Sliten elskerinne

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hallo, tror du ikke han kommer til å være utro mot deg når dere to eventuelt blir sammen???

En gang utro, alltid utro. 

Han har ikke forlatt kona fordi du er et leketøy for han, mens kona er kvinnen til hans barn og kvinnen han valgte å gifte seg med.

Ha litt selvrespekt og gå fra dette sidespranget

Anonymkode: b04c1...41c

Ts her. Tidligere utroskap har han ikke bak seg, så er ikke videre bekymret for at det skal skje i framtiden. Forøvrig ingenting i veien med selvrespekten min. Er ei flott dame i midten av 30 åra, med høy utdannelse og gode venner.:)

Anonymkode: 5092e...e07

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts her: Det er jo det som er det hele poenger, han har det ikke greit. Ville aldri gått inn i et forhold som elskerinne HVIS han bare var ute etter litt sengekos! De historiene han forteller gjør at jeg forstår at kona ikke er et enkelt menneske. Når det gjelder meg har jeg det egentlig ganske grei, har alt jeg måtte ønske meg, bortsett fra en kjæreste som bor med meg da.

Anonymkode: 5092e...e07

Da må du få han til å gjøre noe. Om han ikke klarer må du bare gå videre. Du kan ikke bruke livet ditt på å redde andre sitt. Kjipe koner er det vanskligste som finnes, og mennesker med tittelen "kone" er som regel kjipe. Jeg tror på det du sier, men mange er så tafatte at de aldri får gjort noe med saken. 

Dersom tenåringene finner ut av dette før han rekker å fikse det selv har han ødelagt all sjanse til å ha et godt forhold til barna samtidig som dere to har et forhold. Jo før, jo bedre.

Anonymkode: 67d8c...142

[Gjest cheshirecat]

Kjære elskerinne. Tusen takk for den lille ekstra seksuelle piff du ga mannen min da vi trengte det som mest. Gjett om vi nyter godt av det nå  et langt ekteskap blir lett kjedelig, traust og ensformig. Takk Gud for at det finnes villige sjeler som deg   lykke til videre i livet. Hilsen kone.  ❤️ 

[LiljaMarie]

Synes du skal la han være til han eventuelt bryter med kona. Nå har han i både pose og sekk, og om du virkelig vil ha han, bør du be han ta et valg. Om han velger henne, hadde du nok ikke fått han uansett.

MEN, vil du kunne stole på han? 

[carmen81]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Tror nok ikke det er en slik pose og sekk mentalitet på han. Har sagt klart ifra at hvis jeg finner ut at hsn har lekt med meg kommer jeg til å varsle kona om utroskapen. Det går grensa og DET vet han! Tror nok det oppriktig er barna som holdet han igjen. Tror nok jeg bare må ta den praten ja.

Anonymkode: 5092e...e07

Du innledet ett forhold med en gift mann med flere barn. Han gikk ikke når han hadde det så fælt med sin fæle kone. Han velger å bli hos henne, men møter deg nå og da. De deler hjem, barn, sikkert seng og det som er. Reiser på ferier, fam. Sammenkomster og what not! Du tror vel ikke at han gjør alt dette i årevis med en han ikke virkelig elsker. Klart han kan vel sikkert ha perioder hvor ting ikke er bra i ekteskapet, men han har ikke gått ifra henne. Nettopp fordi han elsker henne og vil sikkert egentlig være med henne. 

Du derimot innledet som sagt ett forhold med denne gifte mannen. Du sa da dermed ja til å være hans dame Nr 2. Du sier du trur ikke han får i pose og sekk. Tror også det er pga barna at han blir. Så utrolig naivt! 

Prøv å sett press på han. Mest sannsynlig ryker du på huet ut! Du saboterer han idylliske hverdag hvor han da har både kone og deg. Kan veksle litt på dere, hvilket han sikkert nettopp gjør. Trur du ikke de to ligger sammen? At han forteller henne at han elsker henne? Om det hadde vært tilfelle, hadde ikke hun ville gått da trur du? Om han kutter henne ut på det viset. Den ekle fæle kona er nok kun noe han forer deg med for at du skal føle deg som den supre dama som gjør han endelig lykkelig! Du burde være ufattelig stolt av deg selv som bidrar til å bryte opp en familie! Finnes nok menn, du må ikke velge de som er opptatt vettu! 

