Sosial angst?

[AnonymBruker]

Kalles dette sosial angst?

Når store vennegjengen til samboer samles og jeg gruer meg lang tid i forveien. F.eks som til nyttårsaften. Så lenge jeg har mulighet til å drikke meg full går det bedre. Når vi møtes føler jeg at jeg kun er invitert fordi jeg er sammen med han. Føler at mange ikke prater til meg. Når jeg går for å ta kontakt så er det bare korte svar og ikke noe mer. Jeg får nesten prestasjonsangst av å delta i disse sammenkomster. Har bare lyst til å slappe av og å ha det hyggelig. Men når jeg føler så mye på det klarer jeg ikke slappe av.

Jentene er veldig vanskelig å komme inn på. I tillegg er de fleste par. Og noen av de som er med er min samboers ekser,ons og ei han holdt på med. Noe jeg også syns er ubehagelig. Sistnevnte har en tendens til å svinse rundt samboer ofte. Hun sa også at hun ble sint på han da hun ble dumpet. Han går vekk fra henne så er hun typen til å gå etter å tulle mer.. Ser nesten ut som hun føler eierskap på han i ettertid. 

Så bare jeg er full så føler jeg ikke sånn på avvisninger og ekser. Men jeg kunne ønske jeg ikke følte på sånt i det hele tatt. Kunne ønske jeg var mer avslappet, ikke overtenke små situasjoner og at det var noe jeg kan gjøre for å ha det litt hyggeligere.

Samboer sier jo også at flertallet er nok litt sære. De har seg og sitt osv. Han skjønner at de er vanskelige å komme innpå. Han ser at det ofte sitter en jentegjeng i et hjørnet, to guttegjenger i et annet og en eller to utenfor. 

Altså mitt problem har kun å si i situasjoner der det er veldig mange jeg ikke kjenner altfor godt. Sånn ellers såer jeg ganske avslappet. 

Noen som har tips? 

Anonymkode: 9fc40...0c1

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om jeg ville kalt det sosial angst altså Har du hørt om det å være høysensitiv? Noen tar rett og slett inn litt mer enn andre og er mer følsomme i forhold til andre. Jeg er også slik og føler meg fort utenfor og tar alt kroppsspråket deres veldig personlig. Så viser det seg ofte at jeg har misforstått situasjonen. Kanskje det heller er en kombinasjon av det og prestasjonsangst du sliter med? Ofte føler man seg utilstrekkelig i sosiale sammenhenger fordi man forventer så mye av seg selv og vil at alle skal like en. Men visste du det at uansett hvor mye man "prøver" å få noen til å like deg vil det aldri være mer enn 7 av 10 som gjør det? Det vil si at dersom du prøver å få de resterende 3 til å like deg, vil du endre deg slik at andre 3 personer ikke gjør det? Jeg tror du bare må senke skuldrene og akseptere at folk er forskjellig. Vi kan ikke like alle, slik som at alle ikke kan like deg. Men man må selvsagt prøve å snakke sammen og ha en god stemning fordiom Så lenge du gjør ditt beste så er det godt nok.

Anonymkode: eaa6f...315

[AnonymBruker]

Nå er det slik at magefølelsen min på andre stort sett er riktig. Ikke slik at jeg har misforstått osv. Men ja, jeg føler andres kroppsspråk veldig mye.

Anonymkode: 9fc40...0c1

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det slik at magefølelsen min på andre stort sett er riktig. Ikke slik at jeg har misforstått osv. Men ja, jeg føler andres kroppsspråk veldig mye.

Anonymkode: 9fc40...0c1

Og det er veldig typisk det å være høysensitiv. Angsten kan rett og slett være en bivirkning av at du er mer sensitiv. Angst og depresjon er ofte bivirkninger av personlighetsforstyrrelser eller andre underliggende årsaker og bør derfor ikke bare behandles alene. Det er viktig å komme til bunns i hvorfor og hva som utløser angsten. Når du lærer å kjenne deg selv bedre kan du ofte lære å takle situasjonen bedre  

Anonymkode: eaa6f...315