AnonymBruker Skrevet 18. februar 2016 #1 Skrevet 18. februar 2016 Jeg er en jente som mange sikkert nok vil beskrive som populær, vellykket og blid.. Det mange ikke vet om er at jeg har et stort mørke inni meg. Ofte kan jeg tenke at ingen liker meg, folk hater meg, misliker meg. Tankene kan komme helt plutselig og jeg blir helt kvalt av de. Jeg har gått til psykolog i mange år, har også vært innlagt.. Har fått bekreftet at jeg har paranoid og engestelig personlighetsforstyrrelser.. Så det er jo helt klart sammenhenger. Dager der jeg føler meg syk av mitt eget utseende og kropp er de dagene da jeg føler at alle hater meg. Og om det går en helt dag uten at noen sender meg en mld eller ringer meg så er jeg sikker på at jeg er blitt snakket om, at alle er enige i deres oppfattelse av meg som person. Det er så tungt og det ødelegger livet mitt. Har også vært medisinert over lang tid, men det hjelper ikke så sluttet i fjor. Tanken på at dette skal fortsette resten av livet er rett og slett for mye å bære. Da vet jeg ikke om jeg kan leve med det mer. Måtte bare få det ut. Anonymkode: 3febb...a61
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2016 #2 Skrevet 18. februar 2016 Du må bare sette ting i perspektiv så blir det bra. Jeg hadde og masse problem, mye av det du har. Så tenkte jeg bare: hm! vil jeg tro på tankene? Lev livet, gi faen! det funker! mann 24 Anonymkode: 5ad64...ed7 1
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2016 #3 Skrevet 18. februar 2016 39 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du må bare sette ting i perspektiv så blir det bra. Jeg hadde og masse problem, mye av det du har. Så tenkte jeg bare: hm! vil jeg tro på tankene? Lev livet, gi faen! det funker! mann 24 Anonymkode: 5ad64...ed7 Jeg forsøker å la være å gi mat til disse tankene, men de har på en måte blitt en så stor del av meg etter alle disse årene. Herregud vet jo at jeg har et bra liv egentlig med fin leilighet, nydelig sønn, en fin jobb osv. Så hvorfor er det slik? Føler meg jo som verdens største egoist Har du gått i terapi? Og hvordan klarte du plutselig å gi slipp og leve livet? Det må jo være deilig å være fri? Anonymkode: 3febb...a61
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2016 #4 Skrevet 18. februar 2016 Engstelig personlighetsforstyrrelse er jo littmer avansert enn å være dyster. Det er uvisst om en blir "frisk", da det er både gener og miljø som påvirker. Eneste som hjelper er terapi. Og særlig gruppeterapi. Du er veldig heldig som fikk hjelp og diagnose tidlig. Jeg er 29 og skal starte i terapi nå. Det hadde hjulpet mye å hatt den kunnskapen jeg har om diagnosen nå da jeg var yngre. Rådet til han over er litt søkt. Det er en komplisert personlighetsforstyrrelse som generelt sett ikke fikses med å skifte perspektiv. Du gjør det beste nå. Terapi. Tiden kan hjelpe. Mange blir symptomfrie i 40 årene har jeg lest. Anonymkode: e3822...c59 2
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2016 #5 Skrevet 18. februar 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg forsøker å la være å gi mat til disse tankene, men de har på en måte blitt en så stor del av meg etter alle disse årene. Herregud vet jo at jeg har et bra liv egentlig med fin leilighet, nydelig sønn, en fin jobb osv. Så hvorfor er det slik? Føler meg jo som verdens største egoist Anonymkode: 3febb...a61 Disse tankene dine er jo nettopp bare det- tanker. Ikke sannhet. Jeg tror det er lurt å ikke gi mat til disse tankene,men heller ikke rømme fra dem. Og å gruble på hvorfor det er slik, er kanskje ikke noe som får deg noe sted? Det høres ut som du får dårlig samvittighet av disse tankene. Stemmer det? Isåfall håper jeg at du kan gi slipp på den dårlige samvittigheten. Jeg håper også at du på et vis klarer å ufarliggjøre tankene dine. Hjelper det å skrive dem ned og rive dem i stykker? Eller se for deg at du står ved en elv, og