Politikk, menneskesyn og etikk.

[Gjest Embla s]

Regner med at du sikter til andre enn meg

Det har du helt rett i! Jeg forundrer meg over dette på generelt grunnlag, visste ikke at dette var en tråd angående dine holdninger...

[Gjest Gjest]

Jaha, men denne Kåre Hansen som "aldri har giddet å jobbe, etc.." du tror ikke han kanskje også er kronisk syk da? Det er vel en grunn til at noen blir som han?

Hvis verden hadde vært slik du vil ha den, blir det jo viktig å ha rike venner da, ifall man skal bli syk, slik at man er sikret hjelp fra noen som syns man fortjener det...

Enn du selv, med dine to kroniske sykdommer og operasjon - hvem betalte dette for deg? Og hvordan kan enkeltmennesker vurdere hvem som "fortjener hjelp"?

Om "Kåre Hansen" er kronisk syk eller ikke spiller ingen rolle. Jeg vil ikke betale for han uansett.

Staten (med våre skattepenger) betalte for mine operasjoner.

Enkeltmennesker skal ikke vurdere hvem som skal få hjelp - de skal kun se på om de kan betale for seg eller ikke

[Gjest Embla s]

Jeg må jo da ta pengene fra meg selv. Hadde jeg hatt lite penger hadde jeg ikke kunnet hjelpe. Kjipt det, men da hadde kanskje noen andre kunnet hjelpe. Trodde man hadde fått meg seg såpass nå...

Forøvrig skjønner jeg ikke disse sinnsykt rike menneskene i verden. Hadde jeg hatt såpass store verdier ville jeg ha brukt masse av de på å hjelpe andre som hadde det verre, blant annet fått slutt på katatrofen i Darfur umiddelbart. Bill Gates er et godt eksempel på en slik fantastisk mann; han gir masse penger til HIV/AIDS-arbeidet hvert år - men han kunne gitt så mye mer.

Men selvsagt; det skal være basert på frivillighet.

Jeg vil forvalte mine inntekter selv, jeg vil ikke at staten skal gjøre det.

Jammen Frysepulver, jeg skjønner logikken din, men din tankegang forutsetter at enkeltindividene er generøse mot mindre heldige og at alle deler etter evne. Slik er jo den norske velferdsstaten bygd opp også, bortsett fra at det er staten og ikke hver enkelt som avgjør hvem som trenger hjelpen. Og bortsett fra at det ikke er frivillig om de som har noe skal bidra/hjelpe eller ikke. (Men hva med skoler etc? Tenker du at barn fra fattige familier ikke skal få mulighet til utdanning og at de dermed skal straffes for foreldrenes vanskelige situasjon?)

[Gjest Gjest]

Jammen Frysepulver, jeg skjønner logikken din, men din tankegang forutsetter at enkeltindividene er generøse mot mindre heldige og at alle deler etter evne. Slik er jo den norske velferdsstaten bygd opp også, bortsett fra at det er staten og ikke hver enkelt som avgjør hvem som trenger hjelpen. Og bortsett fra at det ikke er frivillig om de som har noe skal bidra/hjelpe eller ikke. (Men hva med skoler etc? Tenker du at barn fra fattige familier ikke skal få mulighet til utdanning og at de dermed skal straffes for foreldrenes vanskelige situasjon?)

Ja, det betyr at det er i alles interesse at vi blir litt snillere med hverandre, at vi hjelper mer, yter mer på frivillig basis.

Jeg er vanvittig opptatt av valgfrihet. Jeg ser positive sider med det samfunnet vi lever i idag, men jeg vil ha muligheten til å bestemme mer over meg selv.

Når det gjelder skolegang er det også selvsagt best for alle om flest mulig utdanner seg. Hadde jeg vært Bill Gates hadde jeg satt opp et fond/legat/hva det nå heter som skulle hjelpe disse å få utdannelse.

Men jeg mener nå egentlig at vi i I-landene kunne lagt vår utdannelse på vent litt (hvis man f.eks MÅTTE velge) for å hjelpe igang prosjekter i f.eks. Afrika. Mange kan ikke lese og skrive, de får ikke jobber og sykdommene florerer. Men med utdannelse kunne de kanskje også fått en bedre forståelse av verden og hvordan alt henger sammen og fungerer. Det er trist å se unge kvinner bli HIV-smittet fordi de feilaktig har kommet til å tro at det ikke smitter på den og den måten. Men får de lærdom ville de kanskje kommet seg videre her i livet.

Ved å hjelpe U-landene/land som sliter med slike sykdommer hjelper vi alle, inkludert de rike. Det er i alles interesse at vi blir kvitt slike sykdommer.

Men egentlig kunne vi kanskje begynt her til lands, i Oslo, på en lørdagskveld. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har møtt som forteller om ubeskyttet sex og "det skjer ikke meg" - men når jeg forteller om en jeg står nær som er HIV-positiv, utad helt frisk, student, samboer og et bra liv, så setter det en støkk i dem og det er bra. For hvem skulle vel trodd at det var noe galt med den personen? Ingen...

Vet det var en liten avsporing, men jeg ble litt engasjert og revet med av mine egne, fantastiske tanker her nå