Sliten elskerinne

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han elsker nok sin kone men liker å ha ei på si. Men der er ikke spennende i lengden.

Anonymkode: 719ee...30f

Det kan godt hende, men nå er det jo han som vil si ifra til kona og elskerinnen som sier nei, at de skal holde seg til planen. 

Anonymkode: 9a649...879

[waco]

Den 12.3.2016 at 23.03, AnonymBruker skrev:

Nok av gifte ektemenn som faktisk ikke er intime med konene sine. Jeg kjenner flere, deriblant min egen mann (av årsaker jeg ikke gidder å gå inn på her). Men nei, ikke alle gifte menn får i pose og sekk.  En god del holder på forholdet pga barna, og venter med skilsmissen til barna er blitt store nok. 

Kjærlighet er forresten rare greier: man kan faktisk elskerinnen flere mennesker. Så om elskerinnen sier hun er elsket, er det da ingenting å sette spørsmålstegn ved? Er det sååå rart at man kan elske flere? 

Anonymkode: 4630d...fd6

Du har sex, men ikke din egen mann? Aha. Åssen går dette her seg til da?

[Macro]

Hmm. Skjønner at du ikke gidder å bli en del av dramaet, men tror likevel det passer best å ta det nå. Om dere holder dere til den planen dere nå har kan dramaet komme når ditt eget barn er stor nok til å få det med seg.

Derfor tror jeg det er bedre å ta stormen nå slik at situasjonen er stabil når barnet begynner å bli noen år. Det er jo selvsagt mannen som må ta praten og kjettingen,  men da får du selv en viss peiling på hvordan situasjonen blir når baby kommer.

 

Gratulerer med graviditeten, selv om den kanskje ikke kom som bestilt!

Endret 29. mars 2016 av Macro

[exictence]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et godt råd dette altså, men blir litt vanskelig nå når vi skal ha barn sammen.

Anonymkode: 5092e...e07

Bra du tar det for et godt råd. Barnet må få ha kontakt med faren, så bryte all kontakt er vanskelig. Foreløbig de kommende måneder behøver du ikke å ha kontakt, i hvert fall gjøre det så minimalt som mulig. Og all romantisk kontakt med ham må du holde deg unna. 

Dette synes jeg det er det mest riktige av deg å gjøre overfor mannen, kona og deres barn. Det er vel det du ønsker, gjøre det som er best for dem? Derfor jeg sier det.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan godt hende, men nå er det jo han som vil si ifra til kona og elskerinnen som sier nei, at de skal holde seg til planen. 

Anonymkode: 9a649...879

De har holdt på gaaanske lenge før hun ble gravid så vet nå ikke helt jeg..

Anonymkode: 719ee...30f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Polly Ester skrev:

Du vil at han skal fortsette å holde det hemmelig for alle at han får barn med elskerinnen sin. Hva skal du si til familie og venner?

Dette blir jo et barn som får besøk av faren sin med jevne mellomrom, et barn som har søsken som det ikke skal vite noe om. Og når barnet blir født - skal du fortelle det hvem som er faren når det blir gammelt nok?

Jeg bare lurer på hvordan du har tenkt til å løse dette praktisk. Jeg får litt følelsen av at du egentlig ikke ønsker å være sammen med denne mannen. Siden du fortsatt vil ha kontakt, men ikke være sammen med han. Jeg syns dette høres ut som en fryktelig rotete situasjon.

Jeg tror du bør bryte med denne mannen fram til dere evt kan være sammen på heltid. Eller ta skrittet nå. 

Og var det ikke sånn at han ikke ønsket å gå fra kona si nå pga barna. Nå får jo han et barn til. Et barn som ikke får vokse opp med mor og far sammen.

Hei. Takk for råd. De næreste vennene mine vet om situasjonen med barnefar. Når det kommer til situasjonen med å gå fra kone, så var det jeg og han i felleskap som bestemte at vi skulle vente.

Anonymkode: 5092e...e07

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som var tenåring den dagen bobla sprakk. Far var utro, elskerinnen var gravid, han forlot kone og barn. Selv er jeg skilsmissebarn, men jeg var så liten da mine foreldre gikk fra hverandre (også far som gikk til elskerinnen) så jeg sleit litt med å forstå venninnen min og broren hennes. Hatet til faren var intenst, og slitsomt. De hatet han for sviket mot moren og de følte seg sveket selv. 

