Fordeling av utgifter i hjemmet

[AnonymBruker]

Klassisk situasjon: Jeg og samboer bor sammen og har et barn, stasjonsvogn, hus og hund og jeg som er mannen tjener mer enn samboer. Jeg har utbetalt ca 34.000,- i mnd, samboer ca 20.000,- Vi betaler inn til en felles konto 25.000,- hvor ca halvparten betjener lånet og resten går til diverse faste og løpende utgifter. I tillegg bruker vi sikkert 5.000,- på diverse småting.

Samboer mener at jeg burde betale inn en større andel av felles utgifter ettersom jeg tjener bedre. Jeg mener at dette bare kommer til å øke forbruket med sløsing (samboer erkjenner at det tillegget hun sitter igjen med vil gå til forbruk og ikke sparing), samtidig som at det gjør at jeg har mindre å sette til side. Når vi har fått uforutsette utgifter som f.eks skade, veterinær, service på bil og hvitevarer osv så er det uansett jeg som må legge ut. Jeg mener også at vi allerede har store utgifter på sløsing (nesten 2000,- i måneden på brus/godteri som samboer kjøper, i tillegg blir møbler skiftet unødvendig ofte og mye barneklær blir liggende ubrukt osv, dette beløper seg antagelig til 15.000-20.000 i året). Alt av utstyr til barn og møbler deler vi selvsagt utgiftene på.

Hva mener dere, bør man fordele byrden slik at begge sitter igjen med like mye?

Anonymkode: f1b1d...e22

[Lou Salome]

Jeg syns man skal ha en form for fellesøkonomi når man har barn. Hvis din sparing er sparing til familien, og dere har et like høyt forbruk utenom, fungerer dagens situasjon greit. Men du syns dere sløser, og hun ønsker å forbruke mer. Kanskje er dagens ordning den mest "rettferdige"?

 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klassisk situasjon: Jeg og samboer bor sammen og har et barn, stasjonsvogn, hus og hund og jeg som er mannen tjener mer enn samboer. Jeg har utbetalt ca 34.000,- i mnd, samboer ca 20.000,- Vi betaler inn til en felles konto 25.000,- hvor ca halvparten betjener lånet og resten går til diverse faste og løpende utgifter. I tillegg bruker vi sikkert 5.000,- på diverse småting.

Samboer mener at jeg burde betale inn en større andel av felles utgifter ettersom jeg tjener bedre. Jeg mener at dette bare kommer til å øke forbruket med sløsing (samboer erkjenner at det tillegget hun sitter igjen med vil gå til forbruk og ikke sparing), samtidig som at det gjør at jeg har mindre å sette til side. Når vi har fått uforutsette utgifter som f.eks skade, veterinær, service på bil og hvitevarer osv så er det uansett jeg som må legge ut. Jeg mener også at vi allerede har store utgifter på sløsing (nesten 2000,- i måneden på brus/godteri som samboer kjøper, i tillegg blir møbler skiftet unødvendig ofte og mye barneklær blir liggende ubrukt osv, dette beløper seg antagelig til 15.000-20.000 i året). Alt av utstyr til barn og møbler deler vi selvsagt utgiftene på.

Hva mener dere, bør man fordele byrden slik at begge sitter igjen med like mye?

Anonymkode: f1b1d...e22

La oss begynne med samboerkontrakten, hva står i den? Eventuelt hvorfor har dere ingen samboerkontrakt? 

Hvordan fordeles lån? 50/ 50? 

Hvorfor sparer dere ikke månedlig til 1. Service på bilen? 2. Uforutsatte utgifter du nevner? 

Hva med å få økonomisk rådgivning, og gå igjennom økonomien? 

Anonymkode: ae3f5...df6

[AnonymBruker]

Tja, jeg er forsåvidt enig i at du kan betale litt mer inn til fellesen, siden du sjener nesten 15.000 mer i mnd enn henne. Men totalen i fellesen trenger kanskje ikke å være høyere..? Altså at dere endrer innskuddsfordelingen, men ikke det totale beløpet på felleskontoen, henger du med? Når man er samboere med felles barn bør man tenke vårt, ikke mitt og ditt

Anonymkode: fa7d9...9b6

[Mippi]

Den som tjener mest skal betale mest. Alle faste utgifter skal fordeles ut i fra inntekt (mat, interiør, strøm, lån).

Sånn hadde jeg det med min samboer. Han tjente 50% mer enn meg og betalte derfor mer.

Da vi splittet fikk han med seg alt han hadde betalt ned på lånet. Men resten gikk "tapt". 

