Hvordan kjennes dissosiasjon for deg?

[AnonymBruker]

Det finnes jo så mange variasjoner av dissosiasjon, og sikkert enda flere måter å ha det på mens man er dissosiert.

Men åssen føles det for deg? Hva merker du, hvordan er det og hva skjer? 

Slitt med det siden barndommen og lurer på om det føles nogenlunde likt eller om det er totalt forskjellig for alle. 

Anonymkode: 61578...4b6

[Gjest incognita]

Som om alt rundt meg er kulisser som egentlig ikke eksisterer, bygningene, trærne, sykkelstativene, det er som om de egentlig ikke er ekte. Lyset er blast og unaturlig, luften kjennes uekte ut og alt later til å enten stå stille eller bevege seg altfor fort.

Det som hjelper meg å tenke på er at dette er en ubevisst mekanisme som er til for å beskytte meg. Det er ikke noe galt. Faktisk tvert imot.  

[AnonymBruker]

Jeg kjenner det slik:

Jeg er i en boble, og føler meg tryggere. Men samtidig er jeg livredd for å bli skadet. Jeg føler meg slapp og at jeg har gitt opp. "Gjør hva du vil med meg, jeg har gitt opp å kjempe imot". (Dette pga traumer der jeg ble sviktet og i mine øyne torturert av helsepersonell som ikke visste hva de drev med). 

Jeg føler meg avflatet følelsesmessig og føler at livet blir iakttatt av meg fra utsiden. 

Anonymkode: f94b4...8a5

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner det slik:

Jeg er i en boble, og føler meg tryggere. Men samtidig er jeg livredd for å bli skadet. Jeg føler meg slapp og at jeg har gitt opp. "Gjør hva du vil med meg, jeg har gitt opp å kjempe imot". (Dette pga traumer der jeg ble sviktet og i mine øyne torturert av helsepersonell som ikke visste hva de drev med). 

Jeg føler meg avflatet følelsesmessig og føler at livet blir iakttatt av meg fra utsiden. 

Anonymkode: f94b4...8a5

Lei for at du har opplevd det <3

Anonymkode: 61578...4b6

[AnonymBruker]

Før merka jeg ingenting. Alt var bare svart.

 

Nå er det som å sitte og se på at noen andre styre kroppen min. Jeg merker hva "jeg" gjør og hva "jeg" sier, men har ingen kontroll over det.

Anonymkode: e1599...c75

[AnonymBruker]

Jeg forsvinner i min egen verden, mine egne tanker. Omverden blir borte på en måte, legger ikke merke til lyder, folk osv... Blir rett og slett fjern. Fryktelig slitsomt, spesielt på bussturer hvor jeg ikke ''våkner'' i tide til å trykke på stopp-knappen. Må ta meg sammen for å komme meg ut... Gjort dette hele livet. Først i voksen alder har jeg fått et navn og en forklaring, og er mere bevisst på hva som skjer. ( Overgep i barndommen var utløsende faktor ).

Anonymkode: 19e61...cea

[Hattivatti]

Jeg dissosierer med at jeg plutselig kan se verden som langt borte. Tv, stuebord osv kan føles mange 100 meter fa meg og bli små. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Jeg distanserer meg også fra hendelser hvis psykologen begynner å snakke om dem. Jeg "skrur av" hodet. Slutter helt å tenke. Alt blir bare blankt på en måte, som et hvitt lerret. Hvis jeg først skal snakke om vonde ting, så snakker jeg som om det ikke har skjedd meg på en måte. Jeg er helt flat i følelsene og viser ikke at det går inn på meg. Jeg kaller det en overlevelsesteknikk, psykologen er ikke enig i det Vi jobber mye med at ting skal kjennes og føles på, men det er ikke lett når man har levd slik i mange år.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forsvinner i min egen verden, mine egne tanker. Omverden blir borte på en måte, legger ikke merke til lyder, folk osv... Blir rett og slett fjern. Fryktelig slitsomt, spesielt på bussturer hvor jeg ikke ''våkner'' i tide til å trykke på stopp-knappen. Må ta meg sammen for å komme meg ut... Gjort dette hele livet. Først i voksen alder har jeg fått et navn og en forklaring, og er mere bevisst på hva som skjer. ( Overgep i barndommen var utløsende faktor ).

Anonymkode: 19e61...cea

Oj, sånn er jeg og. Sliter masse psykisk. Var ikke klar over at det var dissosiasjon. 

Anonymkode: ed70b...d27

[AnonymBruker]

Jeg forsvinner og en annen del tar over livet mitt. Jeg kan si og gjøre mye jeg ikke kan huske i ettertid. Dette kan vare fra noen minutter til flere timer. Jeg kan plutselig få over meg en følelse av tristhet eller redsel, helt uten grunn, men grunnen er at noen i meg blir triste eller redde.

