Jeg er så redd

[AnonymBruker]

Jeg er så sinnsykt redd hele tiden.. Redd for alt og alle. Ble grovt seksuelt misbrukt i barndommen (fra jeg var 5 til jeg var 15), men ingen vet.. Er nå 19 år og arbeidsledig, fått ett intervju neste uke og jeg er så redd. Jeg er ikke vanlig jobbintervju-nervøs, jeg er meganervøs! En ting er intervjuet, men hvis jeg får jobben, så er det jo alt jeg må lære meg! Og jeg er så fryktelig redd for menn, jeg gråter hver kveld og har generelt høy puls. Klarer aldri å senke skuldrene, jeg er så redd, så redd. 

Beklager rotet, vet ikke hva jeg vil, jeg er bare så redd

Anonymkode: ffc43...fb4

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så sinnsykt redd hele tiden.. Redd for alt og alle. Ble grovt seksuelt misbrukt i barndommen (fra jeg var 5 til jeg var 15), men ingen vet.. Er nå 19 år og arbeidsledig, fått ett intervju neste uke og jeg er så redd. Jeg er ikke vanlig jobbintervju-nervøs, jeg er meganervøs! En ting er intervjuet, men hvis jeg får jobben, så er det jo alt jeg må lære meg! Og jeg er så fryktelig redd for menn, jeg gråter hver kveld og har generelt høy puls. Klarer aldri å senke skuldrene, jeg er så redd, så redd. 

Beklager rotet, vet ikke hva jeg vil, jeg er bare så redd

Anonymkode: ffc43...fb4

Kjære deg. Det må være vondt å ha det sånn! Veldig lei for det du har vært utsatt for. Kunne du tenke deg å betro deg til noen om det? Det er nok en av de tilfellene hvor det kan bli verre og så bedre igjen,men det er verdt det! (Jeg har vært der selv.) Kan du ta kontakt med fastlege? Eventuelt skriv det ned på et ark om det er vanskelig å si det. Eller ta kontakt med et støttesenter i ditt fylke.

Så til intervjuet: Så bra at du har fått jobbintervju! Det er normalt å være nervøs, noen ganger kan det til og med få en til å prestere bedre,men i ditt tilfelle hørtes det ut som det kanskje ble i overkant med den nervøsiteten?`Jeg tror det kan være lurt å ta ett steg ad gangen. Det er normalt å være litt klossete og gjøre litt feil når en er ny, og det er normalt å være nervøs. Det tror jeg de som skal intervjue deg og eventuelt jobbe med deg også forstår. Forsøk så godt du kan å flytte fokus fra deg selv og redselen din over på den aktuelle jobben, de du snakker med, kanskje noen detaljer i rommet som gjør deg rolig. 

Du har hele livet ditt foran deg. Det er trist det som har skjedd, og jeg skjønner godt at du er redd. Men du er voksen nå. Og du er trygg. Si det til deg selv igjen og igjen: "Jeg er trygg". Gjør fine ting for deg selv, pust godt ned i magen. Hør på beroligende musikk. Ta en ting ad gangen. Selv om du er redd, så skrev du dette innlegget! Det er bra! Da er du igang. Se for deg at du klarer det -at du mestrer det. Både jobbintervjuet og det å la redselen få litt pause. Og så går du på det jobbintervjuet, gjennomfører og gjør noe fint for deg selv etterpå.

Og du, ingenting å beklage for!  Lykke til, og heia deg!

Anonymkode: 917fd...880

[AnonymBruker]

Du trenger å få snakke med en god psykolog. Du skal ikke gå rundt og ha det så vondt <3

Anonymkode: 812fe...70c