Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Hei!

Det er jo så mye snakk om denne ammingen. Hvor sunt det er, hvor kos det er etc. Har inntrykk av at man helst skal amme barnet sitt til det er hvertfall rundt året.. Er jo ikke alltid det lar seg gjøre men.. Det fokuseres mye på ammingen.

Jeg må si jeg gruer meg utrolig mye til dette. Dra frem puppen i tide og utide, folk som kommer og kikker og snakker med babyen mens den spiser, ja.. Det meste rundt dette. Vet ikke helt hvorfor jeg har denne sperren, men det skal sies at jeg har tidligere hatt spiseforstyrrelser med alle de kroppslige problemene og kompleksene dette innebærer. Har ikke dette nå, men det er det eneste "grunnen" til at jeg gruer meg til ammingen jeg kan komme på. Jeg må understreke at det har ikke med at jeg er redd for hvordan kroppen min kommer til å se ut etter amming, men det er vel heller det at en så privat del av kroppen skal tas frem når det passer babyen...

Jeg vet at dette kan virke rart og uforståelig for andre, og jeg syns det er vanskelig å snakke med andre om det også, nettopp fordi jeg er redd for å bli møtt med at jeg er umoden eller egoistisk da ammingen er til babyens beste etc.

Men er det bare jeg som har det sånn?? Er det noen andre som har slitt med dette?? Noen tips og råd til hvordan jeg skal takle dette bedre???

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ikke føl deg presset til å amme. Det ble utrolig mye fokusert på dette da jeg lå på barsel, men jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg ikke ville amme (på grunn av form og størrelse på brystene). I begynnelsen prøvde jeg iallefall å amme lillegutt, men det gikk ikke, for han fikk ikke tak og ga opp med en gang. Hadde blitt mer slit enn kos å måttet sitte å holde både lillegutts hode og klemme sammen brystet for at han skulle fått tak.

Så jeg bestemte meg for det jeg i utgangspunktet hadde funnet ut - lillegutt blir flaskebarn. Og det fungerer som bare det.

Jeg blir så irritert på alle som sier at det å amme er sunt etc. Min lille har fått i seg masse morsmelk og er minst like sunne som andre barn, selv om jeg pumper meg og gir han det på flaske. Det høres alltid ut som om flaske kun kan brukes til morsmelkserstatninger :-? Vi gir han også en del tillegg nå fordi melka har begynt og avta, men jeg føler meg ikke som noen dårlig mor av den grunn. Barnet mitt legger på seg og er fornøyd likevel han. En lykkelig mor = et lykkelig barn så ikke tenk på hva andre mener og synes. Det er du som bestemmer og det er din avgjørelse. Vil du ikke amme er det like greit som å amme. Det er en personlig avgjørelse og ingen skal bry seg med det.

Slapp av og nyt barnet. Masse lykke til!

Skrevet

Jeg har ikke slitt med at jeg syns det er flaut eller ekkelt å dra fram puppen her og der.

Jeg syns ikke det virker rart, og det er et reelt problem for deg. Jeg foreslår at du snakker med jordmor om dette for å finne fram til en løsning for deg, slik at du slipper å gå å grue deg.

Det er jo ingen tvil om at morsmelk er best, men det er nå enda viktigere at mor og barn har det bra. Og ingen av dere har det bra om dere skal stresse med ammingen.

Hvis du syns det er greit å amme, men at det er å amme offentlig du ikke vil, så kan du kjøpe en pumpe. Så kan du amme når du føler for det og bruke flaske med morsmelk når du ikke har lyst til å amme foran andre.

Det er en ærlig sak du presenterer, og jeg syns ikke det er riktig at du skal gå å grue deg - det ødelegger så mye av svangerskapet som du skal kose deg med (sier jeg som gruer meg til fødselen...)

