Spørsmål om overspising ved bulimi

[AnonymBruker]

Jeg vet at man ved bulimi overspiser for så å "rense" kroppen ved å kaste opp, hardtrening eller faste.

Men hva er som regel grunnen til selve overspisingen? Er det tvang eller er det det faktum at mat er godt og man ikke klarer å begrense inntaket eller stoppe i tide? Med påfølgende dårlig samvittighet. Eller er det andre grunner til stort matinntak for så å kvitte seg med maten?

Anonymkode: b691a...b4f

[AnonymBruker]

Kan være angst (mat virker beroligende, samt at å provosere frem oppkast eller trene også kan virke beroligende), kan være selvskading i form av vissheten om at man går opp i vekt eller bryter ned selvbildet/skader kroppen, kan være den eneste kontrollen over livet sitt noen opplever, kan være ren døyving av vonde følelser, kan være tvangspreget eller utrolig mange andre ting. Overspisingen tjener et formål selv om det er uønsket. Men det er ikke like enkelt som at "mat er så godt, så jeg spiser til jeg spyr" (selv om det så klart finnes noen som har det sånn også. Alt finnes). Selv så har jeg kastet opp vann bare for å ha noe å kaste opp, samt brukt ufattelige mengder med penger på mat jeg visste ville kastes opp igjen. Det finnes så mange variabler her. Finnes ekstremt mange grunner til at noen blir bulemikere og ikke kommer ut av spiralen. 

Anonymkode: 344a6...318

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at man ved bulimi overspiser for så å "rense" kroppen ved å kaste opp, hardtrening eller faste.

Men hva er som regel grunnen til selve overspisingen? Er det tvang eller er det det faktum at mat er godt og man ikke klarer å begrense inntaket eller stoppe i tide? Med påfølgende dårlig samvittighet. Eller er det andre grunner til stort matinntak for så å kvitte seg med maten?

Anonymkode: b691a...b4f

For min del er det en måte å takle angst og stress på. Ikke bevisst - det er først flere dager inne i en bulimisk periode at jeg skjønner at det er for masse stress på jobb, for mye ansvar, at jeg er dødssliten etter å ha jobbet nesten døgnet rundt i tillegg til å trene, pleie familie etc. Når jeg forstår det, så gjør jeg det jeg kan for å heller takle stresset.

Det som skjer når jeg overspiser og kaster opp er at jeg kun tenker på det. Tenker på mat, mat, mat hele døgnet. Hvor jeg skal handle (spiser så ekstreme mengder at jeg alltid handler på flere butikker - spesielt når episodene varer lenge. Det blir som et sug som er helt uimotståelig. Har ingenting å sammenligne det med. Jeg har sluttet med både snus og røyk for mange, mange år siden men suget der kan ikke sammenlignes.

Tankene om mat fortrenger alt annet og erstatter bekymringer og stress om andre ting. Jeg pleier å si at jeg er som en alkoholiker, bare at det gjelder mat.

Anonymkode: da317...82e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan være angst (mat virker beroligende, samt at å provosere frem oppkast eller trene også kan virke beroligende), kan være selvskading i form av vissheten om at man går opp i vekt eller bryter ned selvbildet/skader kroppen, kan være den eneste kontrollen over livet sitt noen opplever, kan være ren døyving av vonde følelser, kan være tvangspreget eller utrolig mange andre ting. Overspisingen tjener et formål selv om det er uønsket. Men det er ikke like enkelt som at "mat er så godt, så jeg spiser til jeg spyr" (selv om det så klart finnes noen som har det sånn også. Alt finnes). Selv så har jeg kastet opp vann bare for å ha noe å kaste opp, samt brukt ufattelige mengder med penger på mat jeg visste ville kastes opp igjen. Det finnes så mange variabler her. Finnes ekstremt mange grunner til at noen blir bulemikere og ikke kommer ut av spiralen. 

Anonymkode: 344a6...318

Takk for et godt svar

Selv sliter jeg med å kontrollere matinntaket og kan lett proppe innpå altfor store mengder. Spesielt godteri, da spiser jeg meg kvalm enda jeg vet jeg blir kvalm av så store mengder så spiser jeg til det er tomt, med påfølgende dårlig samvittighet og anger og tanker om at det ikke var verdt det. Spesielt nå rundt påske er det vanskelig med alle tilbudene på godteri, det er nesten så jeg må unngå å gå i butikken. Jeg er normalvektig, men det er fordi jeg mellom godteri-spisingen holder meg til færre kalorier og skjerper meg. Nå har ikke jeg bulimi, det er ikke derfor jeg skriver dette. Men det er likevel interessant å høre hvorfor andre overspiser. Jeg overspiser fordi det er godt og jeg er dårlig til å spare godteri, har null viljestyrke rett og slett. Da må det i såfall gjemmes av andre på steder jeg ikke vet hvor er. Men så kan jeg bli amper hvis jeg vet det er godteri i huset uten at jeg finner det

