Krise!!!

[Gjest The Lost Dreamer]

Dette er ikke en skoleoppgave. Dette er et kompetanse mål i psykologi 1 og jeg og venninnen min sliter litt med å drøfte hvordan krise kan føre til vekst og utvikling. Jeg selv sliter med hukommelse og konsentrasjon (skal til legen til uka), så jeg klarer ikke konsentrere meg og hun trenger min hjelp. Vi kommer liksom godt i gang, men så bare glemmer vi det vi snakka om for sånn to minutter siden. Av en eller annen grunn syns vi det er vanskelig å formulere oss når det gjelder dette kompetansemålet.

Derfor lurer jeg på om dere kan hjelpe litt? Bare gi et eksempel eller to på hvordan kriser kan føre til noe positivt og negativt i forhold til vekst og utvikling... Lover at det ikke er en oppgave, men et kompetansemål vi prøver å forstå oss på (prøve på mandag)

Håper på positive svar <3

Endret 10. mars 2016 av The Lost Dreamer
For å trekke flere folk - Trenger sårt hjelp

[AnonymBruker]

Jeg tenker mestringsfølelse. Kroppen mobiliseres, pumper adrenalin inn i blodet og du henter frem krefter du ikke ante du hadde. Noe sånt du mener?

Anonymkode: 4917a...251

[Gjest The Lost Dreamer]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker mestringsfølelse. Kroppen mobiliseres, pumper adrenalin inn i blodet og du henter frem krefter du ikke ante du hadde. Noe sånt du mener?

Anonymkode: 4917a...251

Oi ja, tusen takk! Nå får jeg inn enda et kompetanse mål også (mestring)

[Gjest cheshirecat]

En Krisesituasjon kan være et nære dødsfall, skilsmisse, ulike utfordringer individet skal takle. Når man er i møte med en krise opplever man ofte sorg, og går gjennom en sorgprosesses.

den består ifølge Kubler Ross av ulike stadium: 1.Benektelse – ”Dette kan ikke skje med meg”.
2. Sinne – ”Hvorfor skjer dette? Hvem har skylden?”
3. Forhandling – ”Få dette til å forsvinne, så lover jeg at jeg skal…”
4. Depresjon – ”Jeg er for trist til å gjøre noe som helst”
5. Aksept – ”Jeg har forsonet meg med det som har skjedd”  - Når du har kommet til punkt fem, aksept, kan man absolutt si at du har vokst som menneske, altså det har ført til en form for personlig vekst og utvikling. 

 

 

[Gjest The Lost Dreamer]

4 minutter siden, cheshirecat skrev:

En Krisesituasjon kan være et nære dødsfall, skilsmisse, ulike utfordringer individet skal takle. Når man er i møte med en krise opplever man ofte sorg, og går gjennom en sorgprosesses.

den består ifølge Kubler Ross av ulike stadium: 1.Benektelse – ”Dette kan ikke skje med meg”.
2. Sinne – ”Hvorfor skjer dette? Hvem har skylden?”
3. Forhandling – ”Få dette til å forsvinne, så lover jeg at jeg skal…”
4. Depresjon – ”Jeg er for trist til å gjøre noe som helst”
5. Aksept – ”Jeg har forsonet meg med det som har skjedd”  - Når du har kommet til punkt fem, aksept, kan man absolutt si at du har vokst som menneske, altså det har ført til en form for personlig vekst og utvikling.

Tusen takk! Dette var en fin måte å forklare. Du har ikke flere eksempler på hvordan en utvikler seg etter alt dette? Si etter lang tid med mobbing, eller når en har hvert i bilulykke og mista noen. Hvordan kan noen komme positivt ut av dette? Evt. negativt?

