Datter som er ALT for oppslukt av anime.

[AnonymBruker]

Jeg har en 13 år gammel datter som i løpet av de siste to årene har blitt ekstremt oppslukt av anime, da spesielt en serie som heter Fairytale.

Dette begynte helt uskyldig og har gradvis blitt til det jeg vil kalle et problem. Først var det bare en serie hun synes var spennende å se på, og hun drømte seg bort i det at det er magi og slike ting der. Etter en stund ble hun mer interessert, og til halloween (for to år siden) kjøpte hun et kostyme som en av hovedpersonene går med i serien, slik at hun kunne gå utkledd som han. Dette hadde jeg ingen problemer med overhodet, men nå har tiden gått, og hun har blitt mer og mer "obsessed" med denne serien. Hun går nå med det kostymet ca. hver dag her hjemme og når hun er på besøk med venner (de liker også denne serien, dog er de ikke like ekstreme som det hun har blitt), og ved flere tilfeller har hun lurt med seg kostymet på skolen og gått med det der. Jeg har prøvd å si til henne at på skolen kan man ikke gå med kostyme (pga. at på skolen bør man kle seg "normalt", men mest fordi dette er et kostyme med kortbukse og uten ermer, og nå som det er/har vært vinter er det for kaldt for slike klær), men hun skjønner ikke dette, og i dag har hun atter en gang, på grunn av en hektisk morgen, klart å snike med seg kostymet på skolen.

Nå, jeg må bare si at jeg er helt for at folk skal få være seg selv og uttrykke seg selv slik de ønsker, men dette har nå også påvirket vårt sosiale samvær med henne. Det går nesten ikke ann å ha en samtale med henne lenger uten at hun sier noe om serien. Det kan være alt mulig. F.eks i går så hun at jeg hadde et arr på halsen og spurte hvorfor. Jeg sa at det var pga. en operasjon, og da fikk jeg raskt til svar "han i serien min har også et arr på halsen, men det var fordi han skadet seg selv da han var liten".  Det er sånn hele tiden, absolutt uansett hva vi snakker om så sier hun noe om den serien. I tillegg tegner hun hele tiden masse bilder av hovedpersonen. Jeg synes det er veldig fint at hun er kreativ, og før denne serien så skrev hun bøker og laget masse fine tegninger, men nå fyller hun ut tegnebok etter tegnebok med portrett av hovedpersonen fra Fairytale. 

Jeg vet selv at jeg har lett for å bli "obsessed" med ting. F.eks var jeg for mange år siden totalt oppslukt av et online spill og brukte hvert ledige minutt på det. Jeg skjønte jo selv at dette ikke var sunt, så jeg jobbet veldig hardt med å få en balanse mellom de tingene jeg føler jeg blir ekstra bergtatt av, og livet generelt. Så jeg lurer på om kanskje dette er noe hun har arvet etter meg? Er det i det hele tatt mulig å arve slike trekk?

Problemet nå er at jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg føler hun mister seg selv helt i denne serien, og identiteten hennes har liksom blitt Fairytale. Jeg har prøvd å snakke med henne og si at det er greit å være begeistret for ting, men at det ikke er bra når det blir for masse, men det virker ikke som dette synker inn. Er det noen som har noe tips til hva jeg kan gjøre?

Anonymkode: 4b89e...a4e

[Gjest Raindrops]

Det virker sikkert ekstremt når det står på, men jeg tror nok hun kommer over det i større eller mindre grad. Nå har jeg ikke barn selv, men da lillesøster var på den alderen (det er ti år mellom oss) så var hun nøyaktig maken, bare at for henne var det Harry Potter. Absolutt hele tiden, og akkurat som du beskriver var det umulig a snakke med henne om noe annet, virket som fullstendig galskap, hun hadde kostymer, tegnet karakterene, leste alle bøkene, skrev fanfiction og hadde til og med Harry Potter-tema på konfirmasjonen sin. Hele familien var dritlei av Harry Potter. Nå en 3-4 år senere er hun fortsatt fangirl, av alt mulig rart, nerdete vil hun alltid være, men hun har funnet en balanse.

Det er ikke sikkert datteren din er samme type, men jeg synes ikke det du beskrives høres verken unormalt eller farlig ut på den alderen.

Endret 14. mars 2016 av Raindrops

[Gjest Dorey]

Jeg var også sånn da jeg var 13-14 år, men da var det Ringenes Herre som var tingen. Helt besatt nesten, slik som datteren din. Jeg vokste det av meg og var ganske ferdig med det da jeg begynte på VGS. Nå synes jeg det er litt flaut, men det formet meg vel som menneske

[AnonymBruker]

Jeg hadde det på samme måten selv, og det var the adams family (jeg ville være wednesday) 

Hva med å vise henne "making of" for å gi henne en reality check? vis henne hvordan man lager en sånn serie, så får hun ikke følelsen av at det er en "univers" som finnes ...

