye lettere å godta det da. Hadde føltes helt feil for meg å ha eierskap til de kiloene. (Og ja, jeg holdt de kiloene)!

Anonymkode: 3c34d...b59