.

[Gjest Forum001]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hører at flere sier at det er så slitsomt med full praksis. Lurer på om dette kommer fra unge mennesker som ikke er vandt til det reelle arbeidslivet før de begynner å studere? Dvs. fysisk og psykisk krevende jobber  8 timer hver dag i flere uker? Det er jo sånn arbeidslivet ofte er. Veldig slitsomt. Ikke som skole med tid og overskudd til fritid.

Selv utdannet jeg meg til sykepleier i en alder av 38. Før det var jeg godt vandt med krevende jobber, og etter et samlivsbrudd som resulterte i dårlig økonomi hadde jeg faktisk to jobber. Jobbet man- fre, pluss fredag kveld og lørdag kveld. Så mitt møte med yrket var at det faktisk ikker er så slitsomt. Selvfølgelig viktig å holde seg i form og passe på sin egen helse i forhold til kosthold og søvn.

Anonymkode: e7a47...88e

Så flink du er  Det er sant det du sier  

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hører at flere sier at det er så slitsomt med full praksis. Lurer på om dette kommer fra unge mennesker som ikke er vandt til det reelle arbeidslivet før de begynner å studere? Dvs. fysisk og psykisk krevende jobber  8 timer hver dag i flere uker? Det er jo sånn arbeidslivet ofte er. Veldig slitsomt. Ikke som skole med tid og overskudd til fritid.

Selv utdannet jeg meg til sykepleier i en alder av 38. Før det var jeg godt vandt med krevende jobber, og etter et samlivsbrudd som resulterte i dårlig økonomi hadde jeg faktisk to jobber. Jobbet man- fre, pluss fredag kveld og lørdag kveld. Så mitt møte med yrket var at det faktisk ikker er så slitsomt. Selvfølgelig viktig å holde seg i form og passe på sin egen helse i forhold til kosthold og søvn.

Anonymkode: e7a47...88e

Jeg begynte på sykepleien etter å ha jobbet en del år, sjonglert tre jobber i tilsammen 120% stilling, samt frivillige verv utenom. Jeg syns praksis var slitsomt, men det har ingenting med travelhet eller arbeidstider å gjøre. Det er det å måtte være på topp hele tiden, prestere hele tiden, alltid være i forkant, vise gode samarbeidsevner, blir spurt ut og bevise hva du kan/har observert/har forstått hver vakt, aldri kunne sette deg ned i fem min uten at alle andre sitter først og hele tiden være på hugget som gjorde at det var slitsomt. I tillegg var det oppgaver, refleksjonsnotat, arbeidsplaner og forberedelse til eksamen utenom. Nå jobber jeg i et travelt og uforutsigbart miljø som krever at du er til stede hele tiden, det er likevel ikke i nærheten av like stress som å være i praksis. Når jeg går ut døren har jeg dessuten fri. Jo eldre du er når du begynner jo mer erfaring har du f.eks i kommunikasjon med ulike aldersgrupper, smalltalk, forventinger fra samfunnet o.l. som en del rett fra vgs sliter mer med, og vil dermed lettere ha overvunnet noe som for mange er vanskelig de første periodene. De unge er derimot flinkere på tekniske ting og læring av nye rutiner, så erfaringsmessig er de lettere å jobbemed etter endt utdanning selv om ikke de er kullets beste under utdanning.

Anonymkode: 2e994...2c3

[AnonymBruker]

Jeg kan supplere litt til om spl.studiet. (jeg skrev tidligere, er spl og studerer nå medisin)

Første semester var veldig spennende, med anatomi, fysiologi, "biokjemi"(hadde forelesning i 4 timer thats it), farmakologi, mikrobiologi (minimalt. mest lære om eukaryote og prokaryote celler) og grunnleggende spl (kommunikasjon, smitte osv). Vi hadde kjempe flinke forelesere og jeg begynte lesingen etter første uken. Tenkte da at spl virkelig var noe for meg og elsket å lære meg dette stoffet, jeg leste virkelig mye og leste en del utover pensum. Eksamen gikk supert. 