Anonymkode: 088ab...b6c

[AnonymBruker]

Kanskje hun ville likt å drive med kostymer? Lage selv, og dra på cons? 

Jeg hadde også liknende dille da jeg var 12-13. Men da var det frontfiguren i The Prodigy som var helten 

Anonymkode: beeb0...55b

[Shinigami]

Hadde mange sånne faser da jeg var yngre selv, både med fantasikarakterer og virkelige personer. For min del, så var periodene da jeg var opptatt av fantasikarakterer de tryggere fasene. Var verre da jeg hadde en gangsterperiode og oppførte meg som en skikkelig drittunge.

Og serien  heter Fairy Tail Jeg ser på/leser den selv, så vet hva den går ut på Den har mye budskap om å ikke ta livet for gitt og om vennskap og familie, så vil si det er verre serier eller ting hun kunne vært opptatt av.

 

[AnonymBruker]

Jeg var også en sånn person som ble "obsessed" av slikt, og er det egentlig ennå, bare at som voksen så tar det litt andre former.

Jeg ville latt henne holde på, det vil bare lage dårlig stemning og vondt blod om du nekter henne å se serien osv. (Du kan selvsagt nekte henne å ha på klær på skolen som ikke er varme nok for årstiden). Som andre sier så går det nok over, mange har slike faser.

Anonymkode: 8a0c8...0bf

[Cata]

Det går nok over. Jeg er også en som lett blir "besatt" av historier eller hobbyer (min greie på den alderen var "De tre musketerer", men jeg lærte i allfall mye fransk historie på det viset  for det fikk meg til å lese mye historie fra den tiden romanenes handling foregår), men som regel går det over etter en tid. Men det kan gå lang tid. Etterhvert som hun vokser til og får andre interesser så vil nok dette avta til et litt mer levelig nivå.

 

Jeg er enig i at du fint kan nekte henne å gå med kostyme på skolen eller ute i det offentlige liv. Hun forstår nok at det ikke er "passende" klær for skolen og at det egentlig er for kaldt på denne årstiden, men hun vil nok ikke innrømme det overfor deg . Stå på ditt likevel.

At hun prater om serien i ett sett og får flettet det inn i alle samtaler må du nesten bare lide deg gjennom. Før eller senere går det vel over. I verste fall får du begynne å se serien selv så du kan prate henne i senk. . 

[Hactar]

Jeg ville nok bare latt henne holde på siden det virker ganske normalt med slike diller i den alderen. Og så ville jeg praktisert god, gammeldags grensesetting på kostymebruken. Klarer hun ikke la være å ta det med på skolen, må du inndra det hver kveld og levere det ut igjen etter skoletid.

[Ginny]

La henne holde på, så lenge hun er fornøyd og det ikke er til skade for noen så gjør det vel ingenting? Hvis hun har funnet noe som gjør henne lykkelig, hvorfor skal hun slutte med det bare fordi du ikke skjønner deg på det? 😊

Angående kostymet så hadde jeg bare latt henne gå med det, men satt krav til en ordentlig bukse og jakke til og far skolen, slik at hun ikke blir kald, samt at det vaskes jevnlig.  

[Chizue]

Ååh, det minner meg om tiden jeg var total hekta på Harry Potter...
Jeg kjøpte nøkkelringer og min bestevenninne var også fangirl av serien og vi latet som om hverdagen vår var på Galtvort og at vi var søstre   Vi lagde vårt eget hemmelige språk med koder slik at ingen andre kunne forstå oss...

Så kom Ringenes Herre...Og da byttet vi ut HP med RH...
Da var vi blitt alver, vi kjøpte til og med alveører og hadde det på oss på skolen...

Har hatt en del slike obsessions,
Men ikke så ille som da jeg vokste opp  
Men...
Jeg liker -Cons,Cosplay og LARP enda
 

[Gjest The Lost Dreamer]

Herregud dette minner meg om to venninner fra ungdomsskolen. Begynte helt uskyldig i 8 klasse, men nå er det jo helt ute av kontroll. Begge mistet kontakt med alle oss andre i jentegjengen, og de ble mer sære for hver dag. Når vi begynte på vgs. kutta de helt kontakt med oss og hun ene går i Japanske klær hver dag selv i -30 om vinteren. Det er helt sinnssykt og alle syns spesielt hun ene som kler seg ut 24/7 er dødssær og det gikk så langt som at folk la ut bilder av henne. Det verste er når de i bussen på vei til byen snakker høylytt om alt dette som har med anime, cosplay og Japan å gjøre. 

