setter dere hvalper på deres hunder?

[makkapakka]

jeg har en fin shih tzu men jeg har ikke tanker om avl, jeg anskaffet henne for å få selskap. Er det bra for et dyr og ikke få oppleve å lage hvalper, eller er det ikke noe man trenger å tenke noe på. Fikk bare noen tanker om det  hun er nå 4 år. 

[Gjest StripeyPanda]

Folk har en tendens til å anlegge menneskelige egenskaper til dyrene. Det gjør du i dette tilfellet - du tenker det er jo fint for oss mennesker å få et eget barn, men slik fungerer ikke dyrene.
Avl er forbeholdt de som driver seriøst. Avl skal gjøres med å sjekke hunden fra topp til tå, AD og HD røntgen, øyelysing, gjerne et par utstillinger for å få feedback på hvordan hunden er i forhold til rasestandard, man skal ha orden i og sjekke linjer bakover (foreldre, deres besteforeldre), hvordan tidligere kull i familien har blitt, og hannhunden skal gå gjennom akkurat det samme og sjekkes. Oppdretter du har fått hunden fra bør kontaktes, det er absolutt ikke sikkert oppdretter vil denne hunden skal avles på. Og jeg kan ramse opp en liste med 100 andre ting som bør inkluderes om man bedriver seriøs avl - mål med et kull er å bidra med noe positivt til rasen, både gemytt- eksteriør- og genpool-positivt. Mye å tenke på og gjøre og lese opp før man i det hele tatt setter igang.

Med andre ord - nei, hunden din trenger ikke å få valper, det er ikke noe dyr "må" oppleve (gjelder både hund og katt), og bare nyt henne som selskapshund  

Hilsen dyrlegestudent  

[Gjest O.G.]

8 minutter siden, makkapakka skrev:

jeg har en fin shih tzu men jeg har ikke tanker om avl, jeg anskaffet henne for å få selskap. Er det bra for et dyr og ikke få oppleve å lage hvalper, eller er det ikke noe man trenger å tenke noe på. Fikk bare noen tanker om det  hun er nå 4 år. 

Når jeg skal skaffe hund så skal jeg ikke ha noe valper på den, vil ikke ha noe bakgårdsoppdrett.

[AnonymBruker]

Nei, nei, nei...!

Det er altfor mange som tenker sånn, og som avler på grunnlag av at de har så ''fin hund og snill hund''. Tenk alltid helse først! Det er i allefall min mening. Og nei, de trenger ikke å få valper for å ha et fullverdig liv.

Dessuten er det ikke bare ''bakgårdsoppdrettere'' som burde fått en smekk på lanken. Det finnes også ''seriøse'' oppdrettere som avler på svake individer. Hunder som klør, hunder som har grader av HD/AD og øyesykdommer og begrunner det med at det går bra, så lenge den andre hunden er fri. Men hvorfor ta sjansen? Det er da nok av hunder som er fri, hvorfor ikke satse på disse?? ( Stakk nok hånda inn i vepsebolet nå )

Jeg driter langt i utstillingsresultater, så lenge hunden er frisk! Spesielt mtp utviklingen av enkelte raser og standard.

Anonymkode: b0698...12f

[Perelandra]

Ikke sett valper på hunden din! Den oppgaven bør gjøres kvalifiserte oppdrettere som vet hva de gjør, og bare avler på sunne dyr. Jeg tror neppe dyra går rundt og tenker "Å jeg har så lyst på unger!" De følger sin kjønnsdrift, parrer seg og får unger uten å ha noe sterkt ønske på forhånd om det.

Før i tida het det jo også at hunnkatter måtte ha et ungekull før de ble sterilisert eller satt på p-piller. Dessverre tror noen det fortsatt, og følgen blir da at det fødes alt for mange kattunger som ingen vil ha.

[Gjest]

Å avle hund krever mye kunnskap, tester og undersøkelse!

Man skal vite hvilke sykdommer hunden har, kan ha i forhold til arv o.s.v. Den må sjekkes for det som skal sjekkes ifølge rasestandarden. I tillegg må man tenke på det samm med farshunden. Innavlsgrad, sykdommer bakover i familien, HD grad bakover i familien.

 

Så må man dra til hannhundeier, betale sprangavgift, følge opp tispen med vaksiner, undersøkelser, valpefor, markkur.