[AnonymBruker]

Den sorg-modellen skissert over her er forkastet for lenge siden, jeg hadde nok ikke trukket frem den

 

jeg tenker dette kompetansemålet rett og slett krever litt refleksjon fra dere. Hva skjer når man opplever kriser? Jo, man er i en situasjon som er vond, og som man ikke har verktøy til å håndtere. Hva gjør man? Jo, man finner strategier for å komme seg igjennom. Man får nye erfaringer, blir kreativ og problemløsningsorientert, man evner kanskje lettere å ha empati med andre i krise, osv osv. 

 

Spørsmål dere kan tenke litt rundt: hva er krise? Hvordan reagerer vi i kriser? Hvordan kommer vi oss ut av kriser? Hvordan møter vi andre i kriser? Hvordan endrer vi oss i kriser? 

 

Grunnleggende sett kan man jo se for seg at en krise er en uhåndterbar situasjon. Hvordan håndterer man det uhåndterbare? Jo, man lærer. Spørsmålet ang "utvikling og vekst" kan sånn sett reformuleres til hva lærer man i/av kriser og håndtering av de.

Anonymkode: d9c30...ff5

[Gjest cheshirecat]

4 minutter siden, The Lost Dreamer skrev:

Tusen takk! Dette var en fin måte å forklare. Du har ikke flere eksempler på hvordan en utvikler seg etter alt dette? Si etter lang tid med mobbing, eller når en har hvert i bilulykke og mista noen. Hvordan kan noen komme positivt ut av dette? Evt. negativt?

Det kan jo åpenlyst gi negative utfall som traumer og angst, depresjon. Alle mennesker er født sosiale, med et ønske om nærhet, samhold og kontakt. Mobbing og sosial ekskludering vil føre til at vedkommende åpenlyst trekker seg unna, mister troa på selvverd og identitet. Igjen så er vi da tilbake til en form for krisesituasjon, som utløser de overnevnte sorgprosessene. Å komme til et stadium av aksept, (siste punktet) vil jo si at man har bearbeidet en rekke utfordrende og negative følelser, men har valgt å akseptere situasjonen slik den er. Viss vi bruker mobbing spesifikk, kan man da si at f.eks Anne, som har blitt mobbet over lengre tid, gjennomgår en krisesituasjon. Sorgstadiumene er ikke rigide, de er flytende; Anne kan først benekte at mobbingen foregår ("jeg har mistolket det de sier", eller "de mente nok ikke noe med det").. Hvor sinne ("jeg hater dem") depresjon ("jeg vil ikke leve mer") og forhandling ("om jeg bare endrer meg, ikke er sånn og sånn, kanskje er litt mer usynlig. Så vil de like meg eller i det minste la meg være i fred" - er stadiumer Anne kan veksle mellom i åresvis. Aksept: "de mobber meg og liker meg ikke, men jeg liker meg. Jeg er bra nok som jeg er, og gir faen i dem" vil være den delen som kanskje utgjør den delen av personlig vekst. En annen faktor er også at Anne sin erfaring med mobbing er noe hun vil benytte seg av videre i livet. Kanskje vil hun forsvare mobbeoffer når hun opplever det i en annen situasjon i livet, da hun vet så underlig godt selv hvordan hun savnet noen som forværre henne, eller hun ender opp med å mobbe selv, som en teknik for å overleve ("det er bedre at vi mobber henne enn meg")..  Utfallet av erfaringen er vel kanskje vanskelig å spå, og da må vi inn på et høyere filosofisk området :-) 

[Gjest The Lost Dreamer]

Tusen takk til for svar til dere begge. Setter utrolig mye pris på, dere aner ikke. Vi har øvd så mye med dette at vi driver og blander og blir så usikre på hva som er riktig og ikke!

[Gjest cheshirecat]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den sorg-modellen skissert over her er forkastet for lenge siden, jeg hadde nok ikke trukket frem den

 

jeg tenker dette kompetansemålet rett og slett krever litt refleksjon fra dere. Hva skjer når man opplever kriser? Jo, man er i en situasjon som er vond, og som man ikke har verktøy til å håndtere. Hva gjør man? Jo, man finner strategier for å komme seg igjennom. Man får nye erfaringer, blir kreativ og problemløsningsorientert, man evner kanskje lettere å ha empati med andre i krise, osv osv. 

