AnonymBruker Skrevet 21. februar 2016 #1 Skrevet 21. februar 2016 Hvor lenge har du fått behandling hos DPS? (Sammenhengende perioder) Og hva slags diagnose(r) har du? Anonymkode: 2b679...0f7
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2016 #2 Skrevet 21. februar 2016 Og hvor ofte? Anonymkode: 2b679...0f7
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2016 #3 Skrevet 22. februar 2016 Nå går ikke jeg på dps men auv(avdeling unge voksne) så vet ikke om det teller. Har tilbakevendende depresjon og noen angstlidelser. Har gått i 4 år, skal gå i noen år til i alle fall. Går 1 gang i uken, av og til oftere. Anonymkode: f9380...5f2
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2016 #4 Skrevet 22. februar 2016 Går til behandling på en ruspoliklinikk som gir behandling til barn av rusmisbrukere. Diagnose: Posttraumatisk stressyndrom. Gikk der først et år, så hadde jeg pause et år, men så kom behovet tilbake, så nå har jeg begynt igjen. Går ca en gang annenhver uke. Anonymkode: 3a12a...88d
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2016 #5 Skrevet 22. februar 2016 Gått et halvt år så langt, regner med jeg kommer til å gå der en god stund lenger. Har time en gang i uka, men da varer timen 20 min. Har sosial angst. Anonymkode: 322b9...319
Hattivatti Skrevet 22. februar 2016 #6 Skrevet 22. februar 2016 Psykosdiagnose og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Har gått i 1,5år og skal mest sannsynlig gå i minst 2 år til. Time (50min) hver uke.
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2016 #7 Skrevet 22. februar 2016 Har kompleks PTSD og har gått på DPS i 9 år. Går en gang i uka, men i perioder går jeg oftere. Sånn som denne uka har jeg tre timeavtaler. Anonymkode: d4903...5b5
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2016 #8 Skrevet 22. februar 2016 Noen flere? Anonymkode: 2b679...0f7
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2016 #9 Skrevet 22. februar 2016 Jeg har gått til bup i 1 år, dps i 2 år (uten bedring, dessverre har jeg ikke inntrykk av at dps er særlig flinke på alvorlig sykdom), vært litt over et år til behandling og dagbehandling ved spesialisert behandling ved universitetssykehus det siste året, og skal tilbake til dps nå. Gruer meg som f siden jeg så godt som er frisk, og dps trigger alt vondt men også det som var tiltrekkende ved sykdommen. Alt sammenhengene. Har, evt har hatt(?), anoreksi. Gått en gang i uken på dps, alt fra 1 gang i uken til hver dag på sykehuset. Anonymkode: c8f47...30a
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2016 #10 Skrevet 23. februar 2016 Jeg gikk i 14 år en gang i uken (50 min.), i vanskelige perioder flere ganger, har PTSD og DID. Avsluttet fordi de ikke hadde kunnskap om dissosiasjon. Søker nå hjelp annet steds fra Anonymkode: dde17...df9
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2016 #11 Skrevet 23. februar 2016 Tilbakevendende depressiv lidelse, gått i et år, ca hver til annenhver uke. Anonymkode: ad004...22d
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2016 #12 Skrevet 24. februar 2016 Dere som har gått i maaange år (5-->), føler dere at dere har fått noe hjelp og bedring? Det høres uhorvelig lenge ut å gå i terapi om man ikke har blitt noe bedre! Jeg mener ikke å gi dere dårlig samvittighet, mend et står mange i kø som ikke får hjelp i det hele tatt, så jeg lurer på om behandlerene er kompetente når enkelte pasienter går i terapi i så mange år. Enkelte lidelser er vanskeligere å behandle enn andre, det har jeg full forståelse for. Jeg er bare kritisk til systemet. Anonymkode: 1b519...80d
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2016 #13 Skrevet 24. februar 2016 Gått helt sien jeg var 12 (først BUP såklart, så overflyttet til DPS) frem til nå (er 25) så slår vel "rekorden" her. 13 år. Til tider har jeg ikke følt behov for å gå dit, men har måttet likevel pga arb.rettet tiltak der det var krav om at jeg fulgte opp behandling. En annen grunn til at jeg og har gått så lenge er at jeg er nødt til det da jeg må ha streng oppfølging med medisiner, nnoe som jeg er på hele tiden, og har byttet mye. Har adhd, ocd, angst og tilbakevendende depresjon. Anonymkode: 3d04a...e9e