 

Så kommer valper og evt utgifter til veterinær ved fødsel, omrkur til valpene, valpefor, kladder til en valpekasse, fri fra jobb for å passe på valpemor og valper. Deretter kommer det vaksiner og chipping av valpene.

 

Med små hunder er det også risiko for keisersnitt og annet, så jeg ville aldri valgt å få valper med mindre jeg virkelig var inn i rasen og viste hunden min virkelig hadde noe å tilføre!

[FriCol]

Jeg kommer ikke til å sette valper på min hund uansett hvor fin og fantastisk jeg syns hun er (helt objektivt selvsagt...!). Avlen overlater jeg til oppdretteren hun kom fra.

[Sapientia]

For å svare på spørsmålet ditt; det er ingen medisinske, hverken psykiske eller fysiske, grunner til at din hund bør få valper. En tispe vil aldri savne det å ha valper, de tenker ikke slik. Derimot er det forbundet med en del kostnader og farer ved å sette valper på en tispe. Går alt knirkefritt så er det jo vel og bra, men det gjør det dessverre ikke alltid. Man kan risikere at forstrene reabsorberes, aborteres, at de sitter fast i fødselskanalen eller at et foster dør og innkapsles, at de blir for store, at tispen får dårlige veer - mye av dette kan "fikses" med et keisersnitt, noe som kan koste opp mot 30.000 om man har skikkelig uflaks med tidspunkt. Etter fødsel selv om alt tilsynelatende har gått bra kan man oppleve at melken ikke kommer i gang, at valper dør, eller at tispen selv dør. Det er mange årsaker til at tispen kan dø, blant annet blodforgiftning, sprukken livmor, at livmoren får en vridning og mye annet. 
Så utover helsetester, utstillinger, gemytt evalueringer, og for en del raser brukstesting, så skal man tenke nøye over hva man gjør før man setter valper på en hund.

Er du interessert i emnet anbefaler jeg på det sterkeste og ta kursene i NKKs oppdretterskole som nå starter opp med en ny runde. Det vil ta deg 2-3 år før du får tatt begge kursene. Da er din nåværende tispe for gammel, men er du fortsatt lysten på kull så kan du kjøpe en som er et prospekt for avl fra starten av. Det er slettes ikke sikkert at kvalitetene vil være der til syvende og sist, men da vil i det minste oppdretter (forhåpentligvis) kunne tenke over hvilken valp som kanskje vil passe best til dette formålet + at du kan holde kontakt med oppdretter i ettertid og lære om din rase sine styrker og svakheter, stamtavler, hvordan finne korrekt partner, genetikk som er litt mer rasespesifikk enn det oppdretterskolen går igjennom osv osv.

Jeg hadde 2 hunder av min rase i 18 år før jeg fikk mitt første kull, de to første var ikke avlsmateriale og heller ikke kjøpt med det som et potensielt formål. De var fritidshunder og kun det  

[AnonymBruker]

Hunder har overhodet ikke behov for å kjenne hvordan det er å være forelder. Det er fysisk og mentalt tungt, og gir risiko for skade og død for tispa. Og om man nå likevel skulle gjennomføre det, vel, så går hun drektig i 9 uker og har valpene hos seg i 8 uker, deretter flytter de alle sammen og hun tenker ikke mer over det - så da må man la henne få valper hele tiden for at hun skal få "føle på å være mor" - dermed er det altså like greit å droppe det fullstendig. Det er klart en hunds instinkter vil motivere den til å parre seg, men de går overhodet ikke rundt og drømmer om barn slik mennesker gjør.

Hvis man skal sette valper til verden, så skal det være fordi foreldrene er så gode både mentalt, helsemessig og eksteriørmessig at valpene vil bli bedre enn gjennomsnittet for rasen. Nye individer skal tilføre rasen noe positivt. Ellers er det overhodet ingen vits. Det er mer enn nok av hunder i verden, og seriøse kjøpere (og dessverre useriøse) får alltid tak i hunder uten at alle og enhver tispe skal avles på.