Se: www.traumeverden.net for mer informasjon om traumer og dissosiasjon.

Anonymkode: d18d7...91e

[AnonymBruker]

Detter langt inni drømmeland, "våkner" plutselig av at jeg sulter, plutselig har hele dagen forsvunnet og jeg har bare ligget stille og vært i mitt eget hode. Skjer det i offentligheten sliter jeg veldig med å våkne igjen, var utrolig vanskelig på skolen når ingen engang ante hva det var.

Anonymkode: 79d42...585

[AnonymBruker]

Den 12.3.2016 at 11.52, AnonymBruker skrev:

Lei for at du har opplevd det <3

Anonymkode: 61578...4b6

Takk for det, det varmer Jeg er lei meg for det jeg også. 

Anonymkode: f94b4...8a5

[AnonymBruker]

Slik og nå er jeg i en permanent tilstand som ikke har gått over på over 4 år. Var jeg som opprettet tråden i 2012

Anonymkode: 8ed35...c39

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Slik og nå er jeg i en permanent tilstand som ikke har gått over på over 4 år. Var jeg som opprettet tråden i 2012

Anonymkode: 8ed35...c39

Må jo legge ved linken : 

 

Anonymkode: 8ed35...c39

[Gjest Mysticgirl]

Den 11.3.2016 at 0.55, incognita skrev:

Som om alt rundt meg er kulisser som egentlig ikke eksisterer, bygningene, trærne, sykkelstativene, det er som om de egentlig ikke er ekte. Lyset er blast og unaturlig, luften kjennes uekte ut og alt later til å enten stå stille eller bevege seg altfor fort.

Det som hjelper meg å tenke på er at dette er en ubevisst mekanisme som er til for å beskytte meg. Det er ikke noe galt. Faktisk tvert imot.  

Dette

[AnonymBruker]

Den 11.3.2016 at 0.55, incognita skrev:

Som om alt rundt meg er kulisser som egentlig ikke eksisterer, bygningene, trærne, sykkelstativene, det er som om de egentlig ikke er ekte. Lyset er blast og unaturlig, luften kjennes uekte ut og alt later til å enten stå stille eller bevege seg altfor fort.

Det som hjelper meg å tenke på er at dette er en ubevisst mekanisme som er til for å beskytte meg. Det er ikke noe galt. Faktisk tvert imot.  

Veldig bra beskrivelse! Akkurat sånn opplever jeg det. Jeg har hatt blaff av dette siden jeg var barn, men det kommer sjeldnere og sjeldnere og varer bare et kort øyeblikk. Jeg har aldri sett på det som et problem, bare et interessant fenomen.

Anonymkode: c3cae...60d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig bra beskrivelse! Akkurat sånn opplever jeg det. Jeg har hatt blaff av dette siden jeg var barn, men det kommer sjeldnere og sjeldnere og varer bare et kort øyeblikk. Jeg har aldri sett på det som et problem, bare et interessant fenomen.

Anonymkode: c3cae...60d

Jeg har også hatt blaff av dette, tror det heter derealisering? Jeg plages heller ikke av det da det skjer så sjelden. Har lest at man kan få dette hvis man feks har sovet lite eller er stresset. Det er kanskje litt på siden av temaet, men er det noen som vet hvor vanlig dette er? Jeg har ikke noen diagnose.

Anonymkode: ed2ef...def

[Gjest incognita]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også hatt blaff av dette, tror det heter derealisering? Jeg plages heller ikke av det da det skjer så sjelden. Har lest at man kan få dette hvis man feks har sovet lite eller er stresset. Det er kanskje litt på siden av temaet, men er det noen som vet hvor vanlig dette er? Jeg har ikke noen diagnose.

Anonymkode: ed2ef...def

Man er ikke nødvendigvis psykisk syk om man opplever dette fenomenet fra tid til annen.  Som du sier kan det oppleves ved for lite søvn, stress, lavt blodsukker, osv. På engelsk sier man at man føler seg "detached", altså at man føler seg frakoblet. Synes egentlig det er bedre beskrivelse enn "derealisering" eller "dissosiasjon". 

Mange føler i tillegg at de på en måte ser seg selv utenfra - dette mener jeg er en mekanisme hjernen vår kicker inn når det som oppleves vanskelig innad blir for mye å takle. Jeg har noen ganger denne følelsen i tillegg til å føle meg "detached", men ikke alltid. Som oftest varer hele opplevelsen i mindre enn 3 sekunder for meg.