Dessverre døde far i (for) ung alder. Den familien fikk aldri skværet opp. Han døde fra to barn som hatet han og ett lite barn som aldri ble kjent med han. Elskerinnen/nye dama kom ikke i begravelsen, hun var uønsket. Barnet har vokst opp uten fars familie. 

Det er ingen fasit for dette, men jeg opplever ofte at mine venner som opplever skilsmisse i voksen alder tar det hardere enn de av oss som vokste opp med det. 

Ikke bry deg så mye om kona, men ditt barn har søsken. Hvordan ser du for deg den relasjonen fremover? 

Anonymkode: 651b8...ff2

[AnonymBruker]

Det er så mange innlegg i denne tråden nå, jeg har ikke orket å lese gjennom alle. Men jeg har fått med meg at du er gravid...

 

Mitt råd til deg er derfor dette:
Ta abort (hvis det fremdeles er tid til det). Slå opp med elskeren, bryt tvert på sms, ikke møt han for å snakke. Bestill deg en reise og dra av sted på egen hånd. Let etter deg selv inne i elskerinnerollen, hvem er du og hva ønsker du å få ut av livet ditt.

Du har malt deg skikkelig inn i et hjørne med dette her, det er ingen lykkelig vei ut. Uansett blir det bråk, bitterhet, kamp, ulykke.

Start på nytt med ditt voksne liv, treff menn og let etter en som er ledig og som du kan være i et åpent og godt forhold med. Livet har mye mer å by på enn å snike rundt og være noens nr.2.

 

Anonymkode: 29763...ffb

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er TS, hvem er den siste?

har vi gått videre for diskutere en annen bruker?

Anonymkode: 55f35...db2

Jeg er TS og jeg vet ikke hvem det var som publiserte innlegget mitt på nytt.

Anonymkode: 5092e...e07

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Macro skrev:

Hmm. Skjønner at du ikke gidder å bli en del av dramaet, men tror likevel det passer best å ta det nå. Om dere holder dere til den planen dere nå har kan dramaet komme når ditt eget barn er stor nok til å få det med seg.

Derfor tror jeg det er bedre å ta stormen nå slik at situasjonen er stabil når barnet begynner å bli noen år. Det er jo selvsagt mannen som må ta praten og kjettingen,  men da får du selv en viss peiling på hvordan situasjonen blir når baby kommer.

 

Gratulerer med graviditeten, selv om den kanskje ikke kom som bestilt!

Takk for gode råd - og gratulasjonen👍

Anonymkode: 5092e...e07

[AnonymBruker]

Det er jo litt rart han ikke har gått fra sin kone for leenge siden. De har sikkert gjort mye du ikke vet om på den lange tiden han har delt seng med henne. 

Anonymkode: 719ee...30f

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han elsker nok sin kone men liker å ha ei på si. Men der er ikke spennende i lengden.

Anonymkode: 719ee...30f

Det er jo ikke rart i det hele tatt! Hadde du giddet og lest åpningsinnlegget ville du fått grei peiling på hvorfor

TS

Anonymkode: 5092e...e07

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke rart i det hele tatt! Hadde du giddet og lest åpningsinnlegget ville du fått grei peiling på hvorfor

TS

Anonymkode: 5092e...e07

Han har barn i tenåra og folk går fra hverandre for mindre så hva har han ventet på.

Anonymkode: 719ee...30f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det var din erfaring, så er det flere som har andre...

TS

Anonymkode: 5092e...e07

Det var din erfaring, så er det flere som har andre...

TS

Anonymkode: 5092e...e07

Unnskyld da. Det var tydeligvis ikke den erfaringen du ville høre om. Beklager.

Anonymkode: cc0df...5f6

[AnonymBruker]

Virker suspekt ut at han har ventet år(?!) fordi han har nesten voksne unger og vil vente til de skal studere, det er bare rart. Altså delt seng med konen så lenge. Virker lite troverdig og syltynt ut men lykketil.

Anonymkode: 719ee...30f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her med en oppdatering!