Deretter startet praksis og sykdomslære. Praksisen var dørgenes kjedelig da jeg kom til et sykehjem hvor personalet hadde mange konflikter seg i mellom, noe som virket som at vi som spl.studenter på avdelingen var en byrde for de som jobbet der. det jeg gjorde på sykehjemspraksisen var stell (morgenstell, kveldsstell, dusj), re seng, matet, ga medikamenter og satt noen få injeksjoner (B12 osv)... Hadde jobbet på sykehjem i 2 år så dette var ganske repeterende, men helt OK.. 

Sykdomslæren rushet vi igjennom, og vi bare skrapte på oversiden av diverse sykdommer. Jeg forstod fort at her er det rett og slett pugging som ofte gjelder. Vi lærte ikke mye HVORFOR mye av fysiologien og patologien skjer. da mener jeg ikke sånn pga virus og bakterier, men mer inngående enn det. Det er sååå mye mer enn virus og bakterier. Vi måtte gjennom en del, men som sagt pugging var det som gjaldt. Jeg leste meg også grundig opp, men stoffet er ikke tungt. Det er spennende. 

Sykdomslæreeksamen var kombinert med litt psyk. og noe kommunehelsegreier.

2 året var mye praksis i hjemmesykepleien, psykiatri, en stor skrivepraksis, hjemmeeksamen og medikamentregning. 2 året var veldig easy teorimessig i forhold til 1 året. Det eneste som var "stress" var at det var mye praksis. Praksis kan være litt krevende, spesielt om du ikke har god kjemi med veileder. Medikamentregningen var ikke vanskelig. Det er helt elementæraritmetikk. Det er ganske mange som stryker, men noen av de jeg snakket med som strøk hadde ikke en gang åpnet medikamentboka. Da de fikk gjort noen oppgaver og lært seg "dame søker mann" (hehe en liten formell, dose styrke mengde), klarte de fleste medikamentregningen på andre forsøk. 

Siste året var sykehuspraksis på kirurgisk og medisinsk avdeling, bachelor og en stor eksamen. 

Sykehuspraksisene var veldig spennende, bacheloren var koselig å pusle med og eksamen var veldig ålreit. Bare les pensum, forstå, så går det fint. 

Ved siden av sykepleien tok jeg opp vgsfag og fikk sekser i de fagene, i tillegg jobbet jeg ekstra i helgene. Da forstår du nok at sykepleien ikke er "såå krevende" at du blir helt utslitt når feks jeg klarte å ta opp så mange fag ved siden av. 

Mitt inntrykk av medstudenter var at de ikke leste så mye. Jeg leste heller ikke så mye, men prøvde å få en rutine med å lese hvertfall 1 time splfag hver dag (noe som er nada kontra det jg leser på medisin) og 1 time med vgsfag. 

Jeg gjorde det veldig bra på sykepleien faktisk, det var veldig ok. Hadde og har en kjæreste som studerte da jeg gikk på sykepleien og han var overrasket over hvor lite pensumtungt og generelt hvor lite de krevde av studentene i forhold til oppgaver og lignende...

 

Vi hadde forresten ganske mange obligatoriske veiledningstimer, noen av disse timene var helt syke og direkte provoserende. Feks en time skulle vi fortelle to positive ting om hverandre før eksamen. Mye rart... 

Jeg går nå på medisinstudiet, jobber som sykepleier på sykehus og skal forhåpentligvis forelese litt neste semester for sykepleiestudenter. 

Anonymkode: 8a099...b5f

[Gjest Forum001]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan supplere litt til om spl.studiet. (jeg skrev tidligere, er spl og studerer nå medisin)

Første semester var veldig spennende, med anatomi, fysiologi, "biokjemi"(hadde forelesning i 4 timer thats it), farmakologi, mikrobiologi (minimalt. mest lære om eukaryote og prokaryote celler) og grunnleggende spl (kommunikasjon, smitte osv). Vi hadde kjempe flinke forelesere og jeg begynte lesingen etter første uken. Tenkte da at spl virkelig var noe for meg og elsket å lære meg dette stoffet, jeg leste virkelig mye og leste en del utover pensum. Eksamen gikk supert. 

