Dere med barn og ny kjæreste etc

[AnonymBruker]

Hei! Lurer på en ting når en får seg ny kjæreste og har barn fra før. Vet at de er viktigst, og kommer foran alt. Men er det riktig i enhver situasjon?

Hva om man har såret den nye kjæresten kraftig, men skal ha barnehelg rett etterpå, er det slik at man bare kan "slå av bryteren"  og ikke bry seg om å ta kontakt hele helgen med noen få meldinger el en liten telefon iløpet av helgen for å høre hvordan den sårede har det? Og er det riktig? 

Jeg har ikke lyst til å inngå noe forhold til en med barn hvis jeg ikke kan vite om den andre er der for meg når det oppstår problemer etc. Jeg er selv skilsmissebarn, og vet at de kommer foran alt. 

Men å ignorere og ikke gi et eneste pip gjennom en hel helg etter en ganske kjip situasjon der den andre er i krise etter at den med barn har såret den andre synes jeg er ganske lite empatisk. Eller er jeg et stygt troll som sier det? 

Jeg vet at jeg ikke hadde greid å bare la min kjære være luft når jeg vet hun/han har det vondt selvom jeg er mest fokusert på barna dagene jeg hadde hatt dem hvis jeg hadde hatt barn. Jeg hadde sendt melding og kanskje ringt når jeg hadde hatt mulighet, forex på kvelden eller når de er ute og leker etc. Er jeg på jordet her? 

 

Anonymkode: b992e...3d4

[Mrs.Under]

Hei TS!

Dette handler nok ikke om barna i det hele tatt, dette handler om kommunikasjonsformen du og den nye kjæresten din har. Man klarer alltid å ta kontakt med andre mennesker selv om man har barn, men forutsetter at man faktisk vil og har lyst å ta kontakt med andre.

Så her tenker jeg faktisk at kjæresten din ikke vil snakke med deg, og eventuelt bruker barna som unnskyldning for å ikke gjøre det. At du anser kjæresten din som lite empatisk bør vel være en kraftig varselsbjelle for deg, for et videre forhold med denne personen. Dessuten, om dette ordner seg, så bør dere snakke om forventinger i forholdet blant annet i forhold til dette med kontakt i barnehelger.

Lykke til!

 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Mrs.Under skrev:

Hei TS!

Dette handler nok ikke om barna i det hele tatt, dette handler om kommunikasjonsformen du og den nye kjæresten din har. Man klarer alltid å ta kontakt med andre mennesker selv om man har barn, men forutsetter at man faktisk vil og har lyst å ta kontakt med andre.

Så her tenker jeg faktisk at kjæresten din ikke vil snakke med deg, og eventuelt bruker barna som unnskyldning for å ikke gjøre det. At du anser kjæresten din som lite empatisk bør vel være en kraftig varselsbjelle for deg, for et videre forhold med denne personen. Dessuten, om dette ordner seg, så bør dere snakke om forventinger i forholdet blant annet i forhold til dette med kontakt i barnehelger.

Lykke til!

 

 

Takk for svaret ditt.  Jeg krever ikke noe spesielt. Og ellers når xx ikke har barna er det ikke måte på å stille opp både når det er noe og ellers. Jeg vil ikke være til bry el komme i veien når xx har barna såklart. Men trodde jo folk brydde seg likevel og spesielt når det "er noe"  el litt krise liksom.

Trodde ikke man trengte å gjøre noe avtale om det akkurat. Enten bryr man seg el så gjør man det ikke tenker jeg selv. Men synes det også er litt rart å ikke ha noe som helst kontakt i heletatt en barnehelg ellers når det ikke er noe også egentlig.

Føler meg lite verdt spesielt når det blir krise og xx ikke kan avse 2 minutter el melding i heletatt. Har prøvd å prate om det, men blir bare avfeid med at barna kommer først og ferdig pratet. 

Anonymkode: b992e...3d4

[AnonymBruker]

Hei TS! Du er ikke spesielt kravstor på noen som helst måte. Hvis det er slik forholdet deres er, så ville jeg kanskje revurdert hele forholdet. Hvis du føler det slik nå i starten, hvordan vil det ikke bli om noen år da? En ting er at barna er det kjæreste man har, men en annen ting er at andres følelser også er veldig viktig - og da spesielt en kjæreste. Jeg er i din kjærestes situasjon, har barn (nesten voksne nå) og traff min samboer når de var i tidlig ungdom. Dersom det hadde blitt konflikter med kjæresten så hadde jeg for all del ryddet i dette, og sett til at alt var i orden før jeg hadde kunnet slappe av. Det går fint an å få barnevakt noen timer når slikt oppstår, slik at man får ordnet opp i problemene. Bare tull det din kjæreste holder på med der, man er ikke mindre glad i barna sine selv om andre også betyr noe for en. Lykke til!

Anonymkode: defb0...147

[kisskissbangbang]

Dette handler ikke om barna i det hele tatt, dette handler om at dere har ulike forventninger til et forhold og/eller at han er en dust.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS! Du er ikke spesielt kravstor på noen som helst måte. Hvis det er slik forholdet deres er, så ville jeg kanskje revurdert hele forholdet. Hvis du føler det slik nå i starten, hvordan vil det ikke bli om noen år da? En ting er at barna er det kjæreste man har, men en annen ting er at andres følelser også er veldig viktig - og da spesielt en kjæreste. Jeg er i din kjærestes situasjon, har barn (nesten voksne nå) og traff min samboer når de var i tidlig ungdom. Dersom det hadde blitt konflikter med kjæresten så hadde jeg for all del ryddet i dette, og sett til at alt var i orden før jeg hadde kunnet slappe av. Det går fint an å få barnevakt noen timer når slikt oppstår, slik at man får ordnet opp i problemene. Bare tull det din kjæreste holder på med der, man er ikke mindre glad i barna sine selv om andre også betyr noe for en. Lykke til!