Den som tjener mer vil derfor nødvendigvis også tape mer, men skal man leve etter lønna til den med lavest inntekt kan man oppleve å spare seg til fant. Exen ville bruke sykt mye penger på mat og opplevelser. Jeg hadde ikke råd til sånt, da betalte han. 

Han angrer ikke på noe av det og vi har daglig kontakt og fin tone oss imellom. Faktisk kjøper han fortsatt ting til meg innimellom. (Nei, vi har ikke sex ;)). Noen ganger er verdien av å kunne gi av det man har og dele noe sammen større enn følelsen av at ting er skjevfordelt og urettferdig for en selv.

Endret 1. mars 2016 av Mippi

[Mis(s)Understood]

Jeg har bare god erfaring med fordeling av innbetaling til regningskonto etter forholdet inntektene imellom.

Dette fordi jeg aldri hadde kunnet leve med at jeg kunne spare store beløp og reise på de feriene jeg ville mens han hatte hatt mye mindre å rutte med.

Vi tok utgangspunkt i å ha en felles regningskonto som absolutt alle faste utgifter var kalkulert inn i (inkludert service på bil, nye dekk osv). Den summen delte vi på 12 måneder, og så la vi sammen inntektene, trakk fra det regningskontoen skulle ha (pluss en buffersone på den) og delte differansen mellom inntekt og regningskonto på 2. Da fikk vi det beløpet hver av oss kunne ha tilgjengelig på egen konto. Ja, den ene betalte mer enn den andre, det var meg og det fungerte helt supert og uten problemer.

Leiligheten hadde vi 50/50 kontrakt på.og hvordan hver og en av oss disponerte egne beløp var det aldri behov for å blande seg oppi. Om man enten har så rigid kontrollbehov, eller den ene er totalt økonomisk uforsvarlig så vil selvsagt ikke vår løsning fungere. Men, jeg kunne ikke klart å dele hus og hverdag med en kar som ikke var økonomisk forstandig. 

 

 

[Juniper]

Om dere skal endre brøken, så må hun også spytte inn sin andel av verkstedregninger, vaskemaskiner og den slags. Er hun klar for det?

Hva med å lage et regnskap som viser hvor mye ekstra utgifter du har betalt ned? Kanskje betaler du prosentvis like mye som henne nå? 

Så lenge hennes mål er å forbruke mer, og ikke spare, kjennes det meningsløst at hun skal få mer å sløse vekk. 

[Mippi]

1 minutt siden, Juniper skrev:

Om dere skal endre brøken, så må hun også spytte inn sin andel av verkstedregninger, vaskemaskiner og den slags. Er hun klar for det?

Hva med å lage et regnskap som viser hvor mye ekstra utgifter du har betalt ned? Kanskje betaler du prosentvis like mye som henne nå? 

Så lenge hennes mål er å forbruke mer, og ikke spare, kjennes det meningsløst at hun skal få mer å sløse vekk. 

Jeg svarte deg tidligere TS, men dette svaret gjør at jeg modererer svaret mitt noe. Fordi det er fornuftig sagt.

Dersom dine penger skal gå til hennes egne forbruk, så virker det ikke så greit lenger. Slik jeg er vant til å ha det, så kjøpte sambo noe da HAN ville gi meg noe. Jeg spurte aldri etter penger. Men han dro ofte kortet da vi gikk på shopping f.eks. Fordi han ville det.

Dersom samboer din vil ha ting hun ikke har råd til synes jeg det er en bedre løsning at hun (etter at dere deler bolig, strøm, matutgifter o.l. ut i fra inntekt) spør deg om penger til f.eks nytt interiør som hun ikke trenger men ønsker seg. Da skjønner hun nok mer verdien av tingen og gaven fra deg. Virker som samboen din er litt storforlangende og ikke ser hva du gir henne i form av verdier når du betaler mest.

Jeg mener at man skal vise mye takknemlighet over å være så heldig å være sammen med noen som deler av sine goder. Den dagen man tar det for gitt, eller enda værre KREVER det, da er det ikke lenger så greit for den som gir.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

La oss begynne med samboerkontrakten, hva står i den? Eventuelt hvorfor har dere ingen samboerkontrakt? 

Hvordan fordeles lån? 50/ 50? 

Hvorfor sparer dere ikke månedlig til 1. Service på bilen? 2. Uforutsatte utgifter du nevner? 

Hva med å få økonomisk rådgivning, og gå igjennom økonomien? 

