Blir dratt mot stupet..

[Gjest incognita]

Jeg og min kjære planlegger en topptur til sommeren. Jeg elsker å gå i fjellet og gleder meg stort. Men, så hadde vi en diskusjon om dette, hvor jeg sier litt humoristisk at jeg ikke tør nærme meg stupet fordi jeg er på en måte redd for at jeg skal hoppe. Dette høres jo ganske sykt ut, men det er altså ikke slik at jeg har lyst til å hoppe, eller at jeg på noen måte er suicidal. Jeg føler at dette på en måte er en slags tvangstanke, at jeg i et svakt øyeblikk, og helt uten dømmekraften i behold, skal ta sats og hoppe. Jeg føler meg på en måte dratt mot kanten. 

Jeg må legge til at jeg ikke har høydeskrekk, og blir ikke uvel på noen måte av å se ned eller være høyt oppe generelt. 

Noen som også har kjent på denne følelsen, eller er jeg gal?  

Endret 21. februar 2016 av incognita

[AnonymBruker]

1 minutt siden, incognita skrev:

Jeg og min kjære planlegger en topptur til sommeren. Jeg elsker å gå i fjellet og gleder meg stort. Men, så hadde vi en diskusjon om dette, hvor jeg sier litt humoristisk at jeg ikke tør nærme meg stupet fordi jeg er på en måte redd for at jeg skal hoppe. Dette høres jo ganske sykt ut, men det er altså ikke slik at jeg har lyst til å hoppe, eller at jeg på noen måte er suicidal. Jeg føler at dette på en måte er en slags tvangstanke, at jeg i et svakt øyeblikk, og helt uten dømmekraften i behold, skal ta sats og hoppe. Jeg føler meg på en måte dratt mot kanten. 

Jeg må legge til at jeg ikke har høydeskrekk, og blir ikke uvel på noen måte av å se ned eller være høyt oppe generelt. 

Noen som også har kjent på denne følelsen, eller er jeg gal?  

Det du forteller om, er ganske vanlig. Og du er slettes ikke gal

Anonymkode: adb84...cd5

[Gjest Edain]

Sånn er jeg å. Når jeg går over en bru kan jeg forestille meg å hoppe over den, samme gjelder med stup. Når jeg venter på toget, så blir jeg også "dratt" mot linja. Helt normalt i mitt hode 

[Chizue]

Åååh..Jeg bruker å ha slikt x)

Derfor elsker jeg strikkhopping :D
Du får prøve det? Kanskje din natur ligger i ekstremsport?

[Gjest bruker83924]

3 minutter siden, incognita skrev:

Jeg og min kjære planlegger en topptur til sommeren. Jeg elsker å gå i fjellet og gleder meg stort. Men, så hadde vi en diskusjon om dette, hvor jeg sier litt humoristisk at jeg ikke tør nærme meg stupet fordi jeg er på en måte redd for at jeg skal hoppe. Dette høres jo ganske sykt ut, men det er altså ikke slik at jeg har lyst til å hoppe, eller at jeg på noen måte er suicidal. Jeg føler at dette på en måte er en slags tvangstanke, at jeg i et svakt øyeblikk, og helt uten dømmekraften i behold, skal ta sats og hoppe. Jeg føler meg på en måte dratt mot kanten. 

Jeg må legge til at jeg ikke har høydeskrekk, og blir ikke uvel på noen måte av å se ned eller være høyt oppe generelt. 

Noen som også har kjent på denne følelsen, eller er jeg gal?  

Har akkurat samme følelse når jeg vet jeg skal på fjelltur, eller vet jeg skal kjøre over høye broer. Det er sykt ubehagelig.  Men vet jo når jeg er på fjellet eller broen, så kommer jeg ikke til å hoppe/kjøre ut. Jeg har veldig høydeskrekk da.

[Gjest incognita]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du forteller om, er ganske vanlig. Og du er slettes ikke gal

Anonymkode: adb84...cd5

Godt å høre! 

1 minutt siden, Edain skrev:

Sånn er jeg å. Når jeg går over en bru kan jeg forestille meg å hoppe over den, samme gjelder med stup. Når jeg venter på toget, så blir jeg også "dratt" mot linja. Helt normalt i mitt hode 

Ja, samme her. Jeg kan også tenke sånn "tenk om jeg bare dytter hun gamle dama der foran banen akkurat når den kommer", også være litt redd for at jeg faktisk skal gjøre det...  

Et øyeblikk siden, Chibi skrev:

Åååh..Jeg bruker å ha slikt x)

Derfor elsker jeg strikkhopping :D
Du får prøve det? Kanskje din natur ligger i ekstremsport?

Prøvd én gang, var helt OK, men frister ikke til gjentagelse. Jeg har blitt noe mer pinglete på mine eldre dager. 

[Gjest O.G.]

Jeg har det ikke sånn. 

[AnonymBruker]

Call of the void, google det

Anonymkode: 3ba1d...fe4

[Gjest cheshirecat]

Helt normalt, aner ikke hva psykologien/fysiologien bak dette er, men vet at det er noe særdeles mange opplever..

