Det var 1 bortkastet år i psykiatrien :(

[AnonymBruker]

Har gått 1 år i psykiatri og behandlet problemene mine. Ikke blitt bedre, ikke det spor, og av forskjellige årsaker måtte jeg bytte behandler så må begynne heeelt på nytt igjen. Med alt sammen. Vet ikke om jeg orker, faktisk, det er en så stor påkjenning for meg. 

Jeg har gått uten behandling i 4 måneder nå og den siste uken har jeg klart meg veldig greit fordi jeg har fått mer støtte fra samboeren min enn tidligere. Så sitter jeg og føler på om jeg skal kaste bort enda et år hos en psykolog, jeg sliter med å stole på helsepersonell, eller om jeg bare skal gi blaffen i hele greiene og prøve meg ute i livet helt på egenhånd? 

Noen som har gjort det, og lykkes?

Anonymkode: b218a...a82

[AnonymBruker]

Har du lagt inn innsats selv da? Mannen min gikk til behandling for angst og depresjon i ca 2 år og ble MYE bedre, omtrent helt frisk. Men han måtte jobbe hardt med seg selv. Endre tankene sine, meditere, kjenne på følelsene, og godta at de var der.

Anonymkode: fe08f...cb8

[Gjest Vevila]

Det var litt raskt å gi opp? Jeg har gått i behandling i 10 år, og først det siste halve året har jeg merket noe særlig bedring. Men om du tror du kan klare deg alene er det jo ikke noe i veien for det.

[AnonymBruker]

Så lenge du og samboeren din (evt andre som kjenner deg godt) ikke er redd for dramatiske konsekvenser (suicidforsøk, selvskading osv) er det jo ikke noe i veien for å prøve seg på egen hånd. Det kan jo være lurt å utarbeide noen "retningslinjer" på forhånd: hvor mye støtte tror samboeren din at han/hun kan gi uten å føle seg mer som terapeut enn kjæreste? Hvor går grensa for å oppsøke helsevesenet på nytt? Lag konkrete tiltak for vanskelige situasjoner dere ser for dere kan oppstå, osv.

Anonymkode: 988ca...962

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du lagt inn innsats selv da? Mannen min gikk til behandling for angst og depresjon i ca 2 år og ble MYE bedre, omtrent helt frisk. Men han måtte jobbe hardt med seg selv. Endre tankene sine, meditere, kjenne på følelsene, og godta at de var der.

Anonymkode: fe08f...cb8

Jeg synes det var et frekt spørsmål, jeg kjemper imot dette hver eneste dag. Dessuten er det ikke angst alene jeg har. Det sitter dypt og vil aldri forsvinne helt, spørsmålet er hvor mye det kan forsvinne. 

Anonymkode: b218a...a82

[AnonymBruker]

3 timer siden, Vevila skrev:

Det var litt raskt å gi opp? Jeg har gått i behandling i 10 år, og først det siste halve året har jeg merket noe særlig bedring. Men om du tror du kan klare deg alene er det jo ikke noe i veien for det.

Jeg vet ikke. Jeg har ikke råd til å gå og dasse hos psykolog i 10 år, jeg må friskmeldes og jobbe!men vet ikke om jeg er frisk nok. Har ikke prøvd meg alene på den måten siden høsten 2014. Og det gikk til h.

Dessuten så synes jeg du er ufølsom, forstod du ikke at det er ekstremt demotiverende når personen du har åpnet deg for bare stenger døra og du må starte HELT på nytt igjen? Det var et unntakstilfelle at jeg åpnet meg. Jeg kjenner at det skal svært mye til for at jeg klarer å snakke "riktig" om problemene igjen. 

Anonymkode: b218a...a82

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge du og samboeren din (evt andre som kjenner deg godt) ikke er redd for dramatiske konsekvenser (suicidforsøk, selvskading osv) er det jo ikke noe i veien for å prøve seg på egen hånd. Det kan jo være lurt å utarbeide noen "retningslinjer" på forhånd: hvor mye støtte tror samboeren din at han/hun kan gi uten å føle seg mer som terapeut enn kjæreste? Hvor går grensa for å oppsøke helsevesenet på nytt? Lag konkrete tiltak for vanskelige situasjoner dere ser for dere kan oppstå, osv.

Anonymkode: 988ca...962

Sikkert lurt det  jeg er ikke suicidal, så ingen er redd for at jeg skal forsvinne. Selvom jeg dør mentalt. Men det er ikke så farlig.

Det er egentlig ingen som bryr seg, men man kan jo ikke gi opp. 

Anonymkode: b218a...a82

[AnonymBruker]

Tror du må ta sjansen og stole på psykologen. Kan virke som du har problemer med tillit. 

Anonymkode: 1e0c1...7c5

[Gjest Vevila]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke. Jeg har ikke råd til å gå og dasse hos psykolog i 10 år, jeg må friskmeldes og jobbe!men vet ikke om jeg er frisk nok. Har ikke prøvd meg alene på den måten siden høsten 2014. Og det gikk til h.