Går han fra kona, så kan du nok regne med at ting kommer ut en dag. Det at du synes situasjonen idag er kjip er blåbær ift hva som kan vente deg. Du tror vel ikke at du vil stå i høy kurs hos hans unger da de får vite at du har ligget med faren deres i årevis? Hva med hans familie og venner. Ja du er lei nå. Du har selv satt deg i denne situasjonen om å være Nr 2. 

Håper han dumper deg og satser fullt på det han allerede har.

Du får gi ett ultimatum og se hva som skjer, men synes ikke synd på deg. Synes derimot synd på kona og ungene som ikke vet hva slags menneske som driver å prøve ødelegge familien deres i bakgrunnen. Det mennesket er da du! 

Dette er min mening. Kanskje noen andre som mener du er ett fantastisk menneske her inne som får denne stakkars mannen til å blomstre etter årevis med sin grusomme kone. Haha 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, cheshirecat skrev:

Kjære elskerinne. Tusen takk for den lille ekstra seksuelle piff du ga mannen min da vi trengte det som mest. Gjett om vi nyter godt av det nå  et langt ekteskap blir lett kjedelig, traust og ensformig. Takk Gud for at det finnes villige sjeler som deg   lykke til videre i livet. Hilsen kone.  ❤️ 

Vet jeg trår loddrett ut i salaten nå, og provoserer sikkert mange med dette, men jo værsågo kone! Ikke sikkert det hadde vært så " enkelt" for oss, hvis en satte litt mer pris på hverandre som par. 

Ts

Anonymkode: 5092e...e07

[AnonymBruker]

4 minutter siden, carmen81 skrev:

Du innledet ett forhold med en gift mann med flere barn. Han gikk ikke når han hadde det så fælt med sin fæle kone. Han velger å bli hos henne, men møter deg nå og da. De deler hjem, barn, sikkert seng og det som er. Reiser på ferier, fam. Sammenkomster og what not! Du tror vel ikke at han gjør alt dette i årevis med en han ikke virkelig elsker. Klart han kan vel sikkert ha perioder hvor ting ikke er bra i ekteskapet, men han har ikke gått ifra henne. Nettopp fordi han elsker henne og vil sikkert egentlig være med henne. 

Du derimot innledet som sagt ett forhold med denne gifte mannen. Du sa da dermed ja til å være hans dame Nr 2. Du sier du trur ikke han får i pose og sekk. Tror også det er pga barna at han blir. Så utrolig naivt! 

Prøv å sett press på han. Mest sannsynlig ryker du på huet ut! Du saboterer han idylliske hverdag hvor han da har både kone og deg. Kan veksle litt på dere, hvilket han sikkert nettopp gjør. Trur du ikke de to ligger sammen? At han forteller henne at han elsker henne? Om det hadde vært tilfelle, hadde ikke hun ville gått da trur du? Om han kutter henne ut på det viset. Den ekle fæle kona er nok kun noe han forer deg med for at du skal føle deg som den supre dama som gjør han endelig lykkelig! Du burde være ufattelig stolt av deg selv som bidrar til å bryte opp en familie! Finnes nok menn, du må ikke velge de som er opptatt vettu! 

Går han fra kona, så kan du nok regne med at ting kommer ut en dag. Det at du synes situasjonen idag er kjip er blåbær ift hva som kan vente deg. Du tror vel ikke at du vil stå i høy kurs hos hans unger da de får vite at du har ligget med faren deres i årevis? Hva med hans familie og venner. Ja du er lei nå. Du har selv satt deg i denne situasjonen om å være Nr 2. 

Håper han dumper deg og satser fullt på det han allerede har.

Du får gi ett ultimatum og se hva som skjer, men synes ikke synd på deg. Synes derimot synd på kona og ungene som ikke vet hva slags menneske som driver å prøve ødelegge familien deres i bakgrunnen. Det mennesket er da du! 

Dette er min mening. Kanskje noen andre som mener du er ett fantastisk menneske her inne som får denne stakkars mannen til å blomstre etter årevis med sin grusomme kone. Haha 

Fantastisk godt sagt! 👏🏻👏🏻

Anonymkode: 8e2ce...5e0

[AnonymBruker]

Ønsker du barn med ham og tikker klokken? I så fall bør du fremskynde samboerskap, eller brudd dere i mellom. 