Anonymkode: b691a...b4f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et godt svar

Selv sliter jeg med å kontrollere matinntaket og kan lett proppe innpå altfor store mengder. Spesielt godteri, da spiser jeg meg kvalm enda jeg vet jeg blir kvalm av så store mengder så spiser jeg til det er tomt, med påfølgende dårlig samvittighet og anger og tanker om at det ikke var verdt det. Spesielt nå rundt påske er det vanskelig med alle tilbudene på godteri, det er nesten så jeg må unngå å gå i butikken. Jeg er normalvektig, men det er fordi jeg mellom godteri-spisingen holder meg til færre kalorier og skjerper meg. Nå har ikke jeg bulimi, det er ikke derfor jeg skriver dette. Men det er likevel interessant å høre hvorfor andre overspiser. Jeg overspiser fordi det er godt og jeg er dårlig til å spare godteri, har null viljestyrke rett og slett. Da må det i såfall gjemmes av andre på steder jeg ikke vet hvor er. Men så kan jeg bli amper hvis jeg vet det er godteri i huset uten at jeg finner det

Anonymkode: b691a...b4f

Må tilføre at jeg er redd for å gå opp i vekt, det er derfor jeg skjerper meg betraktelig etter å ha momset innpå store mengder godteri. Jeg veier meg daglig. Fordi karbohydrater binder vann går jeg alltid endel opp i vekt etter å ha momset innpå, og da får jeg litt angst og klarer å ta meg sammen de påfølgende dagene. Men jeg kvitter meg altså ikke med maten, og er således ikke bulimiker. Men den blandingen av å elske godteri og mat generelt, men samtidig være livredd for vektøkning er ganske ubehagelig.

Anonymkode: b691a...b4f

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å sette ord på funksjonen og grunnen da dette er så komplekst. Jeg slet fryktelig mye mere før, enn hva jeg gjør nå. Jeg opplevde en slagt "psykose" som jeg kaller det. Alle refleksjoner, tanker og fornuft forsvant. Handlet  kun på instinkt, hvor hodet sa mat, mat,mat! Ingen andre ting i verden betydde noe for meg under denne tilstanden. Det handler ikke nødvendigvis om at det er så godt, da jeg har overspist forsne varer, tørt brød osv.  Jeg har spist så store mengder at den eneste løsningen har vært å kaste opp. Fordi mengden mat har vært så fryktelig smertefull. (Har ikke klart å stå oppreiste osv). Når jeg da har kastet opp gir dette en behagelig følelse av å endelig tømme kroppen. Følelsen varer ikke så lenge, og angst, dårlig samvittighet kommer raskt i etterkant. Da har jeg igjen brukt mat for å døyve disse følelse. Går da på nytt inn i en slagt "psykose" som jeg kaller det. En ond spiral! Kom meg gjerne ut av denne spiralen etter noen dager, da kroppen var totalt utslitt. Et tilbakefall kunne komme av ting som trigget som. Dette kunne vær alt fra stress, at jeg hadde spist for mye mat, spist alt for lite mat, billig godis i butikkene, og mye annet.

Anonymkode: db07a...6f9

[AnonymBruker]

Tvang. Jeg var som en narkoman. Kunne gå i timer for å få tak i mat når jeg måtte. Alle penger gikk med og mange år. Noen ganger kastet jeg opp fordi jeg hadde spist til magen var skremmende full. Andre ganger spiste jeg fordi jeg trengte å kaste opp. Hver dag. dag ut og dag inn. Ett helvete.

Ser i ettertid jeg ikke klarte være tilstede i meg selv eller håndtere inntrykk og føleleser og traumer. Pluss en viktig ting: jeg var undervektig. Det i seg selv gjør at en får mat på hjernen. Og det er naturlig. Sulter kroppen tenker en alltid på mat, for kroppen prøver å få deg til å ta til deg næringen du trenger. Og dette biologiske suget er nærmest umulig å motstå. Alle som har slanket seg ved å droppe nok mat en periode kan erfare dette.

Anonymkode: a5f90...98b

[AnonymBruker]

Hm.. en trenger ikke være undervektig egentlig ,mente jeg å si egentlig... Spiser en for lite, vil kroppen kreve mat ved å skrike etter den..

Anonymkode: a5f90...98b