Dessuten så synes jeg du er ufølsom, forstod du ikke at det er ekstremt demotiverende når personen du har åpnet deg for bare stenger døra og du må starte HELT på nytt igjen? Det var et unntakstilfelle at jeg åpnet meg. Jeg kjenner at det skal svært mye til for at jeg klarer å snakke "riktig" om problemene igjen. 

Anonymkode: b218a...a82

Ufølsom? Da tror jeg du har missforstått innlegget mitt... Jeg har selv byttet behandler utallige ganger, og vet det er vanskelig, men akkurat den biten er det ikke så mye å gjøre med dessverre. Enten så må man gjøre det selv, eller gå til psykolog og håpe at man slipper å skifte.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du må ta sjansen og stole på psykologen. Kan virke som du har problemer med tillit. 

Anonymkode: 1e0c1...7c5

Det er essensen i problemet mitt. Jeg hr blitt grovt sveket av helsepersonell. 

Anonymkode: b218a...a82

[FrittgåendeBurugle]

Har det på samme måte, ts. Syns behandleren min ikke hjelper meg overhodet,  og vi kommer på en måte aldri til poenget. Litt av mitt problem er at jeg skal være så forbanna høflig, ikke være i veien, klare selv osv. Og vil ikke såre behandler med å ønske en ny person. Litt i overkant omtenksom tror jeg. 

 

Har ikke noen råd til deg, ts, men håper noen her kan si noe vettugt 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Vevila skrev:

Ufølsom? Da tror jeg du har missforstått innlegget mitt... Jeg har selv byttet behandler utallige ganger, og vet det er vanskelig, men akkurat den biten er det ikke så mye å gjøre med dessverre. Enten så må man gjøre det selv, eller gå til psykolog og håpe at man slipper å skifte.

Og du er frisk?

Jeg kjenner en som gikk til samme psykolog i 18 mnd. Det må være rekord?

Anonymkode: b218a...a82

[AnonymBruker]

Grovt sveket på hvilken måte da? Kan det tenkes at du har misforstått noe? 

Anonymkode: 803fa...51a

[Gjest Vevila]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Og du er frisk?

Jeg kjenner en som gikk til samme psykolog i 18 mnd. Det må være rekord?

Anonymkode: b218a...a82

Dette innlegget skjønte jeg ikke. Kan du utdype? 

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å gi noen konkrete råd (hvis det var det du var ute etter), men tror det vil være vanskelig å klare å få det bra på egenhånd hvis det er litt tyngre ting man sliter med feks PTSD eller depresjon. Anbefaler å forsøke å finne en terapeut som du har kjemi med, som skjønner hva du prøver å formidle og som tar deg på alvor. Å få det bedre kan ta tid og det kan bli verre før det blir bedre, men etterhvert kan det bli riktig bra. 

Min erfaring er at hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg aldri oppsøkt det offentlige hjelpeapparatet. Skal ikke gå så mye inn på det, men kort oppsummert er min erfaring at beslutninger ble tatt på et veldig tynt grunnlag og det som jeg nå forstår hadde stor betydning ble aldri snakket om. Det var viktigere å få diagnostisert og signert reseptblokken. Løsningen ble en behandler utenfor dette systemet. Det kan ta tid og kanskje flere forsøk før man treffer den rette, men det er verdt innsatsen. 

 

Anonymkode: fa2c2...8a6

[AnonymBruker]

Har du fått stilt en diagnose da? Det har litt å si hvis man skal gi deg noen råd, at man vet litt mer om hva du sliter med.

Anonymkode: 320bf...b50

[AnonymBruker]

Det virker som om du tat ting veldig hardt og personlig ut fra både trådens problemstilling og reaksjon på svar du får og jeg mener at dette er en god pekepinn på at du absolutt bør fortsette. 

Anonymkode: 03d32...506

[ajarRun]

Hvem går til psykolog et helt år? Jeg kastet bort et år med psykiatrer, men det var fordi han var for glad i å gi meg resepter. Psykologen min besøker jeg en gang i måneden eller annenhver uke og det virker relativt nyttig. 

[Gjest cheshirecat]

2 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Hvem går til psykolog et helt år? Jeg kastet bort et år med psykiatrer, men det var fordi han var for glad i å gi meg resepter. Psykologen min besøker jeg en gang i måneden eller annenhver uke og det virker relativt nyttig. 

..vel vel.. 

[AnonymBruker]

1 time siden, takk skrev:

Har det på samme måte, ts. Syns behandleren min ikke hjelper meg overhodet,  og vi kommer på en måte aldri til poenget. Litt av mitt problem er at jeg skal være så forbanna høflig, ikke være i veien, klare selv osv. Og vil ikke såre behandler med å ønske en ny person. Litt i overkant omtenksom tror jeg. 

 

Har ikke noen råd til deg, ts, men håper noen her kan si noe vettugt 

Hehe, jeg har ogs tenkt på det med å ikke tørre og bytte. Men nå har jeg bedt om bytte så det så. Håper bare det nye mennesket er ålreit.

Anonymkode: b218a...a82