 

Spørsmål dere kan tenke litt rundt: hva er krise? Hvordan reagerer vi i kriser? Hvordan kommer vi oss ut av kriser? Hvordan møter vi andre i kriser? Hvordan endrer vi oss i kriser? 

 

Grunnleggende sett kan man jo se for seg at en krise er en uhåndterbar situasjon. Hvordan håndterer man det uhåndterbare? Jo, man lærer. Spørsmålet ang "utvikling og vekst" kan sånn sett reformuleres til hva lærer man i/av kriser og håndtering av de.

Anonymkode: d9c30...ff5

Teorien ble utarbeidet i 1969 og er fortsatt i bruk i pensumlitteratur rundt omkring så vidt jeg vet. Den er de seneste år både kritisert og bekreftet i ulike studier, men nå var det vel ikke en doktorgrad disse jentene jobbet med så derfor tenkte jeg den kunne være relevant for dem. 

[Gjest The Lost Dreamer]

Et øyeblikk siden, cheshirecat skrev:

Teorien ble utarbeidet i 1969 og er fortsatt i bruk i pensumlitteratur rundt omkring så vidt jeg vet. Den er de seneste år både kritisert og bekreftet i ulike studier, men nå var det vel ikke en doktorgrad disse jentene jobbet med så derfor tenkte jeg den kunne være relevant for dem. 

Det du skrev er faktisk det vi har lært, bare at vi har lært å bruke andre begreper enn det du har skrevet. Har aldri hørt om han du nevnte da, men det du skrev funker

[Gjest cheshirecat]

1 minutt siden, The Lost Dreamer skrev:

Tusen takk til for svar til dere begge. Setter utrolig mye pris på, dere aner ikke. Vi har øvd så mye med dette at vi driver og blander og blir så usikre på hva som er riktig og ikke!

Bare en siste edit; om personen som utsettes for en krise oppnår positiv utvikling eller negativ, er nok knyttet opp imot hvilke ressurser vedkommende har ellers i livet. Tilbake til Anne, så er det nok mer sannsynlig at hun blir en som bruker sin erfaring med mobbing til å bekjempe det (altså positiv utvikling) - større om hun har andre støttende og positive ressurser rundt seg, enn om hun ikke har det. Et annet intressant fenomen i møte med krise er for eksempel blokkering, altså at man "sletter" opplevelsen fra hukommelsen, og regresjon (gå tilbake i utvikling) blant barn er dette ikke så uvanlige forsvarsmekanismer, i møte med en krise. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, cheshirecat skrev:

Teorien ble utarbeidet i 1969 og er fortsatt i bruk i pensumlitteratur rundt omkring så vidt jeg vet. Den er de seneste år både kritisert og bekreftet i ulike studier, men nå var det vel ikke en doktorgrad disse jentene jobbet med så derfor tenkte jeg den kunne være relevant for dem. 

Jeg kan garantere deg at du ikke finner ett eneste studie fra minst de siste 15 årene som støtter denne modellen. Vi hadde den også i pensumboka vår i psykologiens historie sammen med andre avleggse teorier som freuds psykoanalyse og briggs meyers personlighetstyper (er forøvrig en del som også tror på disse teoriene på tross av de ettertrykkelig er motbevist siste tiårene). Psykologien som fag lider under av at mange fremdeles drar frem gammel populærvitenskapelig "vitenskap" man har forkastet forlengst, så er litt opptatt av denne vrangvitenskapen i det minste ikke går i arv  Sorg er en så mangefasettert og individuell prosess at det å putte det i en modell er meningsløst. Dessuten er det langt fra alltid slik at man kommer ut av sorg med personlig vekst som resultat. Litt som den gamle myten om det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. Sorg, krise, skade kan og ødelegge folk for livet. 

