Et lite hjertesukk!

[Lillemorbare]

Hei, vet ikke hvor jeg vil med dette, er vel mest for å lufte tankene.

Da jeg var 12 ble jeg diagnoser med spiseforstyrrelse, fikk ikke en konkret diagnose da jeg hadde en "fin" blanding av bulimi og anroksia.

Jeg gikk til psykolog 2 ganger i uken, hos fastlegen 1 gang i uken og hadde hjemmebesøk av en annen psykolog 1 dag i uken. Jeg ble "friskmeldt" i en alder av 17/18, og har ikke tenkt tilbake siden. Før november i fjor.

Da begynte jeg å trene og fikk meg PT og hele pakken. Mitt ønske var å gå ned i vekt(hadde litt til overs) og stramme opp, og dermed ga PT'n min meg en kostholdsplan. Tok 1 uke, så var jeg på samme kjøret som flere år tilbake, er jo mye enklere å ikke spise de kaloriene enn å bekymre seg over å ha spist for mye, ikke sant?

Forrige uke var jeg på mitt laveste, hadde ikke spist noe særlig på godt over en uke, og skulle ha time med min PT, og hva skjer?

Kroppen sier nei, brutalt nei. Oppkast og besvimelse, og hurrameihei. Og den dagen der spiste jeg, herregud som jeg spiste. Og det har ikke stoppet enda, tilogmed idag har jeg spist unødvendig masse og tullete. Og grunnet denne spisingen som jeg nå ikke klarer å stoppe, får jeg ikke sove. Jeg får ikke sovet grunnet den dårlige samvittigheten, frykten for å legge på meg, frykten for å bli feit. Enda jeg har trent hver dag for å "godt gjøre" at jeg har spist så mye tullete. På 5 dager har jeg sovet totalt 7t, jeg er helt kjørt. Jeg er nedfor, sliten, lei og sikkelig trist. 

Jeg er så lei av å ha det slik, jeg hadde jo "endelig" blitt frisk.. Skulle så inderlig ønske det faktisk fantes en kur på spiseforstyrrelse, for slik som dette orker jeg ikke å ha det.. Og inn i psykolog verden igjen som voksen? Husker hvor grusomt det var som barn, og kan umulig være bedre som voksen. Psykologene tenker vel "herregud, voksene damen må da klare å spise/spise moderat".

Nei, fysj, nå skal jeg slutte å skrive, hvis ikke blir det for langt!

Bare et lite hjertesukk fra meg.

Ha en fin natt, alle sammen! :-)

[Fantastica]

Du bestiller time til legen, som vil henvise deg videre til psykolog. Du er på full fart inn i en spiseforstyrrelse igjen og det må du ta tak i STRAKS før det blir uhåndterlig.  Denne tråden blir straks slettet, regner jeg med. SØK HJELP!

[Pinkee]

Nei, en psykolog vil ikke se ned på deg fordi du har en spiseforstyrrelse. En psykolog vil gjøre alt han kan for å hjelpe deg å bli frisk. Så kom deg til lege, og legg alle kort på bordet. Få hjelp så fort som mulig.

Ønsker deg alt godt

[Anglofil]

Kjære trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser.. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver.

Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Lykke til,

Yvonne (mod)