Anonymkode: ae3f5...df6

Samboerkontrakt sier lik eierandel i bolig, lån og boet inkl. inventar og at alle eiendeler kjøpt til felles bruk eies likt. "Vi" sparer ikke månedlig til f.eks service på bil og uforutsette utgifter fordi samboer mener hun ikke har råd. Disse utgiftene er det stort sett jeg som tar alene.

Anonymkode: f1b1d...e22

[Rosa Sitron]

SIden du tar deg av flere utgifter enn henne syntes jeg dere bør beholde ordningen dere har. Evt som andre sier over her, kreve at hun også betaler om dere endrer.

[Larsern]

15 timer siden, Mippi skrev:

Den som tjener mest skal betale mest. Alle faste utgifter skal fordeles ut i fra inntekt (mat, interiør, strøm, lån).

Sånn hadde jeg det med min samboer. Han tjente 50% mer enn meg og betalte derfor mer.

Da vi splittet fikk han med seg alt han hadde betalt ned på lånet. Men resten gikk "tapt". 

Den som tjener mer vil derfor nødvendigvis også tape mer, men skal man leve etter lønna til den med lavest inntekt kan man oppleve å spare seg til fant. Exen ville bruke sykt mye penger på mat og opplevelser. Jeg hadde ikke råd til sånt, da betalte han. 

Han angrer ikke på noe av det og vi har daglig kontakt og fin tone oss imellom. Faktisk kjøper han fortsatt ting til meg innimellom. (Nei, vi har ikke sex ;)). Noen ganger er verdien av å kunne gi av det man har og dele noe sammen større enn følelsen av at ting er skjevfordelt og urettferdig for en selv.

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samboerkontrakt sier lik eierandel i bolig, lån og boet inkl. inventar og at alle eiendeler kjøpt til felles bruk eies likt. "Vi" sparer ikke månedlig til f.eks service på bil og uforutsette utgifter fordi samboer mener hun ikke har råd. Disse utgiftene er det stort sett jeg som tar alene.

Anonymkode: f1b1d...e22

Dette er i så fall motstykket til den beryktede "kvinnefella", altså i dette tilfellet at mannen da i praksis betaler ned på kvinnens gjeldsdel uten å ha rett på en tilsvarende økt andel av boligens verdi ved salg.

[Larsern]

Det kan virke som at kvinnens økonomi ikke matcher kostnadene ved å eie boligen. Siden boligen står med 50/50 eierandel så er den kanskje kjøpt i fellesskap? Hvis hun da var kjent med kostnadene og "frivillig" gikk med på å kjøpe så synes jeg det er feil at hun skal avlastes økonomisk. Jeg synes det mest fornuftige hadde vært å endret eierbrøken til f.eks 25/75 og lånekostnadene tilsvarende, om enn bare for en periode. Forutsigbart og rettferdig. Alle andre løpende utgifter fordeles likt.

[AnonymBruker]

Hos oss er det omvendt. Jeg er dama, tjener rundt 29 000 i mnd, mannen tjener rundt 22 000. 

Vi deler mye på likt, billån, huslån, regninger for drivstoff, barnehager, internett, tv osv. 50/50. 

MEN, jeg kjøper mest mat og jeg sørger for at barnet har det det trenger av klær og utsyr. 

Jeg vet den økonomiske fordelingen ikke er helt lik, men jeg tenker at jeg tjener litt mer og dermed kan bidra med litt mer. 

Det hender seg at jeg blir litt irritert fordi jeg synes det er urettferdig... lol. Men da er jeg gjerne irritert over mange ting, og slik baller det på seg. 

Samtidig er det bare penger. Jeg har alt jeg trenger og vel så det. Det er ikke så nøye. 

Anonymkode: d2ce4...1a8

[Juniper]

TS sin samboer bør få gjort noe med forbruksmønsteret sitt, siden hun shopper klær, møbler og godis uten mål og mening, og ikke evner å spare en krone! 

Felles økonomi krever felles økonomisk tankegang, og dere er ikke akkurat der! 

[Luckiness]

Hva med å ha felles økonomi? Men så ha hversin konto utenom hvor dere begge f.eks. tar innpå 1000kr (eller annet ønsket beløp) hver mnd? Og lar dette være deres egen spare/forbrukskonto (utenom felles sparekonto). Så kan f.eks. din samboer velge å bruke dette på unødvendig snacks, godteri, pynteting som kun hun ønsker og ikke du, du kan bruke det på en hobby du liker f.eks osv? 
Da står dere mer likt.

