Har du et favoritt barn ?

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig anstrengt forhold til et av mine barn, og uansett hva vi gjør ender vi alltid med uenighet og krangling. Veldig mange syns at han er fantastisk, og det syns jeg også noen ganger. 

Han virker helt annerledes enn sine 3 søsken og han krever ufattelig mye mer enn de andre. 

Han kan nekte å rydde etter seg, spytter, og raper og er veldig ekkel ved middagsbordet. Han blir lett sint , og slår seg vrang . Han mååååååå diskutere alt,  og samvær med han gjør meg ganske trist noen ganger. 

Jeg har jo så mye glede av de andre og de samme utfordringene ser vi ikke hjemme. Man skulle nesten tro at han var oppdratt helt annerledes,men det er ikke tilfelle fordi vi har alle vært sammen hele tiden. 

Nå er jeg egentlig redd for at jeg har 3 favoritt barn. Jeg vil overhodet ikke forskjellsbehandle barna. Likevel føler jeg at det ene barnet stjeler energi,  mens de andre gir energi.  Er jeg alene om dette?  Far har følt det på samme måte fradag en. Dette barnet er nest eldst

 

Anonymkode: d4bdd...871

[kisskissbangbang]

Nei, det har jeg ikke.

De er to helt ulike mennesker med hver sine styrker og svakheter, og det er ting jeg setter mer og mindre pris på hos de begge. Men jeg elsker dem akkurat like høyt, og liker dem akkurat like godt som personer. Heldigvis. 

Har du snakket med noen om disse følelsene? Ser for meg at det er fryktelig vondt å gå og føle på det helt alene. 

[AnonymBruker]

Ja...mannen min.  

Anonymkode: 115cc...738

[AnonymBruker]

ja visst har jeg en favoritt.

 

Det ene barnet mitt

Anonymkode: 7d4d8...22c

[AnonymBruker]

27 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Nei, det har jeg ikke.

De er to helt ulike mennesker med hver sine styrker og svakheter, og det er ting jeg setter mer og mindre pris på hos de begge. Men jeg elsker dem akkurat like høyt, og liker dem akkurat like godt som personer. Heldigvis. 

Har du snakket med noen om disse følelsene? Ser for meg at det er fryktelig vondt å gå og føle på det helt alene. 

Veldig rart og vondt å gå rundt med det.  Nei jeg syns det er vanskelig å ta det opp med andre. De vil ikke forstå 

Anonymkode: d4bdd...871

[kisskissbangbang]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Veldig rart og vondt å gå rundt med det.  Nei jeg syns det er vanskelig å ta det opp med andre. De vil ikke forstå 

Anonymkode: d4bdd...871

Synes du burde gå til en nøytal part. Helsesøster, familievernkontoret eller liknende?

 Det er en ganske stor og vond ting å gå rundt og føle på, og du har nok rett i at det vil være vanskelig for mange å forstå, og for mennesker som sjøl har et personlig forhold til barnet vil nok lett gå i forsvar for det heller enn å la deg prate ut og være åpen og ærlig. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Synes du burde gå til en nøytal part. Helsesøster, familievernkontoret eller liknende?

 Det er en ganske stor og vond ting å gå rundt og føle på, og du har nok rett i at det vil være vanskelig for mange å forstå, og for mennesker som sjøl har et personlig forhold til barnet vil nok lett gå i forsvar for det heller enn å la deg prate ut og være åpen og ærlig. 

Om de bare hadde visst hvor vanskelig dette barnet er 😣 Og dessuten så er jeg redd de andre vil skive han ut. De merker jo at han er med på hver eneste krangel og ødelegger deres personlige ting 

Anonymkode: d4bdd...871

[kisskissbangbang]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om de bare hadde visst hvor vanskelig dette barnet er 😣 Og dessuten så er jeg redd de andre vil skive han ut. De merker jo at han er med på hver eneste krangel og ødelegger deres personlige ting 

Anonymkode: d4bdd...871

Får barnet noe oppfølging? Reageres det på de samme tingene i barnehagen/på skolen? Kan det være at barnet merker følelsene dine for ham/henne og derfor utagerer mer? Hvor grundig har dere sett på og forsøkt å endre dynamikken i familien? 

[Gjest Klaveret]

Jeg vet mange som har favorittbarn. Jeg har også fått vite i fortrolighet at noen ikke liker sitt ene barn. Jeg tror det er ganske naturlig å føle forskjellig for barna sine, men det er naturlig nok ikke noe det snakkes høyt om. 

TS, kan det være en "fase" barnet går igjennom? Kan det være at barnet har opplevd noe traumatisk, overgrep etc.? 

[kisskissbangbang]

Det jeg egentlig prøver å si er at jeg tror det er veldig viktig å ikke undervurdere signalene vi sender ut, og barns evne til å oppfatte disse. Sånn som jeg skjønner det har både du og far en oppfatning om at denne gutten er "annerledes" og mer energikrevende enn de andre. Jeg tror nok det er en ganske stor sannsynlighet for at barnet har plukket dette opp hele veien, og at det har blitt en ond sirkel. Han utagerer, dette forsterker deres følelse av at han er "vanskelig", han plukker opp på dette og utagerer mer. Da er det dere voksnes ansvar å gjøre det som må til for å bryte denne, og få ordnet relasjonene mellom dere og barnet igjen. 

[AnonymBruker]

Yngste barnet til samboer er min fav  Han er bare så herlig, selvstendig og flink. Jeg har 2 barn selv 

Anonymkode: 9e25d...436

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja visst har jeg en favoritt.

 

Det ene barnet mitt

Anonymkode: 7d4d8...22c

Samme her

Anonymkode: 4c6dc...7a3

[AnonymBruker]

Svigers har et favorittbarn og det er synlig for de fleste tror jeg. Jeg merket det tidlig, det gjorde alle på min side av familien. Dessverre for min kjære mann så er det ikke han. Han blir ofte såret og skuffet fordi svigers stadig velger søsteren hans istedenfor han. 

Nå har jeg "bare" et barn, men jeg klarer ikke helt å forstå meg den greien med favorittbarn.

Anonymkode: 27655...4f5

[AnonymBruker]

12 timer siden, kisskissbangbang skrev:

Det jeg egentlig prøver å si er at jeg tror det er veldig viktig å ikke undervurdere signalene vi sender ut, og barns evne til å oppfatte disse. Sånn som jeg skjønner det har både du og far en oppfatning om at denne gutten er "annerledes" og mer energikrevende enn de andre. Jeg tror nok det er en ganske stor sannsynlighet for at barnet har plukket dette opp hele veien, og at det har blitt en ond sirkel. Han utagerer, dette forsterker deres følelse av at han er "vanskelig", han plukker opp på dette og utagerer mer. Da er det dere voksnes ansvar å gjøre det som må til for å bryte denne, og få ordnet relasjonene mellom dere og barnet igjen. 

Helt enig med deg. Vi prøver så godt vi kan å følge med på hva slags signaler vi gir han og energien rundt oss. 

Veldig tidlig tok vi også noen grep og fikk inn en privat rådgiver. Denne rådgiveren er pedagog og Coach, og hennes råd var å gi han flere gode opplevelser og erfaringer. Det hjalp oss mye å vite at han muligens følte seg mindre flink enn disse pliktoppfyllende søsknene. 

Nå igjen opplever vi en ny runde med bare negative opplevelser der det er vanskelig å ta barnet i å gjøre noe bra.  Vi er også opptatt av at miljøet rundt barna og spesielt han er støttende og godt. De eneste krangler vi har hjemme er stort sett med han eller om han. 

Helt uprovosert kan denne gutten finne på å lage kvalme for de andre 

Anonymkode: d4bdd...871

[AnonymBruker]

Høres ut som om gutten ikke har det bra med seg selv. Har han venner? Har han noen gang blitt mobbet? Sitter han mye hjemme eller er han ute og farter? Hvordan er vennene hans? Er de greie eller mer skulkere og bøller?

Anonymkode: 6e41c...301

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som om gutten ikke har det bra med seg selv. Har han venner? Har han noen gang blitt mobbet? Sitter han mye hjemme eller er han ute og farter? Hvordan er vennene hans? Er de greie eller mer skulkere og bøller?

Anonymkode: 6e41c...301

Han har mange venner, og fritidsaktiviteter. Vi har også råd til å finne på morsomme aktiviteter, noe vi gjør ofte. Da ender det opp med at de andre er gira og takknemlige, mens han klager og krangler. Derfor avslutter vi for de andre 30 min før vi avslutter for de andre. Mobbing har vi ikke lagt merke til. Alle vennene hans er innom inntil flere ganger i uka. 

Anonymkode: d4bdd...871

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har mange venner, og fritidsaktiviteter. Vi har også råd til å finne på morsomme aktiviteter, noe vi gjør ofte. Da ender det opp med at de andre er gira og takknemlige, mens han klager og krangler. Derfor avslutter vi for de andre 30 min før vi avslutter for de andre. Mobbing har vi ikke lagt merke til. Alle vennene hans er innom inntil flere ganger i uka. 

Anonymkode: d4bdd...871

Ble litt feil. Han får for eksempel være litt lenger på tur enn de andre og de går før han. Da slipper de å stå i krangling. Det syns egentlig alle i familien er greit. 

Anonymkode: d4bdd...871

[Engel]

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg liker og elsker alle mine 3 barn like høyt. De er helt klart forskjellige, har alle 3 sine gode og dårlige sider, og de har helt klart ulike behov. Men det finnes ikke forskjell i mine følelser ovenfor dem.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble litt feil. Han får for eksempel være litt lenger på tur enn de andre og de går før han. Da slipper de å stå i krangling. Det syns egentlig alle i familien er greit. 

Anonymkode: d4bdd...871

Er du sikker på at han selv syns det er greit? Det er jo en forskjellsbehandling. Har dere vurdert om han kanskje har behov for og ønsker om andre typer aktiviteter? Det er ikke sånn at "alle" barn liker de samme aktivitetene. Kanskje føler han på at han skiller seg ut. Og at aktiviteter blir tilrettelagt for "hele" familien, og passer dårlig for han? Og negativ oppførsel som det du beskriver er ofte er rop om oppmerksomhet. Jeg ville bedt om hjelp, prøvd å komme til bunns i oppførselen hans. det kan være noe som ligger bak. Noe som har skjedd. Eller noe han føler på. Kanskje uten helt å klare å sette ord på det selv. Hva med å snakke med helsesøster, familievernkontoret eller noe? Kanskje kan dere få hjelp der. Det høres virkelig ut som han trenger hjelp stakkars.

Anonymkode: 03c17...968

[Gjest Sunflower-Delight]

23 minutter siden, Engel skrev:

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg liker og elsker alle mine 3 barn like høyt. De er helt klart forskjellige, har alle 3 sine gode og dårlige sider, og de har helt klart ulike behov. Men det finnes ikke forskjell i mine følelser ovenfor dem.

Så fint å lese dette. Det er så lett for mange foreldre å forskjellsbehandle barna sine, men det er alltid kjempefint å vite at det finnes også foreldre som behandler alle barna sine med samme verdi og kjærlighet. Det er viktig for barn å føle seg like mye verdifull og elsket som sine medsøsken.