Tenkte egentlig og ikke skrive mer på denne tråden og heller forhøre meg med venner angående min nye problemstilling, mest fordi jeg var redd for at noen av dere skulle få akutt hjerteinfarkt av å lese, med tanke på noen av svarene jeg fikk " sist runde." Velger likevel å dele fordi flere av dere ga meg gode råd sist gang. Med fare for å høres ut som noe dratt ut fra en billig roman, here goes; har selvfølgelig klart å bli gravid! Har gått på piller, men tydeligvis så hjelper ikke det! Mannen ønsker nå å bryte ut og fortelle kona om oss, mens jeg synes vi skal holde oss til planen. Grunnen er at jeg først og fremst ikke gidder og forholde meg til det drama den kommende eks kona kommee til å stelle i stand. Vil heller ikke at barna deres skal bli " fanget " i midten. Visere så har jeg mer en god nok økonomi til å forsørge barnet alene. Han kommer jo likevel til å være endel av barnets liv, siden han bruker mye tid her hos meg i løpet av en uke. Ikke gidd å komme med forslag om å ta abort, det er uaktuelt.

Anonymkode: 5092e...e07

Men TS, det jeg stusser Pål du skrev tidligere i tråden at det ikke var noe problem å vente selv om du var 35 (om jeg husker riktig), siden du uansett ikke ønsket deg barn. Nå er du plutselig gravid og abort er uaktuelt. Da klarer jeg bare å se tre løsninger.

1: Du har lurt deg selv til å tro du ikke vil ha barn, for å vente på denne mannen som du innerst inne vet at aldri kommer til å gå fra konen sin. Men ved å droppe han vil du sitte uten kjæreste og uten barn, og det skal jo litt til å treffe en ny mann og skape et sterkt nok bånd til å skulle få barn sammen før du kanskje blir steril. Da er det mye "tryggere" å tviholde på det kjente og håpe.

2: Det er sant som du sier at du ikke ønsker deg barn, men nå som du ble gravid ser du på det som en gyllen sjanse til å øke sjansen for at du "vinner", ved at han velger deg siden dere også nå har barn sammen, og hans barn tross alt snart skal flytte ut. (Tror i grunn de aller færreste egentlig har lyst til p starte fra bunnen av igjen, man blir jo gjerne ferdig med barnetiden)

3: Du er ikke gravid, og hele tråden er oppspinn for å skape diskusjon. Heller i grunn mest mot denne, for jeg syntes det blir litt for  tilfeldig.

 

Så skal jeg gå over til noen punkter som du tydligvis ikke har klart å se. La oss si at alt faktisk stemmer og går etter planene, barna begynner å studere om noen år, mannen skiller seg fra konen og du og mannen kan endelig bli sammen på ekte.

- Du har nå altså ventet 6-8 år på en mann som endelig har skilt seg og deres liv sammen kan begynne, men dere har jo faktisk aldri vært ordentlig sammen og vet egentlig ikke hvordan det er å bo med hverandre, slik som det er for alle andre i forhold når man flytter sammen. Problemet ditt er at om dere faktisk ikke passer sammen, så har du kastet bort 6-8 år på å vente på noe som ikke funker.

- Mest sannsynlig kommer utroskapen for en dag uansett, det er ikke lett å holde slike ting skjult så lenge. Resten av familien, både hans og hennes vil så klart støtte kona, barna inkludert, som mest sannsynligvis ikke har vært en forferdelig kjærring heller. Du sier dette ikke vil være noe problem, du skal tross alt ikke ha noe å gjøre med familien. For det første, og mest åpenbare, vil du så klart ha mye å gjøre med barna hans, og de vil nok ikke akkurat tilbe deg for å si det slik. Også har du jo svigers, foreldrene til den nye mannen din, de var nok veldig glad i både svigerdatteren sin og barnebarna sine, som de nå kommer til å se sjeldnere, de vil nok automatisk mislike deg ganske mye i starten. Men de kommer til å se barnebarna sine fremdeles, og ekssvigerdatter ee til og med ofte med på besøk til og med, det er jo besteforeldrene til barna hennes, hatet mot deg blir sterkere. (Husk, de vet om utroskapen). Heldigvis trenger du jo ikke å ha noe å gjøre med henne personlig da, eller? Hva med når barna skal gifte seg, begravelser, kanskej et av barna blir inlagt på sykehus, mm. I tillegg så vil det nok være kommunikasjon mellom far og mor også. Og igjen, familiemiddager, jul, bursdager etc., med hans familie, du vil nok være baksnakket langt avgårde i slekten hans, og du blir nok sett veldig ned på også.

 

Jeg skriver ikke alt dette for å fordømme deg, jeg skriver det fordi det er faktisk ting du burde tenke gjennom. Ja, du elsker mannen og ser på han som verdt å vente på, men er det virkelig verdt å vente i så mange år på alt det ekstra som dette forholdet vil innebære (se over) og i tillegg på så usikkert grunnlag? Det finnes garantert en annen perfekt mann for deg der ute, kanskje enda bedre til og med, som attpåtil er ledig nå.  Hvorfor er det ikke bedre å velge denne mannen, enn en mann som mest sannsynlig ikke kommer til å gå fra konen sin en gang, for strengt tatt, som mange andre her skriver, hvilken mann forteller elskerinnen sin om sin perfekte kone som alltid stråler og det perfekte sexlivet deres, når de prøver å få deg noe fra deg i tillegg?  

Som sagt, jeg skriver ikke alt dette for å fordømme deg, jeg skriver det fordi jeg skulle ønske at jeg selv hadde klart å åpne øynene mine, bare bittelitt, nok til å kunne se meg selv utenfra...

Anonymkode: c3977...bd2

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Igjen, føl deg fri til å holde deg til problemstillingen!

TS

Anonymkode: 5092e...e07

Synes mere synd på de stakkars ungene. Tenk hvor mye hat ungen din kommer til å oppleve. Mest sannsynlig vil ungene hans gi babyen skylden for bruddet. Tenk på hvor hardt hjertet vil knuses på ungene til mannen, mannens hjerte fordi ungene knuses og babyen fordi han ikke vil skjønne, men bare føle. Godt jobba ts. Er det fordi du visste at det ble mindre hat i din retning når du fikk en uskyldig å dele det med?

Jeg håper absolutt alt som kommer deres vei vil gå til helvete og den stakkars familien får all den lykken som var tiltenkt deres liv. La oss håpe at karma biter dere i stumpen begge to. 

Anonymkode: eaa5f...88e

Ryddet for personangrep,

ninuska_, adm

Endret 29. mars 2016 av ninuska_

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men TS, det jeg stusser Pål du skrev tidligere i tråden at det ikke var noe problem å vente selv om du var 35 (om jeg husker riktig), siden du uansett ikke ønsket deg barn. Nå er du plutselig gravid og abort er uaktuelt. Da klarer jeg bare å se tre løsninger.

1: Du har lurt deg selv til å tro du ikke vil ha barn, for å vente på denne mannen som du innerst inne vet at aldri kommer til å gå fra konen sin. Men ved å droppe han vil du sitte uten kjæreste og uten barn, og det skal jo litt til å treffe en ny mann og skape et sterkt nok bånd til å skulle få barn sammen før du kanskje blir steril. Da er det mye "tryggere" å tviholde på det kjente og håpe.

2: Det er sant som du sier at du ikke ønsker deg barn, men nå som du ble gravid ser du på det som en gyllen sjanse til å øke sjansen for at du "vinner", ved at han velger deg siden dere også nå har barn sammen, og hans barn tross alt snart skal flytte ut. (Tror i grunn de aller færreste egentlig har lyst til p starte fra bunnen av igjen, man blir jo gjerne ferdig med barnetiden)

3: Du er ikke gravid, og hele tråden er oppspinn for å skape diskusjon. Heller i grunn mest mot denne, for jeg syntes det blir litt for  tilfeldig.

 

Så skal jeg gå over til noen punkter som du tydligvis ikke har klart å se. La oss si at alt faktisk stemmer og går etter planene, barna begynner å studere om noen år, mannen skiller seg fra konen og du og mannen kan endelig bli sammen på ekte.

- Du har nå altså ventet 6-8 år på en mann som endelig har skilt seg og deres liv sammen kan begynne, men dere har jo faktisk aldri vært ordentlig sammen og vet egentlig ikke hvordan det er å bo med hverandre, slik som det er for alle andre i forhold når man flytter sammen. Problemet ditt er at om dere faktisk ikke passer sammen, så har du kastet bort 6-8 år på å vente på noe som ikke funker.

