mister jeg omsorgsretten?

[Gjest Blomsterert]

Den Tuesday, February 16, 2016 at 18.41, JDT skrev:

Skal prøve å gjøre historien kort og sette opp punkter for å se hva dere mener,kommer jeg til å miste omsorgsretten?

Meg:

1 felles barn 15mnd, 1i magen med termin om 3mnd

29år,dame. Jobber med (snart ) ekssamboer. Jobber i hans bedrift.

Sosialt passiv. Ertet og slått,på skolen og hjemme som liten gjorde at jeg tror ingen vil meg godt. Dermed har jeg utviklet et mur mot andre. Har venner,men ingen som jeg er sammen med.har familie,men de kommer jeg ikke godt overens med,fordi far en den som banket meg sommliten hjemme,bror har slått av hånden på meg,da han kone og han har gjort noe ulovlig som jeg ikke vil være del av.min andre bror kommer jeg overens med. Mamma bor med meg og snart ekssamboer og barnet mitt.hun kommer til å flytte ut med meg ved samlivsbrudd.

Men pga mobbingen, har jeg i de siste 5 årene klart å erte til meg mange fiender. Disse har ekssamboer sagt at han vil skal vitne mot meg i retten. Vi bor i en liten by på landet med en liten butikk/kiosk. Etter åpningen av butikken,har vi jobbet ca 70t i uken,ingen dager fri. I nesten 2år uten lønn. Dette tærte på,samt å jobbe mye gjorde at jeg ble gretten og dette gikk utover kundene. Siden vi bor i en liten landsby,kjenner alle hverandre,og han kjenner alle de som hater meg...jeg angrer så veldig, og er redd dette vil gjøre at jeg mister omsorgsretten..i motsetning til min ekssamboer,så viser jeg alle følelser..han derimot, kan være pottesur i ene sekund,men smiler som en sol  neste sekund.dermed elsker kundene han.  En som sitter i barnevernet er dessverre en som jeg har klart å yppe på meg..men hun elsker ekssamboeren..

 

Om han:

Veldig manipulerende, men også dette gjorde at alle elsker han,fordi han alltid er blid og hjelpsom overfor dem.

Han har slått med 3ggr. To av gangene var fordi jeg provoserte han..ja,vi kranglet og jeg kalte familien hans for ditt og datt og løp avgårde, begge gangene fikk han tak i meg og nesten kvelte meg.  Tredje gangen er da jeg var høygravid i 8. måned.jeg ville flytte og hadde pakket. Skulle ut døra idet han kom hjem.han sperret døra og jeg kunne ikke dra noe sted før jeg har hørt hans forklaring. Jeg dyttet han vekk for ingen nytte,for jeg mente at det er min rett å høre forklaringen eller ikke. Han skal ikke tvinge meg til å høre han. Så jeg klasket til han,og han klasket til meg så jeg falt i sengen.

Det jeg er redd for er at han er så utrolig blid og glad og har et godt ordlag,alle ser han som den gode fe.jeg er bare den sure kassadamen. De vil ikke tro min historie,aldri. Ikke har jeg nevnt det for familien min heller at han har slått meg,fordi jrg skammer meg. Min pappa slo mamma mye,og jeg lovte meg selv at jeg ikke skal ha en mann som slår meg..jeg vet at jeg også slo han den siste gangen,men jeg visste ikke hva jeg kunne gjøre for å få han til å backe vekk...

 

Utenom det så er den andre grunne at datteri vår på 15mnd er mer knyttet til han. Siden hun ble født,har han tatt henne ifra meg hver gang hun gråt. I begynnelsen var det deilig,men etterhvert ble det en vane,og jeg kunne ikke bryte. Hun føler seg tryggere hos han og søker trøst hos han når hun slår seg osv.. ellers når hun slår seg og jeg bærer henne og trøster,så tar han henne fra meg.jeg syntes ikke det var greit,men ville ikke gjøre stort utav det,da hun får trøst iallefall.. jeg var den som lagde den tråden om at han syntes jeg var dårlig mor 23timer etter at jeg fødte dattera,fordi jeg ikke hadde nok melk til henne..han var også den som mente at jeg som er hjemme i barseltiden har bare ferie,mens han jobber 9-10t hver dag.så han er så å si aldri hjemme. Dette er også en av grunnene til at jeg vil flytte ifra han.han hjelper aldri til hjemme. Han har matet henne ca 10ggr,og dusjet henne ca 10ggr siden hun ble født. Alt ligger på meg,likevel mener han jeg er dårlig mor..