Hvis dette ikke er viktig eller ikke haster, synes jeg du gjorde det riktige ved å vente. Da bør barna hans komme først den korte perioden det er snakk om i fht de mange årene dere skal ha sammen. Dette forutsatt at barna faktisk har det OK hjemme og familielivet ikke preges av kulde og elendighet. Men deres forhold bør ikke bli kjent med en gang v skilsmisse og han bør opptre ryddig og så gemt som mulig overfor kone og barn. Mange skilles uten eksterne syndebukker, dumt hvis du blir en dersom ekteskapet uansett var kjipt. 

Anonymkode: fce44...4fa

[AnonymBruker]

Buhu... Stakkars homewrecker. 

Anonymkode: 532d5...c81

[Polly Ester]

Er ikke sikkert han elsker kona si lengre, er ikke sikkert de har sex mer. Men, ved å ha dere begge to så slipper han å styre med skilsmisse og deling av hus, ting og barn. Han slipper å forholde seg til en såret og sinna kone og tenåringsbarn som han ikke får sett så mye som han vil.

Samtidig som han får kjærlighet og vennlighet og sex av elskerinnen. DET er pose og sekk. 

Og det lar du han få, TS, når du velger å vente på han. 

 

[Teethgrinding]

27 minutter siden, jentefranorge skrev:

Hva tror du ungene kommer å tro om faren når de får vite han har vært utro i 2 år. Er verre å være utro mot mammaen til dine barn enn å skille seg!

Hvorfor er du så skråsikker på akkurat det? Jeg tror at dersom barna er godt på vei inn i voksenlivet vil de kunne være istand til å reflektere over hvordan mor og far egentlig har det sammen. Tror du barna er blinde for foreldrenes manglende konstruktive samhandling? Hvorfor skal det være en vedtatt sannhet at alle barn hater far dersom han finner noen som setter pris på ham? Det tror jeg er helt avhengig av hvordan mor faktisk er. Jeg tror både unge og voksne kan se det selv når ting ikke fungerer. 

21 minutter siden, Blomsterert skrev:

De menna har det ikke så fælt i ekteskapet,og de bruker bare barna som unnskyldninger. At de "blomstrer"opp når de får mer oppmerksomhet og sex er jo ikke rart det. Jeg tror ikke de har så fæle koner alltid.

Det er kanskje fåfengt, men jeg tror slike fordømmende utsagn trenger litt mer nyansering. Det kan tenkes at det finnes menn som definitivt blir mishandlet psykisk i et ekteskap. Hvorfor er det ikke en god nok grunn å ta hensyn til barna sine? Jeg syns det er hederlig praksis, jeg. Hva er egentlig verst; illojalitet mot en kone som bedriver psykisk terror, eller det å faktisk mishandle sin ektefelle på den måten? For min del er et ekteskap en sosial avtale. En del av premisset for avtalen er at man behandler hverandre med dyp respekt og god tone. Dersom det er reellt at mannen faktisk har det grusomt syns jeg ikke hun fortjener hans lojalitet. Hun har jo hevet ham på bålet for lengst. Hva er det han skal spikres på veggen for? Å ta vare på seg selv? Unnskyld for at jeg sier det, men på et eller annet tidspunkt syns jeg det er helt legitimt å redde seg selv fra flammene. Når det ikke er stort å være lojal igjen for, hvor utro er det man da egentlig er? Her finnes det definitivt en mer fargerik virkelighet enn den som presenteres i svart/hvitt.

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En gang utro, alltid utro.

Anonymkode: b04c1...41c

Dette er jo et flåsete utsagn. En gang morder, alltid morderisk? En gang full, alkis? En gang løgner, alltid uærlig? Jeg tror de fleste skjønner at dette ikke stemmer. Mennesket er ikke så enkelt. Vi kan være noen rasshøl på mandag, og engler på tirsdag. Mennesket har en større dybde og dualitet mellom ondt og godt, mellom uærlighet og sannferdighet, enn at man kan si noe så dumt som at ett enkelt valg (eller en serie valg) dikterer ethvert fremtidig valg. Det er deterministisk og rett og slett feil. 