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2016 #14 Skrevet 24. februar 2016 Jeg er den som svarte lenger opp i tråden at jeg har gått i 9 år for behandling av kompleks PTSD. Behandlerbytte har vært en av årsakene til at bedringsprosessen min gikk tregt i begynnelsen. Første psykologen sluttet etter 1,5 år, og neste sluttet også etter like lang tid. Det er ganske tøft å måtte begynne på nytt gang på gang, spesielt når man i utgangspunktet har vansker med tillit. Jeg har hatt mye selvskadingsproblematikk og selvmordsforsøk, og det er ikke uvanlig at det tar mange år å stabilisere pasienten godt nok slik at man etterhvert kan begynne å jobbe med det som ligger bak. Jeg har også hatt en anoreksi som har satt meg veldig tilbake fysisk slik at mye av behandlinga bare har vært rettet mot ernæring og legeoppfølging. Det siste året har vi gradvis kunnet begynne å snakke om gamle vonde ting, og endelig kan jeg se at det faktisk går fremover! Traumebehandling er ikke gjort på 1-2-3 og jeg prøver å ikke tenke på at jeg "tar opp plass" i systemet. Behandleren min skrev i forrige spesialsterklæring at det er stor sannsynlighet for totalt 15 års behandlingstid eller mer. Kanskje tar det kortere tid, kanskje lengre. Vi får se. Anonymkode: d4903...5b5
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2016 #15 Skrevet 24. februar 2016 Jeg gikk til psykolog hos DPS i seks måneder. Ble aldri ferdig utredet, men jeg er nok mild bipolar. Jeg gikk hver uke, og da 45 minutter hver gang. Psykologen og jeg hadde god kjemi, og samtalene fløt bra, men jeg følte ikke at vi kom noen vei. Etter seks måneder takket jeg høflig for meg, og etter det har jeg taklet livet mitt ganske bra. Kanskje jeg faktisk fikk med meg noe på veien som jeg nå benytter meg av. Ikke vet jeg, men jeg har i hvert fall ikke hatt behov for psykolog igjen. Anonymkode: 68a93...703
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2016 #16 Skrevet 25. februar 2016 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Dere som har gått i maaange år (5-->), føler dere at dere har fått noe hjelp og bedring? Det høres uhorvelig lenge ut å gå i terapi om man ikke har blitt noe bedre! Jeg mener ikke å gi dere dårlig samvittighet, mend et står mange i kø som ikke får hjelp i det hele tatt, så jeg lurer på om behandlerene er kompetente når enkelte pasienter går i terapi i så mange år. Enkelte lidelser er vanskeligere å behandle enn andre, det har jeg full forståelse for. Jeg er bare kritisk til systemet. Anonymkode: 1b519...80d Jeg er også kritisk til systemet. Har ei venninne som går til DPS hver uke, og det har hun gjort i 1 1/2 år nå. Hun og jeg har snakket dypt og lenge om dette, og hun har forklart meg hvor godt det er å ha ei psykolog å snakke med hver uke. Men greia er...venninna mi har egentlig ingen store issues. Hun er godt oppi 30-årene, hun har et godt familieliv med mann og barn, hun har kjærlige foreldre, og hun har alltid hatt mange, gode venninner rundt seg. Hun er glad og fornøyd mesteparten av tiden, og generelt sett forteller hun meg at hun har det bra. Nylig spurte psykologen henne om det kanskje var på tide å avslutte forholdet, men da hadde venninnen min kommet med at: "Neeei, jeg trenger å ha noen å prate med hver uke". Altså... Enten lyver min venninne til meg, eller så drar hun tiden ut hos DPS. Er det virkelig riktig å tviholde på en plass hos DPS bare fordi man "liker å snakke med noen hver uke"? Anonymkode: 68a93...703
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2016 #17 Skrevet 25. februar 2016 Går hver uke, startet i januar. Angst og depressive lidelser. Anonymkode: 46330...752
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2016 #18 Skrevet 25. februar 2016 Unnvikende personlighetsforstyrrelse og dystymi, gikk i 4 år før de ga meg noen papirer som viste ingen bedring, og avsluttet behandlingen. Anonymkode: d10f9...bb5
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2016 #19 Skrevet 25. februar 2016 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er også kritisk til systemet. Har ei venninne som går til DPS hver uke, og det har hun gjort i 1 1/2 år nå. Hun og jeg har snakket dypt og lenge om dette, og hun har forklart meg hvor godt det er å ha ei psykolog å snakke med hver uke. Men greia er...venninna mi har egentlig ingen store issues. Hun er godt oppi 30-årene, hun har et godt familieliv med mann og barn, hun har kjærlige foreldre, og hun har alltid hatt mange, gode venninner rundt seg. Hun er glad og fornøyd mesteparten av tiden, og generelt sett forteller hun meg at hun har det bra. Nylig spurte psykologen henne om det kanskje var på tide å avslutte forholdet, men da hadde venninnen min kommet med at: "Neeei, jeg trenger å ha noen å prate med hver uke". Altså... Enten lyver min venninne til meg, eller så drar hun tiden ut hos DPS. Er det virkelig riktig å tviholde på en plass hos DPS bare fordi man "liker å snakke med noen hver uke"? Anonymkode: 68a93...703 Mulig hun har angst for å klare seg selv, og det ER godt å ha en utenfor som er betalt for å høre på deg, men hun burde kanskje heller selv betale en coach eller gå mer på kafe med venner. Anonymkode: a3660...1c0
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå