Studere IT

[Persephone]

Jeg driver nå og søker utdanning, og jeg vurderer sterkt å prøve meg på Nanoelektronikk og robotikk. Jeg kan egentlig ikke noe om teknologi og sånt fra før av, men jeg er jo kvalifisert siden ejg har matte R1 og Fysikk 1. Det høres jo også veldig spennende ut. Vet dere noe om hvor mye forkunnskaper det faktisk kreves at man har når man studerer IT-fag? Jeg er altså på nivået at jeg klarer å bruke en pc, men det er omtrent det.

[BadToTheBone]

-

Endret 1. august 2016 av BadToTheBone

[AnonymBruker]

Jeg tok ikke en gang realfagskompetanse eller IT på videregående, men er på vei ut av universitetet med en mastergrad i informatikk. Jeg tror det avhenger veldig mye av måten du tenker på, og om du har lett for å "ta ting" eller ikke. Det er ganske høyt frafall i starten, i møte med programmering. Jeg forstod programmering veldig fort, og hadde ingen problemer med det, men mange av studievennene mine syter fortsatt (4 år senere) over hvor grusomt det første året var på grunn av de obligatoriske programmeringsemnene. Min erfaring er at det er vanskelig å spå før du faktisk prøver det ut selv. Noen skjønner det, andre ikke. Det kreves ingen spesielle forkunnskaper, men kursene på UiO tilbyr forkurs i programmering, som anbefales dersom du ikke har erfaring med det. 

 

Men, jeg ville kanskje styrt unna nanoelektronikk og robotikk, med mindre du er særdeles glad i matte. Har ikke gått det studieløpet selv, men ut i fra utvekslinger med medstudenter høres det relativt beinhardt ut når det kommer til kalkulus og algoritmer. Men (i hvert fall på UiO) er det ganske lett å hoppe fra et studium til et annet innenfor informatikk dersom du synes studiet er for krevende. 

Anonymkode: ce81d...3eb

[Persephone]

Den 14.3.2016 at 23.04, BadToTheBone skrev:

Det er helt klart en fordel om du er godt kjent i pc verden. Du bør klare å installere en del programmer og sette opp utviklingsmiljøer, men dette får du hjelp med underveis.

Jeg gikk informatikk, og det er ikke særlig bratt læringskurve. Følte det gikk så sakte at jeg heller droppa forelesningene, gjorde oppgaver på egenhånd og brukte youtube til ekstra læring. Vil ikke anbefale å gjøre det på samme måte som meg, siden det går utover danning av studiegrupper senere, men anbefaler selvlæring via bøker og youtube. Jeg fikk mye mer ut av det enn forelesningene.

Dersom du ønsker å være godt forberedt kan jeg anbefale denne lista: youtube.com/view_play_list?p=84A56BC7F4A1F852

Forelesningene er fra 2008, men det han gjennomgår er så grunnleggende at det er like relevant i dag. Språket som blir brukt er java, og det er antaglig det dere kommer til å bruke i begynnelsen. 

Kan også anbefale academicearth.org. Der finner du mange forelesninger fra anerkjente universiteter, som er langt over norsk kvalitet, etter hva jeg har erfart.

Tror du klarer deg fint dersom du velger Nanoelektronikk og robotikk. Eneste som er greit å vite er at programmering er vanvittig gøy når du først kan og forstår det, men det kan være gørr kjedelig før du forstår tankegangen og kommer ordentlig i gang :-)

Det så ut som om fagene i hvertfall i første semester skulle være ganske grunnleggende, så det virker ikke som om de forventer at man skal være så veldig bevandra i den verden. Greit å høre at det ikke er så bratt læringskurve i det minste, så jeg får god tid til å komme meg inn i fagene.

Java er vel veldig vanlig hvis jeg har skjønt ting rett, så det er vel kanskje greit å se gjennom de forelesningene uansett. Det er jo kanskje greit for å få et overblikk over hva det går ut på også.

Tusen takk for hjelp og det er supert at du har trua!

[Persephone]

Den 14.3.2016 at 23.20, AnonymBruker skrev:

Jeg tok ikke en gang realfagskompetanse eller IT på videregående, men er på vei ut av universitetet med en mastergrad i informatikk. Jeg tror det avhenger veldig mye av måten du tenker på, og om du har lett for å "ta ting" eller ikke. Det er ganske høyt frafall i starten, i møte med programmering. Jeg forstod programmering veldig fort, og hadde ingen problemer med det, men mange av studievennene mine syter fortsatt (4 år senere) over hvor grusomt det første året var på grunn av de obligatoriske programmeringsemnene. Min erfaring er at det er vanskelig å spå før du faktisk prøver det ut selv. Noen skjønner det, andre ikke. Det kreves ingen spesielle forkunnskaper, men kursene på UiO tilbyr forkurs i programmering, som anbefales dersom du ikke har erfaring med det. 