Deretter startet praksis og sykdomslære. Praksisen var dørgenes kjedelig da jeg kom til et sykehjem hvor personalet hadde mange konflikter seg i mellom, noe som virket som at vi som spl.studenter på avdelingen var en byrde for de som jobbet der. det jeg gjorde på sykehjemspraksisen var stell (morgenstell, kveldsstell, dusj), re seng, matet, ga medikamenter og satt noen få injeksjoner (B12 osv)... Hadde jobbet på sykehjem i 2 år så dette var ganske repeterende, men helt OK.. 

Sykdomslæren rushet vi igjennom, og vi bare skrapte på oversiden av diverse sykdommer. Jeg forstod fort at her er det rett og slett pugging som ofte gjelder. Vi lærte ikke mye HVORFOR mye av fysiologien og patologien skjer. da mener jeg ikke sånn pga virus og bakterier, men mer inngående enn det. Det er sååå mye mer enn virus og bakterier. Vi måtte gjennom en del, men som sagt pugging var det som gjaldt. Jeg leste meg også grundig opp, men stoffet er ikke tungt. Det er spennende. 

Sykdomslæreeksamen var kombinert med litt psyk. og noe kommunehelsegreier.

2 året var mye praksis i hjemmesykepleien, psykiatri, en stor skrivepraksis, hjemmeeksamen og medikamentregning. 2 året var veldig easy teorimessig i forhold til 1 året. Det eneste som var "stress" var at det var mye praksis. Praksis kan være litt krevende, spesielt om du ikke har god kjemi med veileder. Medikamentregningen var ikke vanskelig. Det er helt elementæraritmetikk. Det er ganske mange som stryker, men noen av de jeg snakket med som strøk hadde ikke en gang åpnet medikamentboka. Da de fikk gjort noen oppgaver og lært seg "dame søker mann" (hehe en liten formell, dose styrke mengde), klarte de fleste medikamentregningen på andre forsøk. 

Siste året var sykehuspraksis på kirurgisk og medisinsk avdeling, bachelor og en stor eksamen. 

Sykehuspraksisene var veldig spennende, bacheloren var koselig å pusle med og eksamen var veldig ålreit. Bare les pensum, forstå, så går det fint. 

Ved siden av sykepleien tok jeg opp vgsfag og fikk sekser i de fagene, i tillegg jobbet jeg ekstra i helgene. Da forstår du nok at sykepleien ikke er "såå krevende" at du blir helt utslitt når feks jeg klarte å ta opp så mange fag ved siden av. 

Mitt inntrykk av medstudenter var at de ikke leste så mye. Jeg leste heller ikke så mye, men prøvde å få en rutine med å lese hvertfall 1 time splfag hver dag (noe som er nada kontra det jg leser på medisin) og 1 time med vgsfag. 

Jeg gjorde det veldig bra på sykepleien faktisk, det var veldig ok. Hadde og har en kjæreste som studerte da jeg gikk på sykepleien og han var overrasket over hvor lite pensumtungt og generelt hvor lite de krevde av studentene i forhold til oppgaver og lignende...

 

Vi hadde forresten ganske mange obligatoriske veiledningstimer, noen av disse timene var helt syke og direkte provoserende. Feks en time skulle vi fortelle to positive ting om hverandre før eksamen. Mye rart... 

Jeg går nå på medisinstudiet, jobber som sykepleier på sykehus og skal forhåpentligvis forelese litt neste semester for sykepleiestudenter. 

Anonymkode: 8a099...b5f

Tusen takk  Myeeee nyttig og kjekt å lese her  Hvor tok du sykepleien?