Verker etter fysisk nærhet :(

[AnonymBruker]

Jeg er en jente som aldri har hatt kjæreste. Det har alltid gått fint, jeg har levd livet, reist alene, og generelt opplevd mye. Men i fjor kjente jeg at jeg begynte å savne en kjæreste, og da begynte jeg aktivt å date. Etter å ha truffet ca 10 menn var jeg i ferd med å gi opp, men så traff jeg en fin kar. I 3 måneder hang vi sammen og jeg trodde vi var på vei til å bli sammen. Jeg var blitt forelska i han, og han tok mye initaitv og sa masse fine ting, så uten å spørre antok jeg at det var gjensidig.

Forrige uke sa han at han ikke følte noe, og at vi måtte avslutte det. Jeg ble ganske satt ut, og veldig lei meg, men det er jo forsåvidt helt greit av han å være ærlig om mangel på følelser. Jeg savner han, men mest av alt savner jeg kanskje det fysiske!

For første gang i mitt liv ble vant til regelmessig kos, sex og nærhet. Jeg har aldri kjent savnet etter dette før, men nå verker det i hele meg. Jeg har vært masse sosial etter jobb og egentlig ikke kjent ordentlig på dette før i går. I dag skal jeg være hjemme i kveld, og jeg går rundt og er helt på gråten. Jeg tror jeg burde ha en liten pause fra dating, og ONS er ikke noe for meg, men hvordan skal jeg dempe dette savnet etter fysisk nærhet? Trodde ikke det kunne gjøre så vondt.

Anonymkode: 1947e...b0f

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, bare at jeg hadde kjæreste, og det er en god stund siden det ble slutt. Savner kyssing, klemmer og sex! Og når man ikke ønsker ONS, hvordan skal man da få dekket disse behovene uten en kjæreste?

 

 

Beklager at jeg ikke har noen gode råd å komme med!

Anonymkode: 0a0c5...953

[Lee Jones]

Alkohol og musikk hjelper for meg om lørdagskveldene. Har du eple-TV er det mange serier og filmer. Å kjøpe en massiv dildo med rotaxmotor kan kanskje hjelpe. 

Jeg er en mann og i samme situasjon. Er på hytten alene og så fult av unge nyforelska par i de preparerte løypene i dag. Jeg gråter ikke, men blir jo oppgitt nå og da.

Endret 12. mars 2016 av Lee Jones

[AnonymBruker]

Det gjør vondt når det verker i klitoris ja. Er derfor jeg holder meg unna menn, fordi jeg får så vondt nedentil når jeg blir dumpa. Får trøste seg med at det går over etter noen måneder. Jeg har ikke harr vondt nedentil på noen år nå. I verste fall får du gå på kondomeriet. 

Anonymkode: 1b042...f87

[AnonymBruker]

Haha, nå fikk dere meg i alle fall til å le litt med dildo-tips. Det kan jeg jo faktisk gjøre, men selve den nærheten er det jeg savner mest.. jeg ble så vant til å sove med han og at han lå og strøk meg i håret. Forstår at dette sikkert er enda verre for de som har vært i lange forhold, men jeg har jo vært underernært på den type oppmerksomhet da jeg aldri før har hatt det.

Anonymkode: 1947e...b0f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en jente som aldri har hatt kjæreste. Det har alltid gått fint, jeg har levd livet, reist alene, og generelt opplevd mye. Men i fjor kjente jeg at jeg begynte å savne en kjæreste, og da begynte jeg aktivt å date. Etter å ha truffet ca 10 menn var jeg i ferd med å gi opp, men så traff jeg en fin kar. I 3 måneder hang vi sammen og jeg trodde vi var på vei til å bli sammen. Jeg var blitt forelska i han, og han tok mye initaitv og sa masse fine ting, så uten å spørre antok jeg at det var gjensidig.

Forrige uke sa han at han ikke følte noe, og at vi måtte avslutte det. Jeg ble ganske satt ut, og veldig lei meg, men det er jo forsåvidt helt greit av han å være ærlig om mangel på følelser. Jeg savner han, men mest av alt savner jeg kanskje det fysiske!

For første gang i mitt liv ble vant til regelmessig kos, sex og nærhet. Jeg har aldri kjent savnet etter dette før, men nå verker det i hele meg. Jeg har vært masse sosial etter jobb og egentlig ikke kjent ordentlig på dette før i går. I dag skal jeg være hjemme i kveld, og jeg går rundt og er helt på gråten. Jeg tror jeg burde ha en liten pause fra dating, og ONS er ikke noe for meg, men hvordan skal jeg dempe dette savnet etter fysisk nærhet? Trodde ikke det kunne gjøre så vondt.

Anonymkode: 1947e...b0f

Å hele tiden måtte ta initiativ gjør at man kan bli tappet for krefter ...så hvis du er "high maintainance" på den måten så kan jeg egentlig forstå at du har problemer med å holde på mannfolk.

Som kvinnfolk har du det ganske lett når det gjelder disse tingene i utgangspunktet da. Det er ikke som om at det er du som må ta initiativ og risiko til å spørre ut eller noenting da.  Vi mannfolk har også slike behov men blir kanskje avvist 20 ganger før vi kommer noe videre i det hele tatt. Skulle vi lagt like mye føleleser ned i hva som helst da så hadde vi vært innlagt alle sammen.
Så tror du skal være glad for at du ikke er mannfolk om ikke annet da.  

Anonymkode: 1b89b...3d9