Til sist:

Jeg har en kompis som nylig skilte seg. Kona var faktisk helt forjævelig. Drev rovdrift på mannen. Hun var bokstavelig talt gal. Han var ikke utro eller noe sånt, men på et tidspunkt måtte han legge om strategien fra å være selvoppofrende til selvutslettelse for "barna og familien" (les: for hennes følelser og sinnsvake ønsker), til å ta vare på seg selv. Alternativet hadde vært å gå til grunne selv. Hvis denne mannen hadde funnet seg en kvinne som satt pris på ham, som så ham og behandlet ham som et normalt menneske fortjener å bli behandlet, ville jeg ikke holdt det mot ham ett eneste sekund. Kall det utroskap - det ville det absolutt vært. Den store stygge ulven er likevel kona og hennes psykiske terror av sin mann. En mann hun har lovet å leve resten av livet med. Dét er illojalt, det.

Sorry, men sånn ser jeg på det damer. Det er langt ifra alle menn som er de sterke og slemme. Det finnes oppblåste forsurede matriarker som forpester livet til sine ektemenn. Den slags er utilgivelig. Da er utroskap en ren teknikalitet i et mye større og viktigere bilde. Det er nesten på grensen til irrelevant.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, carmen81 skrev:

Du innledet ett forhold med en gift mann med flere barn. Han gikk ikke når han hadde det så fælt med sin fæle kone. Han velger å bli hos henne, men møter deg nå og da. De deler hjem, barn, sikkert seng og det som er. Reiser på ferier, fam. Sammenkomster og what not! Du tror vel ikke at han gjør alt dette i årevis med en han ikke virkelig elsker. Klart han kan vel sikkert ha perioder hvor ting ikke er bra i ekteskapet, men han har ikke gått ifra henne. Nettopp fordi han elsker henne og vil sikkert egentlig være med henne. 

Du derimot innledet som sagt ett forhold med denne gifte mannen. Du sa da dermed ja til å være hans dame Nr 2. Du sier du trur ikke han får i pose og sekk. Tror også det er pga barna at han blir. Så utrolig naivt! 

Prøv å sett press på han. Mest sannsynlig ryker du på huet ut! Du saboterer han idylliske hverdag hvor han da har både kone og deg. Kan veksle litt på dere, hvilket han sikkert nettopp gjør. Trur du ikke de to ligger sammen? At han forteller henne at han elsker henne? Om det hadde vært tilfelle, hadde ikke hun ville gått da trur du? Om han kutter henne ut på det viset. Den ekle fæle kona er nok kun noe han forer deg med for at du skal føle deg som den supre dama som gjør han endelig lykkelig! Du burde være ufattelig stolt av deg selv som bidrar til å bryte opp en familie! Finnes nok menn, du må ikke velge de som er opptatt vettu! 

Går han fra kona, så kan du nok regne med at ting kommer ut en dag. Det at du synes situasjonen idag er kjip er blåbær ift hva som kan vente deg. Du tror vel ikke at du vil stå i høy kurs hos hans unger da de får vite at du har ligget med faren deres i årevis? Hva med hans familie og venner. Ja du er lei nå. Du har selv satt deg i denne situasjonen om å være Nr 2. 

Håper han dumper deg og satser fullt på det han allerede har.

Du får gi ett ultimatum og se hva som skjer, men synes ikke synd på deg. Synes derimot synd på kona og ungene som ikke vet hva slags menneske som driver å prøve ødelegge familien deres i bakgrunnen. Det mennesket er da du! 

Dette er min mening. Kanskje noen andre som mener du er ett fantastisk menneske her inne som får denne stakkars mannen til å blomstre etter årevis med sin grusomme kone. Haha 

Ts her. Nå er det nå engang sånn at jeg har lagt litt press på han og mannen er fortsatt annen med meg han. Sex med kona har han ikke hatt på årevis. Pussig det der gitt, men vanskelig å gi nærhet til ei som konstant trykker deg ned.

Anonymkode: 5092e...e07

[Gjest cheshirecat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet jeg trår loddrett ut i salaten nå, og provoserer sikkert mange med dette, men jo værsågo kone! Ikke sikkert det hadde vært så " enkelt" for oss, hvis en satte litt mer pris på hverandre som par. 