Det er bare et fåtall av hunder som er så bra at de BØR få valper - disse har som regel gjennomgått en mentaltest/karaktertest, har gjennomført aktuelle prøver for rasen (jaktprøve, lydighetsprøve, gjeterprøve etc) og har noen resultater fra eksteriørutstilling. I tillegg er det tusen ting man må vite om genetikk, parring, drektighet, fødsel, sosialisering og miljøtrening av valper, etc, før man er egnet til å ha et kull på sin hund. I tilelgg krever det enormt med tid og arbeid å ha et kull valper, særlig når de har passert 3-4 uker og trenger å preges på alt de skal tåle og like her i verden. Så er det det rent praktiske med blod og gørr, bæsj og tiss og matsøl som følger med et valpekull - har man et hjem som tåler en trøkk? NKKs oppdretterskole er en god start for å lære det grunnleggende.

Selv er jeg aktiv med min hund, konkurrerer i lydighet og bruks, stiller ut litt, og hunden har Mentalbeskrivelse, Ferdselsprøve og Utholdenhetsprøve i boks - men jeg ser at jeg overhodet ikke har kunnskap eller tid til å ha et kull valper på henne, faktisk er det lite jeg har så lite lyst til som å få all den jobben det er å planlegge og oppfostre et valpekull.

Det er naturligvis også magisk og fantastisk å oppleve et kull, men da drar jeg heller på besøk til oppdrettervenner og får treffe deres småttiser - og så kan jeg dra hjem og legge meg på sofaen og slappe av etterpå, vel vitende om at det ikke er jeg som har ansvar for alle de små livene og kommer til å få paniske telefoner fra valpekjøperne om et år når valpen har skadet seg eller er blitt angrepet og utvikler adferdsproblemer eller noe...

Anonymkode: d3d9c...afd

[Perelandra]

Hva ville du gjort med valpene? Prøve å selge, gi bort eller beholde noen av dem selv?

[palamina]

Tisper som stadig blir innbilt drektige vil kunne normalisere seg hvis de får et kull. Men det er langt fra alle tisper som er egnet for morsrollen og det er jo en slitsom jobb. Nok av dem som blir snappy og grinete mødre. Selv om det er unaturlig at hun ikke får oppdra valper er det som regel best for tispa å slippe.

Et annet aspekt er at avl bør overlates til seriøse oppdrettere som har et mål for avlen sin, nemlig å fremme rasen og bidra i positiv retning. Det er en tidkrevende og dyr hobby og ikke for hvem som helst. Men jeg skjønner hvordan du tenker.

Uansett er ei fire år gammel tispe for gammel til å føde sitt første kull, så dette er ikke noe du trenger å tenke mer på. Kos deg med hunden med god samvittighet.

[AnonymBruker]

Den 3.3.2016 at 19.49, palamina skrev:

Tisper som stadig blir innbilt drektige vil kunne normalisere seg hvis de får et kull. Men det er langt fra alle tisper som er egnet for morsrollen og det er jo en slitsom jobb. Nok av dem som blir snappy og grinete mødre. Selv om det er unaturlig at hun ikke får oppdra valper er det som regel best for tispa å slippe.

Et annet aspekt er at avl bør overlates til seriøse oppdrettere som har et mål for avlen sin, nemlig å fremme rasen og bidra i positiv retning. Det er en tidkrevende og dyr hobby og ikke for hvem som helst. Men jeg skjønner hvordan du tenker.

Uansett er ei fire år gammel tispe for gammel til å føde sitt første kull, så dette er ikke noe du trenger å tenke mer på. Kos deg med hunden med god samvittighet.

Dette er bare tull og gammel overtro. Et kull vil ikke gjøre ting bedre, ofte vil de bli verre. Inbillt svangerskap er også veldig arvelig og tisper som sliter veldig med dette bør ikke avles på. 

Anonymkode: 5cd2f...d37

[*Helen*]

Tenk om alle med tisper i dette landet skulle sette valper til verden? Det hadde blitt enormt mange hjemløse hunder. 

[AnonymBruker]

Nei, jeg skal ikke sette valper på min renrasede tispe av god stamtavle. Av flere grunner: 

1. Det er ingen nytte for henne eller meg å få valper. 

2. Hun er litt for nervøs til at jeg vil viderebringe dette til avkom. 

3. Jeg gidder ikke jobben med å premiere henne for å få henne godkjent til avl. Ikke tror jeg hun takler en mentaltest godt heller. 

 

Å sette valper på hunden bare for å få valper er rett og slett vanvidd. Hunder tenker ikke som oss. Ei heller er det en god grunn at man "vil ha en valp etter hunden man var så glad i", som jeg ser flere skriver når de vil parre blandingshunder på finn. 

Anonymkode: 7a0b2...4b4