at du kan legge disse tankene på et blad som bare flyter med strømmen. Ikke noe strevsomt eller dramatisk, du bare gir slipp. Om det føles vel alternativt, så finnes det mange andre metoder for å stoppe de negative tankene, eller i hvert fall begrense effekten de får på deg. Jeg ser du skriver at "Tanken på at dette skal fortsette resten av livet er rett og slett for mye å bære. Da vet jeg ikke om jeg kan leve med det mer. " Du trenger ikke bære alle disse tunge tankene. Gi slipp, litt etter litt. Og ta en dag ad gangen! (Vet det lyder klisje ) Om det er noen som helst trøst: Jeg hadde engstelig personlighetssforstyrrelse, og er nå mye, mye bedre. Noe av det som hjalp meg, var å lette på den dårlige samvittigheten. Når jeg likevel plaget meg selv med disse tankene,så skulle søren meg ikke den dårlige samvittigheten komme på toppen av det også. Jeg blir også bekymret når du skiver at du ikke vet om du kan leve med det mer. Mulig det ikke er ment så bokstavelig, men tenkte at det er best å være på den sikre siden. Håper du ikke oppfatter det som frekt eller fornærmende, -det er ikke sånn ment Tror ikke det er innafor å snakke om selvmord på forumet, men vit at det finnes hjelp om du sliter med den selvmordstanker. Hvordan er de gode dagene dine? Anonymkode: 8d657...8c9
solkrem Skrevet 20. februar 2016 #6 Skrevet 20. februar 2016 Dine problemer og tanker virker for meg såpass alvorlige og komplekse at det blir nærmest umulig å komme med konkrete råd og erfaringer på et forum som dette. Ettersom du skriver her tenker jeg at du har behov for at andre skal vite hvilke utfordringer du har. Om du trenger noen å snakke med eller bare å få luftet tankene er det bare å sende meg en melding
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2016 #7 Skrevet 20. februar 2016 Du har det likt som meg TS. Jeg har også Unnvikende pf. Og jeg ser ikke på fremtiden som annet enn skremmende og slitsom. Anonymkode: 23824...530
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2016 #8 Skrevet 22. februar 2016 Den 20. februar 2016 at 23.23, AnonymBruker skrev: Du har det likt som meg TS. Jeg har også Unnvikende pf. Og jeg ser ikke på fremtiden som annet enn skremmende og slitsom. Anonymkode: 23824...530 På en måte litt godt å høre selvom det selvfølgelig er vondt for deg. I dag er jeg så stressa fordi jeg er sikker på at en eller annen jeg kjenner er sur på meg. Så slitsomt å bruke all energi på slike ting. Anonymkode: 3febb...a61
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2016 #9 Skrevet 22. februar 2016 Den 20. februar 2016 at 22.58, solkrem skrev: Dine problemer og tanker virker for meg såpass alvorlige og komplekse at det blir nærmest umulig å komme med konkrete råd og erfaringer på et forum som dette. Ettersom du skriver her tenker jeg at du har behov for at andre skal vite hvilke utfordringer du har. Om du trenger noen å snakke med eller bare å få luftet tankene er det bare å sende meg en melding Tusen takk for svaret. Ja, det er ganske kompleks dette her. Kjenner for det meste på redsel, er en klump i magen som aldri løsner. Bestandig noe jeg bekymrer meg for og det ender meg at jeg blir gående som en zombie gjennom hverdagen. Føler meg helt tom innvendig og kjenner ikke glede. Klarer til en viss grad å vise det en sjelden gang til andre, men det koster meg mye. Ts Anonymkode: 3febb...a61
Anglofil Skrevet 22. februar 2016 #10 Skrevet 22. februar 2016 Kjære trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden din med bakgrunn i at vi ikke kan vite hvilken kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Vi kan ikke passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg eller andre i en sårbar situasjon. Vi anbefaler også at du tar kontakt med din fastlege for å få en profesjonell oppfølging og/eller svar på spørsmålene dine. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Yvonne (mod)
Fremhevede innlegg