Ts

Anonymkode: 5092e...e07

Kjære elskerinne. Først av alt kan jeg garantere deg at vi setter pris på hverandre. At han aldri vil forlate meg for deg, og at jeg lar han bruke deg som avledning og leketøy - er beviset på det.. Men nei; med flere barn i hus, hard jobbing for felles fremtid, å vie resten av sitt liv til hverandre - er såklart tidvis en påkjenning på vårt livslange bånd ovenfor hverandre. Akkurat nå i denne epoken av vårt liv er det nok det seksuelle som sliter. Det er normalt i livslange parforhold, og den dagen du og DIN "drømmemann" møtes vil du kanskje forstå hva jeg mener. I mellomtiden takker jeg for at du er frivillig billig underholdning for min. Takk ❤️

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Nå er det nå engang sånn at jeg har lagt litt press på han og mannen er fortsatt annen med meg han. Sex med kona har han ikke hatt på årevis. Pussig det der gitt, men vanskelig å gi nærhet til ei som konstant trykker deg ned.

Anonymkode: 5092e...e07

Inponerende hvor naiv du er. 

Anonymkode: 8e2ce...5e0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg vet, elskerinne! Forventer virkelig ikke all verdens sympati, men lurer på følgende; traff mannen for to år siden, da var han på vei ut av ekteskapet fordi kona virkelig ikke har behandla han bra! Etter at han traff meg blomstret han virkelig og har fått det mye bedre med seg selv. Vi har snakket mye om å flytte sammen, men grunnen til at han bruker så lang tid på å bryte ut er fordi de har 2 barn i tenåra sammen. Vi ble enige om at han skulle vente med å skilles før barna dro for å studere, men nå angrer jeg på at jeg var så " fornuftig". Ønsker jo å dele livet hverdagen med han. Har lyst til å ta det opp, men er redd for at jeg med det legger Stein til byrden for han. Han får jo nok pes hjemme fra kona? Noen råd!

vær så snill: ikke kom med fordømmelser, er ute etter konstruktive råd!

Anonymkode: 5092e...e07

Finn din egen mann. Helt seriøst. 

Anonymkode: 719ee...30f

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her: Det er jo det som er det hele poenger, han har det ikke greit. Ville aldri gått inn i et forhold som elskerinne HVIS han bare var ute etter litt sengekos! De historiene han forteller gjør at jeg forstår at kona ikke er et enkelt menneske. Når det gjelder meg har jeg det egentlig ganske grei, har alt jeg måtte ønske meg, bortsett fra en kjæreste som bor med meg da.

Anonymkode: 5092e...e07

Haha ! Og du tror på han? Nei,  skulle vært ulovlig å være så naiv TS.

Antageligvis har han det helt topp med kona og knull...henne når han kommer hjem etter å ha truffet deg. Ta til deg virkeligheten ! Du ødelegger og kaster bort eget liv på en mann med ræva moral og som lyver lett som ingen ting. 

 At du faktisk tror på løgnene hans om denne fæle kona er patetisk. Om hun hadde vært serimorder, tror du ikke kan hadde skilt seg for lenge siden?. Og du, skal ikke se bort i fra at hun vet om deg og f ikke rart om hun er forbannet heller.

Nei, dette er så dumt en kan få det. Skulle du mot all formodning  komme I et forhold med en slik svikefull og feig mann så vet du at han er istand til å knulle nabodamen når du ser vekk. Jeg har ungen sympati med kvinner som griner da. For sent! 

Anonymkode: 0c9d9...f58

[Polly Ester]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

traff mannen for to år siden, da var han på vei ut av ekteskapet fordi kona virkelig ikke har behandla han bra! Etter at han traff meg blomstret han virkelig og har fått det mye bedre med seg selv.

Bare for å ta tak i det du skrev her i første innlegget ditt... han var på vei ut av ekteskapet for to år siden... hvorfor er han ikke ute når det var det han hadde tenkt til? Var det du som fikk han til å bli? 

