Hvordan overvinne depresjonen sin

[AnonymBruker]

Jeg er blitt deprimert fordi jeg ser den siste tiden av livet mitt i repeat og jeg skammer meg så utrolig mye over mye av det jeg sa og gjorde.

Jeg har også innsett hvem jeg er, alle svakhetene mine... Og jeg vet ikke om jeg klarer å leve med dem.

 

Jeg vet ikke lengre hvem jeg vil være. Jeg vet ikke lengre hva jeg står for. 

Jeg innser at jeg er så svak. Så veldig svak...

 

 

 

Hvordan overkom du depresjonen din?

Anonymkode: 84fe5...5c5

[AnonymBruker]

Med å kjempe og søke hjelp.

Anonymkode: 82227...12a

[Gjest Genevieve]

Terapi og medisin, samt et ønske om endring. Og fokus på lystbetonte aktiviteter.

ALLE har svakheter, det er det som gjør deg menneskelig kjære deg. Javel så sier eller gjør man noen dumme ting, ikke grav deg ned fordi om! Det er det som er livet og man lærer og går videre. 

Ta det som en erfaring og som en viktig del av livet ditt, du forstår jo nå litt mer om hvordan du virker, sant? Det er viktig å kjenne både sine styrker men også sine mindre bra sider i øyeblikk man er svak. Det er det man vokser på. Prøv å sett pris på deg selv og fokuser på andre ting når du begynner å tenke negativt om det selv. Ja så lett å si, jeg vet! Men bare prøv. 

Klem til deg

[AnonymBruker]

Gjennom å gjøre små grep, litt og litt, over en lengre tidsperiode. Satte meg små mål (ikke store mål), skrøt av meg selv når jeg klarte dem. Når jeg ikke klarte dem, prøvde jeg å bare børste det av meg og tenke at jeg skulle klare det neste gang, uten å se ned på meg selv for å ikke ha klart dem. Alle feiler innimellom. De små grepene dreide seg først og fremst om endring av tankemønster. Bare gjøre små ting som gir mestringsfølelse. De gangene jeg fikk tilbakefall, var det viktig å ikke synes altfor mye synd på seg selv, og så var det spesielt viktig å ikke rakke ned på seg selv. Skamfølelsen ble gradvis mindre. Det var det som funket for meg, og så må du finne noe som funker for deg. Det kommer jo an på hva som er årsaken til depresjonen din. Jeg ønsket ikke å gå på medikamenter og ville klare meg mest mulig på egenhånd, bare med støtte fra psykologen som hjalp meg tilbake i rett rute da jeg innimellom skrantet i den lange prosessen. Andre behøver medikamenter, men det er ikke fordi de er svake - det er bare fordi depresjonen har ulike årsaker, og ulike årsaker behøver ulike midler.

Du må ikke tenke at du er svak. Du kommer deg gjennom hver dag på et vis, og selv om livet virker uutholdelig nå, kommer det en gang til å lysne og du vil ha muligheter foran deg. Men da må du finne den hjelpen du trenger, og finne den måten som passer deg best. Om du faller tilbake noen ganger, er det ikke galt. Det skjer med de aller, aller fleste. Jeg hadde mange av de samme følelsene som du har, at livet spilte seg på repeat og man skammet seg fryktelig over den man er - men vi er alle mennesker, og mennesker begår feil. Klem til deg!

 

Anonymkode: f4eeb...edc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Genevieve skrev:

Terapi og medisin, samt et ønske om endring. Og fokus på lystbetonte aktiviteter.

ALLE har svakheter, det er det som gjør deg menneskelig kjære deg. Javel så sier eller gjør man noen dumme ting, ikke grav deg ned fordi om! Det er det som er livet og man lærer og går videre. 

Ta det som en erfaring og som en viktig del av livet ditt, du forstår jo nå litt mer om hvordan du virker, sant? Det er viktig å kjenne både sine styrker men også sine mindre bra sider i øyeblikk man er svak. Det er det man vokser på. Prøv å sett pris på deg selv og fokuser på andre ting når du begynner å tenke negativt om det selv. Ja så lett å si, jeg vet! Men bare prøv. 

Klem til deg

 

Takk for svar. Jeg har fått avslag fra psykolog så terapibiten får jeg dessverre ikke... Antidepressiva vil jeg prøve å holde meg unna så langt jeg greier med anbefaling fra venner.

Tror du det er mulig om jeg bare flytter fokus og gjør lystbetonte aktiviteter? Er det riktig framgangsmåte om man tillater seg selv å isolere seg litt, eller bør man komme seg ut i aktiviteter så fort som mulig?

TS

Anonymkode: 458ac...4a8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjennom å gjøre små grep, litt og litt, over en lengre tidsperiode. Satte meg små mål (ikke store mål), skrøt av meg selv når jeg klarte dem. Når jeg ikke klarte dem, prøvde jeg å bare børste det av meg og tenke at jeg skulle klare det neste gang, uten å se ned på meg selv for å ikke ha klart dem. Alle feiler innimellom. De små grepene dreide seg først og fremst om endring av tankemønster. Bare gjøre små ting som gir mestringsfølelse. De gangene jeg fikk tilbakefall, var det viktig å ikke synes altfor mye synd på seg selv, og så var det spesielt viktig å ikke rakke ned på seg selv. Skamfølelsen ble gradvis mindre. Det var det som funket for meg, og så må du finne noe som funker for deg. Det kommer jo an på hva som er årsaken til depresjonen din. Jeg ønsket ikke å gå på medikamenter og ville klare meg mest mulig på egenhånd, bare med støtte fra psykologen som hjalp meg tilbake i rett rute da jeg innimellom skrantet i den lange prosessen. Andre behøver medikamenter, men det er ikke fordi de er svake - det er bare fordi depresjonen har ulike årsaker, og ulike årsaker behøver ulike midler.

Du må ikke tenke at du er svak. Du kommer deg gjennom hver dag på et vis, og selv om livet virker uutholdelig nå, kommer det en gang til å lysne og du vil ha muligheter foran deg. Men da må du finne den hjelpen du trenger, og finne den måten som passer deg best. Om du faller tilbake noen ganger, er det ikke galt. Det skjer med de aller, aller fleste. Jeg hadde mange av de samme følelsene som du har, at livet spilte seg på repeat og man skammet seg fryktelig over den man er - men vi er alle mennesker, og mennesker begår feil. Klem til deg!

 

Anonymkode: f4eeb...edc

Tusen takk. Det virker kjipt at det må ta så lang tid, og at fallhøyden er så kort.

Anonymkode: 458ac...4a8

[Gjest Genevieve]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for svar. Jeg har fått avslag fra psykolog så terapibiten får jeg dessverre ikke... Antidepressiva vil jeg prøve å holde meg unna så langt jeg greier med anbefaling fra venner.

Tror du det er mulig om jeg bare flytter fokus og gjør lystbetonte aktiviteter? Er det riktig framgangsmåte om man tillater seg selv å isolere seg litt, eller bør man komme seg ut i aktiviteter så fort som mulig?

TS

Anonymkode: 458ac...4a8

Ville kommet meg i aktivitet så fort som mulig. Tror det vil dempe negative følelser litt, selv om det ikke er det man har lyst til akkurat da så vil det være beste medisin over tid. 

[Gjest Genevieve]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk. Det virker kjipt at det må ta så lang tid, og at fallhøyden er så kort.

Anonymkode: 458ac...4a8

Du vil bli sterkere etterhvert og tåle mer.