Men, når du er hjemme eller på besøk hos noen, kan du bare trekke deg tilbake på et rom alene. Og når du er ute kan du ha med deg flaske med morsmelk. Ikke noe problem det... :)

Lykke til

Gjest Anonymous
Skrevet

Syns ikke dette er merkelige tanker i det hele tatt. Jeg har bestemt meg for å amme, selv om jeg har gruet meg til det, både pga hvordan det evt. vil føles, og fordi det blir merkelig å "blottlegge" en så privat del med publikum, for å si det sånn.

Men har allikevel bestemt meg for at dette er noe jeg skal prøve helhjertet, og ikke gi opp i første motbakke. Tenker heller som andre her også sier: syns jeg det er pyton å amme foran andre kan jeg jo trekke meg litt tilbake, evt. ha med morsmelk på flaske. Og kan jo hende at det ikke blir noe problem i det hele tatt!

Prøve så godt jeg kan skal jeg i allefall, ta tiden til hjelp og se hvordan det går!

Lykke til!

Gjest Anonymous
Skrevet

Takk for svar Monja og Wander. Sitter nesten med tårer i øynene jeg nå, det er godt å høre at man ikke blir dømt nedenom og hjem fordi jeg ikke føler det naturlig å amme.

Jeg må jo se hvordan det blir når dagen babyen har kommet er der.. Men tenker jeg prøver meg på en kombinasjon hvis jeg får til med amming hjemme alene og flaske ellers.. Eneste jeg gruer meg til da er spørsmål fra familie, svigerfamilie etc. om hvorfor jeg gjør det sånn.. Må jo bare gi de et svar som gjør at de ikke graver så fælt om det- de vil jo syns det er naturlig at jeg ammer.. Nei det er ikke noe gøy med dette maset om amming. Jeg husker med gru da min svigerfar satt og så på sin datter ammet sitt barn og sa til meg: "Ikke lenge til det er du som sitter ute med puppen halve dagen nå..." Han mente jo ikke å være ekkel han.. Men ble ekkelt for meg.

Ikke greit dette. :roll:

Skrevet
En lykkelig mor = et lykkelig barn så ikke tenk på hva andre mener og synes.

Der er jeg bare helt og holdent 100% med deg.

Gjest Polyanna (ikke innlogget)
Skrevet

Du har fått så mange kloke svar, så jeg vil bare dele noen helt praktiske ting:

- det kan være en ide å investere i et par boob ammetopper. Da slipper du å blotte deg, kun ta ut puppen et lite øyeblikk, og så lukke sprekken nesten igjen igjen.

- Gå inn på et eget rom, et stellerom eller lignende når du skal amme andre steder enn hjemme, eller suppler eventuelt med flaske. Øv inn noen slående standardsvar som du kan si med bestemt stemme hvis noen spør og graver. Min erfaring er at hvis man sier fra tydelig og bestemt - litt avvisende, så blir de fleste stumme. Si for eksempel: "H*n vil bare spise når vi har litt ro, og det passer i grunnen meg best også, så sånn gjør vi det!" og "dette gjør jeg sånn som det passer MEG best!". Legg på et lite smil for å ikke høres sint ut, men vær veldig tydelig og bestemt. Lurt å øve foran speilet hvis du ellers er søt og snill av deg.. ;)

Ellers kan det være lurt å sette frister for hvor lenge du vil prøve å amme: Jeg gir det 2 uker, og så bestemmer jeg meg da. Så slipper du å gå konstant og tenke på det.

Husk at de fleste pundrer mye de først 1-2 ukene, så jeg ville i hvert fall gitt det 3 uker.

Jeg vil også anbefale å si tydelig fra på barsel om at du vil ha puppene dine for deg selv. Noen jordmødre kan være ganske rå til å ta og klemme og stå på for å hjelpe. Fint for oss som ikke er så sjenerte, men for andre så er det sikkert litt ekkelt.

Skrevet

Skjønner deg godt jeg. (har også hatt en spiseforstyrrelse, men tror ikke det har noe med dette å gjøre.) Jeg elsker å amme, og nyyyyter intimiteten det skaper mellom meg og den lille, men offentlig... syns det er veldig ubehagelig ja. Enda verre: offentlig, sammen mennesker jeg kjenner. (beror selvfølgelig litt på hvem det er).

I dag skal jeg på lunsj sammen med alle kollegene på jobben. Må si jeg har tenkt litt på hvordan jeg skal få unngått å blottlegge puppen for dem. Amming er verdens naturligste ting, men å "strippe" for sjefen og andre kolleger feks. er ikke mer naturlig for meg nå enn før jeg begynte å amme. Og jeg er IKKE prippen!

Jeg tror ikke vi er alene om å tenke sånn. Mange tilskuere til ammende kvinner blir jo også forlegne, så det går faktisk begge veier! :wink:

Skrevet

Å amme er det jeg savner absolutt mest fra babytiden.

Jeg har ammet overalt, på kafeer, i parker, på trikken, i selskap, på kjøpesentre..... Alle gjør det jo overalt, det er vel ingen som stusser noe mer over dette nå lengre.....

Skrevet

Jeg har ikke lest de andre svarene, men vil bare si at det er flere jeg kjenner som gir flaske når de er ute - for å slippe å dra frem puppen. Enten gir de da mme eller pumpet mm. De får dessverre en del reaksjoner ("gir du ikke barnet pupp/mm"), men om det er det beste for mor og barn, så er det det beste.

Jeg skjems ikke over å dra frem puppen for å amme. Men jeg prøver å vise hensyn over de som evt. måtte mislike det og gjemmer puppen mest mulig. Og så bruker jeg bare ammeklær (sprekk over puppene, slipper å vise hele magen). Og jeg setter meg ikke på de mest utsatte stedene (dro heller hjem i hui og hast enn å amme på Byporten i går).

Skrevet

Da har trenden jammen snudd seg på de få årene det tross alt er siden jeg fikk barn. Å reise hjem for å amme i 2004 er helt høl i huet, det finnes da ikke noe mer naturlig i hele verden.

Skrevet
Å reise hjem for å amme i 2004 er helt høl i huet' date=' det finnes da ikke noe mer naturlig i hele verden.[/quote']

Jeg og sikkert flere med deg er enig der, men noen syns faktisk det er ekkelt å se noen som ammer offentlig. Men, jeg tror ikke ammende mødre bryr seg om hva andre syns hvis de selv syns det er helt ok å gjøre det. Men hvis mødrene selv syns det er ekkelt å amme offentlig, så er det jo greit å gjøre det litt skjult for andre.

Det er ikke så veldig lenge siden det var en kjempelang tråd om dette med offentlig amming her på KG... det rører opp i masse følelser hos folk ihvertfall....

Jeg syns det er litt pinlig å amme foran alle og enhver, men jeg gjør det allikevel...eller gjorde det...

Gjest Anonymous
Skrevet

Tex- det er ikke det at amming og "blottlegging av puppen" er tabu, det er veldig vanlig at mange ammer når som helst og hvor som helst.. Ikke det jeg mener, men dette føler jeg er vanskelig for meg og det er derfor jeg startet denne tråden.

Jeg syns det er godt å høre at flere har funnet sine måter å gjøre dette på og som syns det er greit. Jeg prøver stadig å finne på ting jeg kan si hvis folk spør hvorfor jeg ikke gjør det på "normalmåten" men det er ikke så lett!! Jeg burde kanskje bare si det rett ut som det er veldig bestemt så kanskje de ikke spør mer.. (Hvertfall når det gjelder fam.) Huff må vel ta det litt som det kommer så ser jeg hva som faller meg naturlig.

Det med ammegensere er en god ide ja. Får kjøpe en slik å se om det funker.

Jeg syns det bare blir mer og mer snakk om amming fra folk rundt meg jeg jo nærmere jeg kommer termin- kjenner jeg blir skikkelig frustrert!!!