[Macro]

5 minutter siden, Arcturus skrev:

Hvorfor er du så skråsikker på akkurat det? Jeg tror at dersom barna er godt på vei inn i voksenlivet vil de kunne være istand til å reflektere over hvordan mor og far egentlig har det sammen. Tror du barna er blinde for foreldrenes manglende konstruktive samhandling? Hvorfor skal det være en vedtatt sannhet at alle barn hater far dersom han finner noen som setter pris på ham? Det tror jeg er helt avhengig av hvordan mor faktisk er. Jeg tror både unge og voksne kan se det selv når ting ikke fungerer. 

Det er kanskje fåfengt, men jeg tror slike fordømmende utsagn trenger litt mer nyansering. Det kan tenkes at det finnes menn som definitivt blir mishandlet psykisk i et ekteskap. Hvorfor er det ikke en god nok grunn å ta hensyn til barna sine? Jeg syns det er hederlig praksis, jeg. Hva er egentlig verst; illojalitet mot en kone som bedriver psykisk terror, eller det å faktisk mishandle sin ektefelle på den måten? For min del er et ekteskap en sosial avtale. En del av premisset for avtalen er at man behandler hverandre med dyp respekt og god tone. Dersom det er reellt at mannen faktisk har det grusomt syns jeg ikke hun fortjener hans lojalitet. Hun har jo hevet ham på bålet for lengst. Hva er det han skal spikres på veggen for? Å ta vare på seg selv? Unnskyld for at jeg sier det, men på et eller annet tidspunkt syns jeg det er helt legitimt å redde seg selv fra flammene. Når det ikke er stort å være lojal igjen for, hvor utro er det man da egentlig er? Her finnes det definitivt en mer fargerik virkelighet enn den som presenteres i svart/hvitt.

Dette er jo et flåsete utsagn. En gang morder, alltid morderisk? En gang full, alkis? En gang løgner, alltid uærlig? Jeg tror de fleste skjønner at dette ikke stemmer. Mennesket er ikke så enkelt. Vi kan være noen rasshøl på mandag, og engler på tirsdag. Mennesket har en større dybde og dualitet mellom ondt og godt, mellom uærlighet og sannferdighet, enn at man kan si noe så dumt som at ett enkelt valg (eller en serie valg) dikterer ethvert fremtidig valg. Det er deterministisk og rett og slett feil. 

Til sist:

Jeg har en kompis som nylig skilte seg. Kona var faktisk helt forjævelig. Drev rovdrift på mannen. Hun var bokstavelig talt gal. Han var ikke utro eller noe sånt, men på et tidspunkt måtte han legge om strategien fra å være selvoppofrende til selvutslettelse for "barna og familien" (les: for hennes følelser og sinnsvake ønsker), til å ta vare på seg selv. Alternativet hadde vært å gå til grunne selv. Hvis denne mannen hadde funnet seg en kvinne som satt pris på ham, som så ham og behandlet ham som et normalt menneske fortjener å bli behandlet, ville jeg ikke holdt det mot ham ett eneste sekund. Kall det utroskap - det ville det absolutt vært. Den store stygge ulven er likevel kona og hennes psykiske terror av sin mann. En mann hun har lovet å leve resten av livet med. Dét er illojalt, det.

Sorry, men sånn ser jeg på det damer. Det er langt ifra alle menn som er de sterke og slemme. Det finnes oppblåste forsurede matriarker som forpester livet til sine ektemenn. Den slags er utilgivelig. Da er utroskap en ren teknikalitet i et mye større og viktigere bilde. Det er nesten på grensen til irrelevant.

Godt innlegg. Tror det er mange menn som sliter med slike koner. Kjenner flere slike selv! Synd problemet ikke får noe oppmerksomhet, da det finnes nok av kvinnelige psykopater.

[carmen81]

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Nå er det nå engang sånn at jeg har lagt litt press på han og mannen er fortsatt annen med meg han. Sex med kona har han ikke hatt på årevis. Pussig det der gitt, men vanskelig å gi nærhet til ei som konstant trykker deg ned.

Anonymkode: 5092e...e07

Så du er på deres soverom og vet 100% for sikkert at de ikke har seg. Det må jeg si er elskerinnen sin det! Snill den onde kona er som lar deg vite og være i deres hjem slik at du kan observere slikt! I tillegg kan være der for å virkelig erfare med egne øyne at hun trykker han ned! Steike dette blir bare bedre og bedre. Keep it coming! Setter over popcorn snart. Tråkke i salaten har du ikke gjort, du derimot graver deg laaangt dypere enn som så nå. 

