Chiquita Skrevet 16. oktober 2004 #1 Skrevet 16. oktober 2004 Snakker dere med barnet i magen? Det gjør jeg innimellom, og føler meg smårar Som når jeg våkner om morgenen, og jeg kjenner at sparker. Da sier jeg ofte "ja så du er våken du også..." Eller om jeg har spist noe, og blir veldig aktiv etterpå. Da kan jeg spørre "javell, lilkte du det der?" eller "likte du ikke det der" Men jeg føler meg litt smårar da, for babyen skjønner jo ikke noe av det jeg sier. Og jeg får jo ikke noe svar. Nesten som å snakke med seg selv jo, føler jeg Hva med dere? Noen bestemte situasjoner?
Emma3 Skrevet 16. oktober 2004 #2 Skrevet 16. oktober 2004 Ja, det gjer eg. Snakka til babyen i sånne situasjonar som du beskriv. Føler meg faktisk ikkje så aleine, som eg gjorde før når eg var heilt aleine i huset og ikkje hadde nurket i magen. Ein morning låg eg ca 1 time i senga etter at eg hadde våkna. Kjente ingenting frå babyen før eg sa: "skal vi stå opp no da vennen min?" då fekk eg eit par harde spark og så var det stillt igjen. Så no går eg rundt og innbilla meg, at babyen høyrar og reagerar på stemma mi. Pappaen også snakka med babyen, men ikkje så mykje. Der går da mest i: " er du der inne?" "har du det bra" osv..
Polly Ester Skrevet 16. oktober 2004 #3 Skrevet 16. oktober 2004 Jeg er ennå ikke kommet så langt, så jeg gjør det ikke enda. Pappa'n gjør det innimellom. Sånn om kvelden når vi har lagt oss kan han legge hodet på magen min og hviske noe til babyen som jeg ikke hører :-) Og om morgenen når han blir nusset avgårde til jobben, da bøyer han seg ned til magen min og sier ha det til babyen. 8-åringen som drar sammen med samboeren har også begynt med det :-) Da jeg gikk med 8-åringen spilte jeg veldig mye den samme CD'n - Richard Clayderman. I flere mnd gikk den jevnt og trutt. Og første gang jeg spilte den etter at gutten ble født så snudde han faktisk hodet mot lyden akkurat som han kjente igjen musikken. Om han gjorde det vet jeg jo ikke, men jeg tror han gjorde det.
Hermula Skrevet 16. oktober 2004 #4 Skrevet 16. oktober 2004 Jeg snakker ikke med nurket i magen, men det gjør samboeren min. Hver kveld har de en liten alvorsstund sammen. Koselig! Regner med at når det begynner å sparke mer, at jeg også vil føle behov for å snakke mer. Vi får se! Synes i alle fall det høres koselig ut
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå