Noen mammaer her med ny kjæreste?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er i slutten av tyveårene og har ett barn på 4 år fra et tidligere forhold. Har vært singel i 3 år. Jeg har datet noen menn ila de 3 årene, men det har desverre ikke vært det helt store. Møtte én som jeg falt skikkelig for, men desverre så taklet han ikke det at jeg har barn og forpliktelser. 

Som person er jeg veldig sosial og jeg elsker å være sammen med venner, ta et glass vin og kose meg når barnet er hos far. Føler nesten jeg lever to liv på en gang.

Nå har jeg møtt en helt super fyr på alle måter, problemet er at jeg ikke helt skjønner hvordan man skal få til å kombinere en evnt ny kjæreste med det å ha barn? Hvordan gjør dere det? Hvor ofte sees dere - og er han fornøyd med å ikke kunne være din første prioritering? Når fikk han møte barnet? Hvordan takler han det at du har barn i hverdagen? 

Jeg ønsker ikke å ha en debatt om at det ikke er attraktivt å date "alenemødre" osv.. Jeg ønsker oppriktig bare å høre andres erfaringer. Har så lyst å få det til å funke med denne fyren! 

Anonymkode: 06691...d32

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ta fra denne fyren en mulighet tilå bli sammen med en barnløs dame som kan gi han den tiden du ikke kan hvis du virkelig syns han er en fin fyr? 

Anonymkode: f2404...77c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil du ta fra denne fyren en mulighet tilå bli sammen med en barnløs dame som kan gi han den tiden du ikke kan hvis du virkelig syns han er en fin fyr? 

Anonymkode: f2404...77c

Seriøst. Jeg er så lei av slike som deg som må spre dritt i tråder. Opprett din egen tråd. Jeg skrev at jeg ønsker svar fra andre i samme situasjon, ikke hva du syntes om å date noen med barn fra før. 

Anonymkode: 06691...d32

[Gjest morhjertegod]

Jeg hadde to små barn da jeg møtte min nåværende mann, hadde vært alene med dem i fem år. Vi møttes først kun i helgene jeg hadde fri og på onsdager. Så etter et par mnd fikk han møte dem, vi tok en lunsj på mac donalds. Så kom han på besøk, etter en stund ble det overnatting osv.. Viktigste for meg, var at jeg måtte vite at dette var alvor, før han fikk møte barna mine. Jeg hadde flere flørter da jeg var singel, men ingen fikk møte barna mine før jeg var sikker på at det ville bli noe mer. 

Vi har nå vært gift i 8 år, har fått et felles barn. Ikke alle menn som takler dette, men min mann var fantastisk, det samme var hans familie. Noen humper vil dere møte, men om du liker han, ta sjansen :o) Lykke til.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil du ta fra denne fyren en mulighet tilå bli sammen med en barnløs dame som kan gi han den tiden du ikke kan hvis du virkelig syns han er en fin fyr? 

Anonymkode: f2404...77c

Herlighet,  det er da ikke sikkert at fyren blir lykkelig av å bli sammen med en barnløs dame? Og det er ikke alle menn som har behovsprøvd at dama bruker hele sin våkne tid bare på å være med kjæresten.

Anonymkode: a4c5d...9f9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil du ta fra denne fyren en mulighet tilå bli sammen med en barnløs dame som kan gi han den tiden du ikke kan hvis du virkelig syns han er en fin fyr? 

Anonymkode: f2404...77c

TS ber om unngåelse av dette, og FØRSTE kommentar klarer noen å ødelegge... 

Jeg kan kun snakke for meg selv som personen som er gift med en som har barn fra før. Jeg gikk inn med åpent sinn over at det var barn i bildet og vi fikk det til å fungere veldig fint. Ikke å være førsteprioritet fungerer nok fordi jeg selv ikke ser på samboer som førsteprioritet når vi har barnet. Barnet har alltid kommet først. 

Jeg tror det er viktig at personen man går inn i forhold med kjenner til forpliktelsene og at dere har blitt godt kjent først. Å møtes utenfor samvær fungere fint, frem til man er klar for at vedkommende møter barnet. Heldigvis for meg oppstod det fort en god relasjon mellom meg og barnet og stiller i dag likt med samboer som foresatt i samværstid. 

Om du ønsker at det skal fungere med denne mannen, så lær han å kjenne ditt liv slik at han ikke får noen overraskelser. Å være i et forhold med noen som har barn synes jeg er topp.

Anonymkode: 85d1d...2ff

[MapleSirup]

26 minutter siden, morhjertegod skrev:

Jeg hadde to små barn da jeg møtte min nåværende mann, hadde vært alene med dem i fem år. Vi møttes først kun i helgene jeg hadde fri og på onsdager. Så etter et par mnd fikk han møte dem, vi tok en lunsj på mac donalds. Så kom han på besøk, etter en stund ble det overnatting osv.. Viktigste for meg, var at jeg måtte vite at dette var alvor, før han fikk møte barna mine. Jeg hadde flere flørter da jeg var singel, men ingen fikk møte barna mine før jeg var sikker på at det ville bli noe mer. 

Vi har nå vært gift i 8 år, har fått et felles barn. Ikke alle menn som takler dette, men min mann var fantastisk, det samme var hans familie. Noen humper vil dere møte, men om du liker han, ta sjansen :o) Lykke til.

Jeg kunne svart omtrent det samme som dette.

Menn takler som regel ste-tilværelsen mye enklere enn kvinner (generelt).

Ønsker deg lykke til, TS  

[AnonymBruker]

5 timer siden, morhjertegod skrev:

Jeg hadde to små barn da jeg møtte min nåværende mann, hadde vært alene med dem i fem år. Vi møttes først kun i helgene jeg hadde fri og på onsdager. Så etter et par mnd fikk han møte dem, vi tok en lunsj på mac donalds. Så kom han på besøk, etter en stund ble det overnatting osv.. Viktigste for meg, var at jeg måtte vite at dette var alvor, før han fikk møte barna mine. Jeg hadde flere flørter da jeg var singel, men ingen fikk møte barna mine før jeg var sikker på at det ville bli noe mer. 

Vi har nå vært gift i 8 år, har fått et felles barn. Ikke alle menn som takler dette, men min mann var fantastisk, det samme var hans familie. Noen humper vil dere møte, men om du liker han, ta sjansen :o) Lykke til.

Takk for svar  det blir jo annenhver helg og én gang i uken jeg har anledning også.. han har heldigvis en jobb som tar mye tid, så tror faktisk ikke han hadde hatt anledning til å treffes så mye oftere uansett om jeg hadde kunnet. Men merker det er litt rart å ikke kunne spontant overnatte f eks. Og syntes det er vanskelig når han f eks har invitert meg med på ting som jeg ikke kan være med på, fordi jeg har barnet da f eks. Man vil jo være to steder på en gang på en måte. Spesielt når man er litt småbetatt 

Kom han hjem til deg på kveldstid etter at barna hadde lagt seg og slikt? Eller begynte dere med det først etter at han hadde hilst på barna? 

TS

Anonymkode: 06691...d32