Anonymkode: defb0...147

Tusen takk for svaret.  Jeg ser jo selv nå at svarene jeg får her stemmer med det jeg selv tenker og synes. Jeg ville ikke ha bedt om så mye som barnevakt da. Da føler jeg at jeg trår over ei grense.

Mer snakk om å få ei melding el en telefon når det er mulighet for det. Det holder for meg nå hvertfall. Men klart hvis vi hadde bodd litt sammen av og på og det oppstår den verste krise så skulle man tro at man ordner barnevakt par timer ja. 

Vi er såpass i starten at jeg begynner å vurdere om jeg dropper hele greien. Men vil veldig gjerne beholde xx som en venn. Jeg har vanskelig for å stole på andre mennesker. Og xx har blitt en jeg føler meg trygg på. 

Jeg har ikke mange støttepersoner i livet mitt jeg føler er en støtte eller som jeg tør å stole på som det jeg har begynt med xx.. Det tok meg ganske lang tid, nesten 2-3 år. Xx er blitt så viktig for meg, og jeg har fått sterke følelser i tillegg.  

Xx sier at vil være en støtte og venn for meg, og at jeg er spesiell for xx og at har sterke følelser for meg. Men ser for meg at vi ikke klarer å holde oss unna hverandre når vi møtes. Suppe 😱 

Anonymkode: b992e...3d4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ny kjæreste, men om jeg skulle få meg det etter samlivsbrudd så hadde ikke barnehelger/uker vært off limits ifht kommunikasjon.

Ungene hadde vært hovedprioritet, og jeg hadde ikke svart på en masse meldinger/telefoner fra noen på dagtid når jeg jo bare så dem annenhver uke og holdt på å dø av savn ellers.

På kveldstid hadde jeg nok måtte jobbe litt inn avogtil(for å kompensere for at man går tidligere), og sikkert prioritert type rydding/evt trening.

Men jeg hadde jo klart svare på melding, spesielt om vi trengte snakke litt sammen.

Virker som om han er en dust.

Anonymkode: 16746...6c3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke ny kjæreste, men om jeg skulle få meg det etter samlivsbrudd så hadde ikke barnehelger/uker vært off limits ifht kommunikasjon.

Ungene hadde vært hovedprioritet, og jeg hadde ikke svart på en masse meldinger/telefoner fra noen på dagtid når jeg jo bare så dem annenhver uke og holdt på å dø av savn ellers.

På kveldstid hadde jeg nok måtte jobbe litt inn avogtil(for å kompensere for at man går tidligere), og sikkert prioritert type rydding/evt trening.

Men jeg hadde jo klart svare på melding, spesielt om vi trengte snakke litt sammen.

Virker som om han er en dust.

Anonymkode: 16746...6c3

Takk for svaret. Jeg ser mer og mer at dette gidder jeg ikke rett og slett. Fornuftige mennesker på kg i en grå hverdag ;-)  

Må legge til at xx hadde hatt dem allerede 2 helger på rad og det ble den3.på rad. Og de har vært hos xx mye i ukedagene ellers også i tillegg. Xx har bra samarbeid med den andre. De bor i samme område.  

Jeg tror jeg bare sier takk for meg til xx. Og så får jeg se om vennskapet kan bli et mer normalt vennskap uten følelser etterhvert. 

Anonymkode: b992e...3d4

[pompdelux]

I starten hadde vi barnefri motsatte uker og da tilbragte vi tid hos den andre, den av oss som hadde "fri"

Når jeg fikk full omsorg så var vi mer fra hverandre den uken hadde sin sønn men sendte alltid mld eller snakket på tlf på kveld.

Helgen tilbragte vi som regel sammen, enten av eller begge av dagene.

Jeg hadde ikke maktet totalt fravær i dagene med barn, det hadde heller ikke fungert i lengden for meg siden jeg pr nå ikke har barnefri overhodet da den eldste ikke vil til faren så han bor hos meg fulltid. 

 

Jeg tror og dette handler om ulike forventninger og manglende kommunikasjon. 

Sikkert lurt å vurdere alt før man går videre.

 

Lykke til ♡

[AnonymBruker]

Dump han 

Anonymkode: 0dba7...048

[Britt Banditt]

Dette tror jeg bare handler om at han ikke bryr seg nok/syns at du er overdramatisk. Jeg hadde ikke giddet. 

 

Det er normalt å kunne sende hverandre meldinger selv om barnet er i hus. 

Endret 17. mars 2016 av Britt Banditt

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar jeg har fått. Godt å få andres synspunkt. Og jeg føler meg trygg på mine meninger nå.  Jeg vil ikke leve et liv der jeg føler min kjære ikke bryr seg nok eller jeg føler jeg ikke vet om faktisk er der for meg når det gjelder. Jeg vil være trygg, føle meg trygg på både kjæresten og mine meninger. Å gå på akkord med meg selv gidder jeg ikke mer, det har jeg gjort nok av før. 

Anonymkode: b992e...3d4