[Eighth Planet]

Min kjære tjener 3x så mye som meg (uten bonuser). Vi har en relativt felles økonomi der jeg overfører 90% av inntektene mine til han. De resterende 10% bruker jeg på peronlige regninger, smått og/eller sparing. Vi bruker av felles pott. Ingen av oss har høyt forbruk, og vi er begge sparsommelige der vi kan. Dette funker for oss, da vi er veldig like forbruksmessig. 

I ditt tilfelle syntes jeg ikke dere burde ha felles, men heller fortsette sånn som dere har det nå. Ingen vits i å øke forbruket når man allerede sløser.

Endret 2. mars 2016 av Eighth Planet
Skriveleif

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klassisk situasjon: Jeg og samboer bor sammen og har et barn, stasjonsvogn, hus og hund og jeg som er mannen tjener mer enn samboer. Jeg har utbetalt ca 34.000,- i mnd, samboer ca 20.000,- Vi betaler inn til en felles konto 25.000,- hvor ca halvparten betjener lånet og resten går til diverse faste og løpende utgifter. I tillegg bruker vi sikkert 5.000,- på diverse småting.

Samboer mener at jeg burde betale inn en større andel av felles utgifter ettersom jeg tjener bedre. Jeg mener at dette bare kommer til å øke forbruket med sløsing (samboer erkjenner at det tillegget hun sitter igjen med vil gå til forbruk og ikke sparing), samtidig som at det gjør at jeg har mindre å sette til side.  Når vi har fått uforutsette utgifter som f.eks skade, veterinær, service på bil og hvitevarer osv så er det uansett jeg som må legge ut. Jeg mener også at vi allerede har store utgifter på sløsing (nesten 2000,- i måneden på brus/godteri som samboer kjøper, i tillegg blir møbler skiftet unødvendig ofte og mye barneklær blir liggende ubrukt osv, dette beløper seg antagelig til 15.000-20.000 i året). Alt av utstyr til barn og møbler deler vi selvsagt utgiftene på.

Hva mener dere, bør man fordele byrden slik at begge sitter igjen med like mye?

Anonymkode: f1b1d...e22

Hadde fortsatt med 50/50 %. Hvis du er den eneste økonomiske ansvarlige som tar ansvar for de uforutsette utgiftene så er det bare å si nei. 

Anonymkode: 2b332...125

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Eighth Planet skrev:

Min kjære tjener 3x så mye som meg (uten bonuser). Vi har en relativt felles økonomi der jeg overfører 90% av inntektene mine til han. De resterende 20% bruker jeg på peronlige regninger, smått og/eller sparing. Vi bruker av felles pott. Ingen av oss har høyt forbruk, og vi er begge sparsommelige der vi kan. Dette funker for oss, da vi er veldig like forbruksmessig. 

I ditt tilfelle syntes jeg ikke dere burde ha felles, men heller fortsette sånn som dere har det nå. Ingen vits i å øke forbruket når man allerede sløser.

110% inntekt?

Anonymkode: acbb8...ab3

[Eighth Planet]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

110% inntekt?

Anonymkode: acbb8...ab3

skriveleif 

[Mippi]

3 timer siden, Larsern skrev:

 

Dette er i så fall motstykket til den beryktede "kvinnefella", altså i dette tilfellet at mannen da i praksis betaler ned på kvinnens gjeldsdel uten å ha rett på en tilsvarende økt andel av boligens verdi ved salg.

Ja, det stemmer.

Men han syntes at det var verdt det. Fyren har aksjer, fond, formue på sparekonto og egen leilighet. Han har ikke tapt mer enn han syntes var verdt å bruke på at vi kunne kose oss sammen og unne oss ting. 

Og han gikk med alt det han hadde betalt ned på lånet. Altså betalte han ikke ned noe på lånet på denne leiligheten og bodde tilnærmet gratis de årene vi bodde sammen fordi vi delte renteutgiftene og husleien på to. Han betalte 3000,- mnd for å bo her altså (fordi han ble tilbakebetalt låneutgiftene). Fyren gikk 30-40.000,- i overskudd hver mnd. Jeg gikk kanskje 4000,- i overskudd. Han kunne spare 90% mer enn meg hver mnd altså. Jeg ble påspandert omlag 2000,- mnd. Han sa selv at han synes jeg var "billig i drift". Så han ble ikke tatt av fella altså. Han blakket seg ikke for å gi meg nytt interiør hver sesong f.eks. Vi hadde likt forbruksmønster. Eller, han hadde MYE større forbruk enn meg. Fordi han kunne. Han hadde dyr hobby. Men ellers var vi like.