[Gjest incognita]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Call of the void, google det

Anonymkode: 3ba1d...fe4

Se der ja! Det var ganske beskrivende for hvordan jeg føler det. Godt å høre (lese?) at man er noenlunde normal.  

[minister-mio]

Jeg leste en gang en artikkel om OCD av en han her Bjarne Hansen http://tvangslidelse.no/nyhetsarkiv/nyhet_test_3/

Han sa at alle kan kjenne igjen følelsen av å stå på en t-baneperrong med en baby i armene og tenke "tenk om jeg slapp barnet ned på skinnene". Er ikke det litt samme følelsen?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, incognita skrev:

Godt å høre! 

Ja, samme her. Jeg kan også tenke sånn "tenk om jeg bare dytter hun gamle dama der foran banen akkurat når den kommer", også være litt redd for at jeg faktisk skal gjøre det...  

Prøvd én gang, var helt OK, men frister ikke til gjentagelse. Jeg har blitt noe mer pinglete på mine eldre dager. 

Dette kan være tvangstanker el.l., men jeg sier ikke at det er det.

Hvis det er tvangstanker, finnes det effektiv behandling for dette.

Anonymkode: adb84...cd5

[Gjest incognita]

Et øyeblikk siden, mini-mio skrev:

Jeg leste en gang en artikkel om OCD av en han her Bjarne Hansen http://tvangslidelse.no/nyhetsarkiv/nyhet_test_3/

Han sa at alle kan kjenne igjen følelsen av å stå på en t-baneperrong med en baby i armene og tenke "tenk om jeg slapp barnet ned på skinnene". Er ikke det litt samme følelsen?

Ja, akkurat sånn. Man høres jo ikke vel bevart ut når man inrømmer at man kan tenke noe sånt, men ser ut som det heldigvis er nokså normalt.

 

[ajarRun]

Tvangstanker er som med alle andre psykologiske lidelser en skala. Alle er en plass mellom 0 og 100% der nesten alle befinner seg i midten. Det er kun de på ytterpunktene som har problemer.

[Gjest Linaria]

Jepp, sånn har jeg det også. Ellers får jeg også en trang til å kaste alle eiendelene jeg har med meg utenfor stupet/i havet, spesielt mobilen -.- 

[super-s]

Jeg har det akkurat likt! Godt å se i denne tråden at det er normalt!

[Gjest incognita]

1 minutt siden, Linaria skrev:

Jepp, sånn har jeg det også. Ellers får jeg også en trang til å kaste alle eiendelene jeg har med meg utenfor stupet/i havet, spesielt mobilen -.- 

Ja, dette har jeg også kjent på! Jeg sto på en ferge for et par sommere siden og var livredd for at jeg, med viten og vilje, skulle kaste telefonen min (som jeg sto og trykket på) i havet. 

1 minutt siden, super-s skrev:

Jeg har det akkurat likt! Godt å se i denne tråden at det er normalt!

High five for å være normal! 

[Frida]

Høye, smale broer o.l. gleder jeg meg ikke akkurat til å krysse, men det gir super mestringsfølelse når jeg har klart det. Har høydeskrekk i moderat grad, og blir veldig trukket mot kanten av stup. Jeg pleier å legge meg på magen og åle meg mot kanten for å se ned, og da er det ikke så enkelt å kaste seg utfor heller.

Men dragningen mot dypet kjenner jeg på, hver gang.... Puh, godt å høre at vi er mange med helt normale tvangstanker om å kaste oss eller andre foran tog, utfor stup osv. 

 

[Silfen]

Me too! Jeg tør ikke gå ut på kanter, for å si det slik, for plutselig blir hjernen blank og jeg kunne bare falt. Når jeg har prøvd strikkhopping så er jeg helt borte vekk i topplokket når jeg faller utfor. Jeg sier faller, for jeg gjør det ikke bevisst.

[Honey Dew]

1 time siden, incognita skrev:

Jeg og min kjære planlegger en topptur til sommeren. Jeg elsker å gå i fjellet og gleder meg stort. Men, så hadde vi en diskusjon om dette, hvor jeg sier litt humoristisk at jeg ikke tør nærme meg stupet fordi jeg er på en måte redd for at jeg skal hoppe. Dette høres jo ganske sykt ut, men det er altså ikke slik at jeg har lyst til å hoppe, eller at jeg på noen måte er suicidal. Jeg føler at dette på en måte er en slags tvangstanke, at jeg i et svakt øyeblikk, og helt uten dømmekraften i behold, skal ta sats og hoppe. Jeg føler meg på en måte dratt mot kanten. 

Jeg må legge til at jeg ikke har høydeskrekk, og blir ikke uvel på noen måte av å se ned eller være høyt oppe generelt. 

Noen som også har kjent på denne følelsen, eller er jeg gal?  

Å neida, du er ikke galt. Jeg tror det er en stor del av oss som har denne tvangstanken. Jeg er så redd at jeg knapt tør å gå over en bro. Ser for meg at jeg hopper, så jeg klamrer meg til gelenderet for det jeg er god for. Jeg er heller ikke suicidal, bare så det er sagt