- Mest sannsynlig kommer utroskapen for en dag uansett, det er ikke lett å holde slike ting skjult så lenge. Resten av familien, både hans og hennes vil så klart støtte kona, barna inkludert, som mest sannsynligvis ikke har vært en forferdelig kjærring heller. Du sier dette ikke vil være noe problem, du skal tross alt ikke ha noe å gjøre med familien. For det første, og mest åpenbare, vil du så klart ha mye å gjøre med barna hans, og de vil nok ikke akkurat tilbe deg for å si det slik. Også har du jo svigers, foreldrene til den nye mannen din, de var nok veldig glad i både svigerdatteren sin og barnebarna sine, som de nå kommer til å se sjeldnere, de vil nok automatisk mislike deg ganske mye i starten. Men de kommer til å se barnebarna sine fremdeles, og ekssvigerdatter ee til og med ofte med på besøk til og med, det er jo besteforeldrene til barna hennes, hatet mot deg blir sterkere. (Husk, de vet om utroskapen). Heldigvis trenger du jo ikke å ha noe å gjøre med henne personlig da, eller? Hva med når barna skal gifte seg, begravelser, kanskej et av barna blir inlagt på sykehus, mm. I tillegg så vil det nok være kommunikasjon mellom far og mor også. Og igjen, familiemiddager, jul, bursdager etc., med hans familie, du vil nok være baksnakket langt avgårde i slekten hans, og du blir nok sett veldig ned på også.

 

Jeg skriver ikke alt dette for å fordømme deg, jeg skriver det fordi det er faktisk ting du burde tenke gjennom. Ja, du elsker mannen og ser på han som verdt å vente på, men er det virkelig verdt å vente i så mange år på alt det ekstra som dette forholdet vil innebære (se over) og i tillegg på så usikkert grunnlag? Det finnes garantert en annen perfekt mann for deg der ute, kanskje enda bedre til og med, som attpåtil er ledig nå.  Hvorfor er det ikke bedre å velge denne mannen, enn en mann som mest sannsynlig ikke kommer til å gå fra konen sin en gang, for strengt tatt, som mange andre her skriver, hvilken mann forteller elskerinnen sin om sin perfekte kone som alltid stråler og det perfekte sexlivet deres, når de prøver å få deg noe fra deg i tillegg?  

Som sagt, jeg skriver ikke alt dette for å fordømme deg, jeg skriver det fordi jeg skulle ønske at jeg selv hadde klart å åpne øynene mine, bare bittelitt, nok til å kunne se meg selv utenfra...

Anonymkode: c3977...bd2

Takk for gode råd!

Ts

Anonymkode: 5092e...e07

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes mere synd på de stakkars ungene. Tenk hvor mye hat ungen din kommer til å oppleve. Mest sannsynlig vil ungene hans gi babyen skylden for bruddet. Tenk på hvor hardt hjertet vil knuses på ungene til mannen, mannens hjerte fordi ungene knuses og babyen fordi han ikke vil skjønne, men bare føle. Godt jobba ts. Er det fordi du visste at det ble mindre hat i din retning når du fikk en uskyldig å dele det med?

Jeg håper absolutt alt som kommer deres vei vil gå til helvete og den stakkars familien får all den lykken som var tiltenkt deres liv. La oss håpe at karma biter dere i stumpen begge to. 

Anonymkode: eaa5f...88e

Da sier jeg takk til deg. Vet ikke helt hva det er du prøver deg på her, men noe råd var det vanskelig å finne bland svoveltalen din.  Ha en fortsatt fin dag!?!

Anonymkode: 5092e...e07

Endret 29. mars 2016 av ninuska_

[AnonymBruker]

Den 12.3.2016 at 23.53, cheshirecat skrev:

Kjære elskerinne. Først av alt kan jeg garantere deg at vi setter pris på hverandre. At han aldri vil forlate meg for deg, og at jeg lar han bruke deg som avledning og leketøy - er beviset på det.. Men nei; med flere barn i hus, hard jobbing for felles fremtid, å vie resten av sitt liv til hverandre - er såklart tidvis en påkjenning på vårt livslange bånd ovenfor hverandre. Akkurat nå i denne epoken av vårt liv er det nok det seksuelle som sliter. Det er normalt i livslange parforhold, og den dagen du og DIN "drømmemann" møtes vil du kanskje forstå hva jeg mener. I mellomtiden takker jeg for at du er frivillig billig underholdning for min. Takk ❤️

Om dere hadde hatt et så sterkt bånd som du påstår så ville aldri mannen vært utro, det er andre måter å få ut frustrasjon på et ensformig liv... Ville ikke akkurat skrytt av at mannen trengte andre jenter, og at man ikke klarer å tilfredstille han med spenning og seksuell nytelse selv.

Anonymkode: 77c1a...04f