 

Historien over her om hvordan mobbing kan føre til utvikling og vekst var fin, synes jeg  kanskje litt ok å presisere i en besvarelse at det isåfall ikke er krisen i seg selv som fører til vekst og utvikling, men måten man håndterer krisen på (her: lære å like seg selv og ha omsorg for seg selv på tross av at ikke andre har det).

Anonymkode: d9c30...ff5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, cheshirecat skrev:

Bare en siste edit; om personen som utsettes for en krise oppnår positiv utvikling eller negativ, er nok knyttet opp imot hvilke ressurser vedkommende har ellers i livet. Tilbake til Anne, så er det nok mer sannsynlig at hun blir en som bruker sin erfaring med mobbing til å bekjempe det (altså positiv utvikling) - større om hun har andre støttende og positive ressurser rundt seg, enn om hun ikke har det. Et annet intressant fenomen i møte med krise er for eksempel blokkering, altså at man "sletter" opplevelsen fra hukommelsen, og regresjon (gå tilbake i utvikling) blant barn er dette ikke så uvanlige forsvarsmekanismer, i møte med en krise. 

Sorry, men igjen, jeg henger meg opp i seiglivede myter og vil gjerne avlive de. At man fortrenger/blokkerer/sletter minner stemmer ikke. Man trodde dette før, men det er ettertrykkelig motbevist. Tvert i mot er det sånn at traumatiske minner er sterkere og mer tydelige enn andre, såkalte "light bulb" minner. 

Anonymkode: d9c30...ff5

[Gjest cheshirecat]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan garantere deg at du ikke finner ett eneste studie fra minst de siste 15 årene som støtter denne modellen. Vi hadde den også i pensumboka vår i psykologiens historie sammen med andre avleggse teorier som freuds psykoanalyse og briggs meyers personlighetstyper (er forøvrig en del som også tror på disse teoriene på tross av de ettertrykkelig er motbevist siste tiårene). Psykologien som fag lider under av at mange fremdeles drar frem gammel populærvitenskapelig "vitenskap" man har forkastet forlengst, så er litt opptatt av denne vrangvitenskapen i det minste ikke går i arv  Sorg er en så mangefasettert og individuell prosess at det å putte det i en modell er meningsløst. Dessuten er det langt fra alltid slik at man kommer ut av sorg med personlig vekst som resultat. Litt som den gamle myten om det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. Sorg, krise, skade kan og ødelegge folk for livet. 

 

Historien over her om hvordan mobbing kan føre til utvikling og vekst var fin, synes jeg  kanskje litt ok å presisere i en besvarelse at det isåfall ikke er krisen i seg selv som fører til vekst og utvikling, men måten man håndterer krisen på (her: lære å like seg selv og ha omsorg for seg selv på tross av at ikke andre har det).

Anonymkode: d9c30...ff5

Nå sier jo T.S at det var faktisk tilsvarende modell de har lært om, så helt på vidda var jeg vel ikke heller da.  Det er kun en teori, jeg tror personlig heller ikke den er en helt perfekt konkludering av en sorgprosess, og såklart er sorg individuelt og ja, som du sier, mange klarer aldri bearbeide den med "personlig vekst" som resultat. Men modellen har endel gode poenger, de fleste klarer se logikken med, og kanskje relatere seg til. Modeller for ulike emosjonelle reaksjoner (til tross for at de alltid vil være individuelle) vil det alltid dannes, da med hensikt i å oppnå større innsikt i den menneskelige natur. Alt ifra sorg teorier, forelskelse og mødres emosjonelle reaksjoner etter fødsel, finnes det ulike teorier og forklaringsmodeller på. Da også de aller fleste diskutert opp og i mente. Men å drite i å ha modellene fordi det er individuelle forskjeller uansett blir jo en veldig meningsløs ytring, spesielt om dette er er fagfelt du åpenlyst studerer i eller har interesse av... Eller hva? 