 

Men, jeg ville kanskje styrt unna nanoelektronikk og robotikk, med mindre du er særdeles glad i matte. Har ikke gått det studieløpet selv, men ut i fra utvekslinger med medstudenter høres det relativt beinhardt ut når det kommer til kalkulus og algoritmer. Men (i hvert fall på UiO) er det ganske lett å hoppe fra et studium til et annet innenfor informatikk dersom du synes studiet er for krevende. 

Anonymkode: ce81d...3eb

Åja, jeg trodde man måtte ha realfagskompetanse for å studere informatikk. Nei, jeg sjekka igjen, og det er kun studiekompetanse som kreves. Jeg er veldig usikker på hvordan møte med programmering kommer til å være, siden det er så ulikt alt jeg har vært borti før. Det jeg studerer nå er ganske langt unna informatikk. Jeg har jo hatt en del fysikk, men der stoppa det veldig opp da jeg tok fysikk2 og kom over i kvantefysikk og sånt. Elektronikk klarte jeg jo ganske greit, og det syntes jeg var gøy, men det kan jo ikke helt sammenlignes med informatikk. Vet du når forkursene i programmering går? Det kunne jo vær lurt å se på.

Det er faktisk matten som er en av faktorene som trekker meg mot nanoelektronikk og robotikk. Matte er det faget jeg savner på studiet jeg går nå, og da vet jeg i hvertfall at det er to fag jeg kommer til å takle relativt greit hvis jeg finner ut at studiet ikke er noe for meg. Det blir nok vanskelig uansett, men jeg syns det høres spennende ut. Men de forskjellige studiene innen informatikk er ganske overlappende da?

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke skremme deg, men jeg skal være helt ærlig. Jeg har ikke gått det studiet du beskriver, men jeg har gått det som i dag heter "kybernetikk og robotikk" på NTNU:

 - du burde være langt over gjennomsnittet interessert i data og elektronikk. Mye mulig at du kommer i klasse men folk som bruker fritiden sin på nettopp disse tingene.

 - du burde være skikkelig god i matte. R1 er ingenting sammenlignet med matte på universitetsnivå. Spesielt i et fag som robotikk, hvor man i stor grad anvender ganske avansert matte i praksis. 

Har du ingen genuin interesse for teknologi så hadde jeg holdt meg unna. Hvorfor velge et studie med programmering og data når du ikke har noe interesse for det? Når det gjelder forkunnskaper, så ser man det ganske klart og tydelig gjennom studiet. De som har programmert før og har en sterk egeninteresse, er de som gjør det best og som får de kuleste jobbene. De har kanskje ikke gjort det så bra i teorifagene (fordi de ikke er streberske pugge-hester), men de klarer å anvende det de har lært i praksis og de har en trygghet som gjør det mye enklere for dem å selge seg selv under jobbintervju.

Anonymkode: a42c8...112

[AnonymBruker]

Hei! Nå går ikke jeg nanoelektronikk, men jeg tar bachelor i anvendt matematikk( skal ta master i computional science etterhvert) og jeg hadde 2-3 felles matematikk/innformatikkfag med elektronikk-studentene de 2 første semestrene på UiO. Det var kalkulus, lineær algebra + pyton- og javaprogrammering. Jeg hadde en 2er i R1 og 3er i fysikk 1 fra vgs, men jeg klarer meg kjempebra med matematikk og programmering på universitetsnivå, selv med en "elendig" bakgrunn når det gjelder disse fagene. Annbefaler deg å melde deg på "snublegruppene" i starten hvis du ikke har r2, da mye av kalkulus er basert på emner man lærer i r2. Nå skal jeg ikke lyve og si at det var lett - det krevde en god del innsats fra meg, men det var mulig. Uio følger etter NTNU i 2018 ved å innføre r2 som min krav pga høyt frafall det første semesteret siden mange studenter ikke har r2 - så du bør forvente å legge en god del innsats i starten, men ettet det blir det enklere. Det ble i alle fall det for meg:)

Anonymkode: f3769...cfb