Kjenner meg veldig igjen i innlegget til la flaca, jeg som trodde det bare var meg som tenkte sånn :roll:

Skrevet

Det er mye snakk om amming når man nærmer seg termin, og ikke minst etterpå. Det er helt utrolig mange jeg har møtt etter fødselen som ikke spør om hvor stor han var, om det gikk greit eller hvordan det står til med oss for tiden. Neida, det første de spør om er om han sover om natta (greit nok) og om jeg ammer han ( :roll: ). Hva i alle dager har de med det å gjøre da?

Og for dem som spør sier jeg det bare som det er: sønnen min vil ikke ha pupp han. Spytter den bare ut og hyler......derfor har vi gjort ting litt annerledes.

Det er da virkelig ingen som har noe med hvordan jeg gir gutten min mat?

Skrevet

Folk henger seg virkelig opp i alt mulig rart... og det starter idet noen blir sammen omtrent. Da skal andre folk grave i om du skal ha barn eller ikke... og når du da er gravid er magen din allemannseie... Og etter fødselen er det som du sier masse mas om amming og melk og pupp meg her og pupp meg der...

Tror vi blir sett på som allemannseie...

:roll:

Skrevet

Man må jo ingenting, men morsmelk er det beste for barnet med antistoffer og slikt som er så sunt.

Erstatning har de samme stoffene som morsmelk, men det med antistoffene har de ikke klart å kopiere. Man er visst skånet for sykdommer og sånt og får bedre immunforsvar av morsmelk.

Og det stemmer nok det... men det er så mange som er veldig flinke til å gi dårlig samvittighet på mødre som av en eller annen grunn ikke ammer...

Jeg har en jeg ammet i 10 mnd og en jeg ammet i 1 mnd. Den ene er ikke mer sjuk enn den andre... Så jeg vet ikke jeg...

Jeg syns ikke man skal dyttes på dårlig samvittighet fordi man velger å ikke amme...

En annen ting visstnok er at barn som får morsmelk har lettere for å bli kvitt "valpefettet" enn barn som får tillegg - for det er annen fett i tillegg... men jeg vet ikke om det er bare noe som blir sagt...

Skrevet
Da har trenden jammen snudd seg på de få årene det tross alt er siden jeg fikk barn. Å reise hjem for å amme i 2004 er helt høl i huet, det finnes da ikke noe mer naturlig i hele verden.

Jeg må få si at det ikke var noen sitteplasser på hele Byporten kl 15 i går. Det vil si, der de var, var forferdelige stoler helt i inngangen. Og såpass sjenert er jeg at der ammer jeg ikke (ikke burde jeg pga ryggen/nakken som fysioterapeuten har sagt at gjør at jeg bør ligge og amme). Og så sovna poden mens jeg kjøpte en matbit. Så helt i hui og hast var det ikke. Skjønner ikke hvorfor jeg skrev det. :oops:

Gjest *nurket*
Skrevet

Det med amming, syns jeg er opp til hver enkelt.

For noen faller det veldig naturlig, og for andre er det ikke det. Jeg forsøkte å amme nr 1, og måtte gi opp etter halvannen uke. Produserte ikke nok melk. Så med nr 2 hadde jeg bestemt meg på forhånd at jeg ikke skulle amme, og jeg skal heller ikke amme nr 3. Dette er det som passer MEG best.

Og jeg har ikke møtt noe negative tanker fordi jeg har tatt dette valget.

Lykkelig mor vil si et lykkelig barn, for min del.

Skrevet

Svarer jeg også selv om du har fått mange kloke svar

:-)

Jeg kommer til å ville amme, men jeg kommer ikke til å amme offentlig.

Hvis jeg er noe sted, så kommer jeg til å oppsøke et toalett eller sette meg litt skjult i bilen.

Dette er ikke en normal ting for meg å gjøre og jeg finnes ikke sjenert engang, men nei offentlig amming skal jeg ikke.

Så gjør det som etterhvert føles naturlig for deg du.

Det skal jo føles behagelig ut for deg også, ikke bare barnet :-) Lykke til

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...