Endret 13. mars 2016 av carmen81

[Gjest Blomsterert]

3 minutter siden, Arcturus skrev:

Hvorfor er du så skråsikker på akkurat det? Jeg tror at dersom barna er godt på vei inn i voksenlivet vil de kunne være istand til å reflektere over hvordan mor og far egentlig har det sammen. Tror du barna er blinde for foreldrenes manglende konstruktive samhandling? Hvorfor skal det være en vedtatt sannhet at alle barn hater far dersom han finner noen som setter pris på ham? Det tror jeg er helt avhengig av hvordan mor faktisk er. Jeg tror både unge og voksne kan se det selv når ting ikke fungerer. 

Det er kanskje fåfengt, men jeg tror slike fordømmende utsagn trenger litt mer nyansering. Det kan tenkes at det finnes menn som definitivt blir mishandlet psykisk i et ekteskap. Hvorfor er det ikke en god nok grunn å ta hensyn til barna sine? Jeg syns det er hederlig praksis, jeg. Hva er egentlig verst; illojalitet mot en kone som bedriver psykisk terror, eller det å faktisk mishandle sin ektefelle på den måten? For min del er et ekteskap en sosial avtale. En del av premisset for avtalen er at man behandler hverandre med dyp respekt og god tone. Dersom det er reellt at mannen faktisk har det grusomt syns jeg ikke hun fortjener hans lojalitet. Hun har jo hevet ham på bålet for lengst. Hva er det han skal spikres på veggen for? Å ta vare på seg selv? Unnskyld for at jeg sier det, men på et eller annet tidspunkt syns jeg det er helt legitimt å redde seg selv fra flammene. Når det ikke er stort å være lojal igjen for, hvor utro er det man da egentlig er? Her finnes det definitivt en mer fargerik virkelighet enn den som presenteres i svart/hvitt.

Dette er jo et flåsete utsagn. En gang morder, alltid morderisk? En gang full, alkis? En gang løgner, alltid uærlig? Jeg tror de fleste skjønner at dette ikke stemmer. Mennesket er ikke så enkelt. Vi kan være noen rasshøl på mandag, og engler på tirsdag. Mennesket har en større dybde og dualitet mellom ondt og godt, mellom uærlighet og sannferdighet, enn at man kan si noe så dumt som at ett enkelt valg (eller en serie valg) dikterer ethvert fremtidig valg. Det er deterministisk og rett og slett feil. 

Til sist:

Jeg har en kompis som nylig skilte seg. Kona var faktisk helt forjævelig. Drev rovdrift på mannen. Hun var bokstavelig talt gal. Han var ikke utro eller noe sånt, men på et tidspunkt måtte han legge om strategien fra å være selvoppofrende til selvutslettelse for "barna og familien" (les: for hennes følelser og sinnsvake ønsker), til å ta vare på seg selv. Alternativet hadde vært å gå til grunne selv. Hvis denne mannen hadde funnet seg en kvinne som satt pris på ham, som så ham og behandlet ham som et normalt menneske fortjener å bli behandlet, ville jeg ikke holdt det mot ham ett eneste sekund. Kall det utroskap - det ville det absolutt vært. Den store stygge ulven er likevel kona og hennes psykiske terror av sin mann. En mann hun har lovet å leve resten av livet med. Dét er illojalt, det.

Sorry, men sånn ser jeg på det damer. Det er langt ifra alle menn som er de sterke og slemme. Det finnes oppblåste forsurede matriarker som forpester livet til sine ektemenn. Den slags er utilgivelig. Da er utroskap en ren teknikalitet i et mye større og viktigere bilde. Det er nesten på grensen til irrelevant.

Hva? At en mann som blir psykisk mishandlet i ekteskapet gjør en hederlig innsats når han blir der? Virkelig? 

Så de som blir mishandlet i ekteskap er helter(/inner) om de ikke skiller seg altså?  Hva slags syn på mennesker er det?

Sannsynligheten for at han er i et sånt ekteskap,ser jeg på som svært liten. Han vil vente til ungene begynte å studere. Hvorfor i all verden skal han det?