[Gjest cheshirecat]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorry, men igjen, jeg henger meg opp i seiglivede myter og vil gjerne avlive de. At man fortrenger/blokkerer/sletter minner stemmer ikke. Man trodde dette før, men det er ettertrykkelig motbevist. Tvert i mot er det sånn at traumatiske minner er sterkere og mer tydelige enn andre, såkalte "light bulb" minner. 

Anonymkode: d9c30...ff5

Fortregning var det jeg forsøkte å forklare; fortrengning – psykologi
Psykologisk prosess der konflikter og følelser som vekker angst, trenges tilbake fra bevisstheten og «glemmes». Teorien om fortrengning er satt frem av Freud og er sentral innen psykoanalysen. Ifølge denne blir ikke det fortrengte virkelig glemt eller utvisket, men lever videre i det ubevisste. Herfra kan det presse seg frem igjen på forskjellig vis. Det fortrengte fremtrer i ren eller symbolsk form gjennom feilhandlinger, drømmer, fantasier og diktning, men også gjennom karaktertrekk, kroppsholdninger og nervøse symptomer. Fortrengning regnes som den grunnleggende prosessen som inngår i alle forsvarsmekanismer. Se psykoanalyse. Kilde: https://snl.no/fortrengning%2Fpsykologi.   Jeg har ingen faglig kompetanse her så dette var kun personlig erfaring jeg brukte (ikke min, men har flere bekjente som sier de ikke husker store deler av barndommen sin pga traumer) så derfor jeg nevnte det. Men nå har vi avsporet tråden til T.S nok; så lykke til med oppgaven :-) 

[Gjest The Lost Dreamer]

1 minutt siden, cheshirecat skrev:

Fortregning var det jeg forsøkte å forklare; fortrengning – psykologi
Psykologisk prosess der konflikter og følelser som vekker angst, trenges tilbake fra bevisstheten og «glemmes». Teorien om fortrengning er satt frem av Freud og er sentral innen psykoanalysen. Ifølge denne blir ikke det fortrengte virkelig glemt eller utvisket, men lever videre i det ubevisste. Herfra kan det presse seg frem igjen på forskjellig vis. Det fortrengte fremtrer i ren eller symbolsk form gjennom feilhandlinger, drømmer, fantasier og diktning, men også gjennom karaktertrekk, kroppsholdninger og nervøse symptomer. Fortrengning regnes som den grunnleggende prosessen som inngår i alle forsvarsmekanismer. Se psykoanalyse. Kilde: https://snl.no/fortrengning%2Fpsykologi.   Jeg har ingen faglig kompetanse her så dette var kun personlig erfaring jeg brukte (ikke min, men har flere bekjente som sier de ikke husker store deler av barndommen sin pga traumer) så derfor jeg nevnte det. Men nå har vi avsporet tråden til T.S nok; så lykke til med oppgaven :-) 

Personlige erfaring? Jøss du ramser jo praktisk talt opp alle notatene mine

Men tusen takk. Er faktisk øving til en prøve i morgen, sist gikk det dårlig så satser på 6 nå! :b

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorry, men igjen, jeg henger meg opp i seiglivede myter og vil gjerne avlive de. At man fortrenger/blokkerer/sletter minner stemmer ikke. Man trodde dette før, men det er ettertrykkelig motbevist. Tvert i mot er det sånn at traumatiske minner er sterkere og mer tydelige enn andre, såkalte "light bulb" minner. 

Anonymkode: d9c30...ff5

Du er sikkert en god student, men ferdig utlært eller særlig pedagogisk er du ikke. Det er langt mer relevant for skoleelever å høre om noe de kan forstå, enn å få en oppremsing av hva du har lært deg at er feil. At man har light bulb minner om nylige traumer kan jeg tro på. Men studiet av utviklingen i unge år er også noe helt annet enn en ferdig utvokst hjerne/nervesystem.