Det er dessverre ikke mye å gjøre med det, de lever litt i sin egen verden. hun er fortsatt 13 så det er ikke stort å bekymre seg for - Jeg hadde heller bekymra meg om hun fortsetter frem til hun blir 18 og oppover, som de to venninne mine fra ungdomsskolen. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, The Lost Dreamer skrev:

Herregud dette minner meg om to venninner fra ungdomsskolen. Begynte helt uskyldig i 8 klasse, men nå er det jo helt ute av kontroll. Begge mistet kontakt med alle oss andre i jentegjengen, og de ble mer sære for hver dag. Når vi begynte på vgs. kutta de helt kontakt med oss og hun ene går i Japanske klær hver dag selv i -30 om vinteren. Det er helt sinnssykt og alle syns spesielt hun ene som kler seg ut 24/7 er dødssær og det gikk så langt som at folk la ut bilder av henne. Det verste er når de i bussen på vei til byen snakker høylytt om alt dette som har med anime, cosplay og Japan å gjøre. 

Det er dessverre ikke mye å gjøre med det, de lever litt i sin egen verden. hun er fortsatt 13 så det er ikke stort å bekymre seg for - Jeg hadde heller bekymra meg om hun fortsetter frem til hun blir 18 og oppover, som de to venninne mine fra ungdomsskolen. 

Det var da svært så dømmende du og venninnene dine var da...

Anonymkode: a1e8c...892

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt fra henne kostymet i ukedagene. Låst det bort.

Anonymkode: 4b80b...d0a

[Gjest The Lost Dreamer]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var da svært så dømmende du og venninnene dine var da...

Anonymkode: a1e8c...892

Jeg vet. Og jeg pleier virkelig ikke være dømmende, men de to har skapt så mye drama. Jeg har alltid hvert der for dem, stått opp for dem og støttet dem, men likevel har de alltid begge hvert urettferdige mot meg (og mine venninner). Så fort vi begynte på vgs. så bare droppa de meg totalt, og jeg var den eneste som var der for dem når alle andre var lei av animetullet demmes. Er ikke rart jeg er sliten og lei da. 

[Tomoya]

Jeg har også sett/ser på Fairy Tail, vil ikke si at det er noe negativt med den serien, men jeg tror  oppførselen hennes går over som sagt over.  Jeg begynte å lese manga/se på anime når jeg var 12 (starter typisk med dragon ball, bleach etc) og ser på anime serier i dag også, har ikke hatt noe negativt påvirkning av det. 

 

Forresten, ser hun på serien for å kose seg og det er noe hun liker eller er det for å komme seg unna "virkeligheten"? 

[AnonymBruker]

Jeg vil se på det som et problem, fordi alle som blir oppslukt av anime har en tendens til å bli.. snåle. De henger i byen i sånne klaner hvor de går i kostymer osv. Flere av dem har rare hårfarger og sminke også. Typisk er monsterbite-piercing i ansiktet.. Jeg ville stengt av nettet slik at hun ikke fikk sett på det, og gjemt vekk kostymet. 

Anonymkode: 805cd...654

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var da svært så dømmende du og venninnene dine var da...

Anonymkode: a1e8c...892

Det er nettopp dette som er gjør at jeg tenker at det er grunn til å begrense det litt, ihvertfall på skolen/i hverdagen med det kostymet. Hun er 13 år, det vil si at en del i den alderen der begynner, eller har allerede begynt, å få litt andre interesser. Da er det fort gjort at hun blir sett på som umoden og teit av de andre i klassen. 

Om hun er 13, går hun ikke på ungdomsskolen da?

Anonymkode: 4b80b...d0a

[AnonymBruker]

Dette er nok helt normalt:) jeg hadde også sånne "faser" da jeg var på den alderen. Jeg gikk også kledd i mye rart på skolen og i fritida. Og da mener jeg MYE RART! Hadde turkis hår, 3 par forskjellige strømper, smykker som blinka, og så ut som en panda i ansiktet med all sminken. Jeg digget den japanske decora-stilen.

Det går seg som regel til når hun blir eldre. Kan godt hende interessen for anime/japansk kultur vil følge henne,mmen når hun blir eldre vil hun innse at hun ikke kan kle seg sånn på jobb for eksempel. Men hun er 13 år nå, og er fremdeles et barn. Hun utforsker verden rundt seg og sin egen identitet, og uttrykker dette med klesstil, tegninger...++

Anonymkode: cc18f...191

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nettopp dette som er gjør at jeg tenker at det er grunn til å begrense det litt, ihvertfall på skolen/i hverdagen med det kostymet. Hun er 13 år, det vil si at en del i den alderen der begynner, eller har allerede begynt, å få litt andre interesser. Da er det fort gjort at hun blir sett på som umoden og teit av de andre i klassen. 

Om hun er 13, går hun ikke på ungdomsskolen da?

Anonymkode: 4b80b...d0a

Har hun holdt på en stund, har hun garantert merket dette selv. Og det får være et valg hun tar selv.

Jeg så selv ut som en klovn på ungdomsskolen, og folk slengte kommentarer etter meg. Men jeg var smart nok til å skjønne at det var de som var idioter, ikke meg. 

Anonymkode: cc18f...191