Og apropos det, jeg antar at The Lost Dreamer lærer litt om almenn psykologi, ikke utviklingspsykologi. Ellers kunne hun godt trukket inn de ulike fasene av hjernens/barnets utvikling som egne kriser.

Eller denne lille minikrisen du er i nå før et kompetansemål skal nåes  

Anonymkode: 20088...12f

[Gjest The Lost Dreamer]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er sikkert en god student, men ferdig utlært eller særlig pedagogisk er du ikke. Det er langt mer relevant for skoleelever å høre om noe de kan forstå, enn å få en oppremsing av hva du har lært deg at er feil. At man har light bulb minner om nylige traumer kan jeg tro på. Men studiet av utviklingen i unge år er også noe helt annet enn en ferdig utvokst hjerne/nervesystem.

Og apropos det, jeg antar at The Lost Dreamer lærer litt om almenn psykologi, ikke utviklingspsykologi. Ellers kunne hun godt trukket inn de ulike fasene av hjernens/barnets utvikling som egne kriser.

Eller denne lille minikrisen du er i nå før et kompetansemål skal nåes  

Anonymkode: 20088...12f

Vi har bittelitt utviklingpsykologi, men det er ikke mye. Pleier dog å trekke inn egne erfaringer da. Haha tenkte faktisk på å bruke ''krisen'' nå som eksempel i morgen, eller Generasjon Prestasjon. Altså Generasjon Prestasjon har jo så og si dratt midtlivskrisa helt ned til 18 års alderen (ifølge min lærer), så jeg skal bruke oss unge som eksempel: Hvor mye vi ønsker å få en bra fremtid og hvordan dette gir oss et stort press og fører til at vi føler det er krise å få karakter 4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, The Lost Dreamer skrev:

Vi har bittelitt utviklingpsykologi, men det er ikke mye. Pleier dog å trekke inn egne erfaringer da. Haha tenkte faktisk på å bruke ''krisen'' nå som eksempel i morgen, eller Generasjon Prestasjon. Altså Generasjon Prestasjon har jo så og si dratt midtlivskrisa helt ned til 18 års alderen (ifølge min lærer), så jeg skal bruke oss unge som eksempel: Hvor mye vi ønsker å få en bra fremtid og hvordan dette gir oss et stort press og fører til at vi føler det er krise å få karakter 4

Hm. En krise er en utfordring man må gå gjennom. Jeg vil tro at læringsutbyttet av en krise/utfordring avhenger av at den gir oss passe mye stress, men bare akkurat passe, og at både for lite og for mye stress gir dårlig utfall/læring/vekst. Et høyt krav til karakterer, kan f.eks føre til at man sliter videre i livet, altså det motsatte av vekst.

Poenget er ofte å si det læreren kunne ha sagt selv, men ikke noe hun enda har sagt. Klarer dere å spinne videre på "den forskjøvede midtlivskrisen" viser dere at dere har forstått det hun forsøker å lære dere.

Eksempel: man er utsatt for karakterpress, "den nye midtlivskrisen for folk på 18", men man ser at andre bukker under for lesepresset, går det da an å lære noe nytt?

For eksempel å utvikle andre ferdigheter som kompenserer for skolens krav om karakterer, slik at man ikke bukker under? At en krise fører til nytenkning. Nytenking er en form for utvikling og vekst.

Å delta politisk, å jobbe for at man skal ha en mer oversiktelig hverdag. Å bruke mer tid på venner og ting som gjør livet godt kan påvirke resultatene bedre enn hva lesing gjør. Å jobbe med praktiske ting kan gi en annen form for læring enn hva man får via bøker. Det er noen eksempler på nytenking, et alternativ til å bukke under, men du har sikkert flere gode eksempler. Å diskutere på Kvinneguiden og lære noe av fremmede mennesker her inne, for eksempel  

Lykke til!

Anonymkode: 20088...12f

[AnonymBruker]

Å, så mye man lærer av ikke å gjøre leksene sine selv!  

Anonymkode: 957cc...373