Vi har vært på mekling. Og ingen er enige om hvem som skal ha omsorgsretten,fordi begge vil ha den. Nå har han sagt at han har snakket med advokat, og advokaten sier at han vinner saken 100%. Også kommer jeg til å miste babyen i magen min med engang han blir født,for barnevernet vil ta han fra meg..

Jeg er så,redd. Skal ringe familievernkontoret og høre hva jeg skal gjøre videre. Med inntil da,hva mener dere? Er jeg ikke skikket til å være mor,jeg som er så usosial og har klart å yppe til meg så mange.....så å si,så er det mange kunder som er veldig glad i meg og.men det holder ikke i en rettssak er jeg redd..

 

Du viser alle følelser og har fått uvenner pga ditt humør. Du provoserer og slår. Dette tyder jo helt klart på at du mangler selvkontroll og balanse psykisk. Ikke har du nettverk annet enn moren din og en bror. I tillegg til dette,er datteren din mer knyttet til ham. Du velger også å bryte ut av forholdet høygravid og med et barn på 15 måneder. Det er dessverre ikke mye som taler til din fordel her,beklager.

[JDT]

3 timer siden, Blomsterert skrev:

Du viser alle følelser og har fått uvenner pga ditt humør. Du provoserer og slår. Dette tyder jo helt klart på at du mangler selvkontroll og balanse psykisk. Ikke har du nettverk annet enn moren din og en bror. I tillegg til dette,er datteren din mer knyttet til ham. Du velger også å bryte ut av forholdet høygravid og med et barn på 15 måneder. Det er dessverre ikke mye som taler til din fordel her,beklager.

Ja,når det sies på den måten så ser det ikke bra ut. Og det er dette jeg er redd for. Fordi han er den rake motsetning til meg. Han viser ikke følelser,er blid og hjelper alle.han slår meg og trakasserer meg,men kun når ingen ser. Han har mase nettverk pga sitt blide vesen. Jeg vet jeg har vært svak og latt han ta fra meg babyen hele tiden når hun skal trøstes, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjort. Rive henne vekk fra armen hans igjen,slik han gjorde mot meg?og fortsette sånn frem og tilbake?hva godt gjør vel det for dattera vår?jeg tenkte der og da at det var greit,fordi hun ihvertfall fikk trøst.men nå så ser jeg at hun er blitt så avhengig av ham. Hun har det helt bra alene med meg,det er kun når han er tilstede hun sutrer mye. 

Var hos avd igår,og hun sa han kunne kreve psykologi test. Da ligger jeg tynt an tenker jeg i forhold til han. Fordi denne testen skal vise hvem barnet er mest knyttet til fikk jeg vite. Pappan sa selv at han ønsker en slik test,da han var hos sin avd.

[Raven Emerald]

Ryddet for latterliggjøring.

To like tråder slått sammen.

Raven Emerald, mod.

Endret 18. februar 2016 av Raven Emerald

[Gjest Blomsterert]

3 timer siden, JDT skrev:

Ja,når det sies på den måten så ser det ikke bra ut. Og det er dette jeg er redd for. Fordi han er den rake motsetning til meg. Han viser ikke følelser,er blid og hjelper alle.han slår meg og trakasserer meg,men kun når ingen ser. Han har mase nettverk pga sitt blide vesen. Jeg vet jeg har vært svak og latt han ta fra meg babyen hele tiden når hun skal trøstes, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjort. Rive henne vekk fra armen hans igjen,slik han gjorde mot meg?og fortsette sånn frem og tilbake?hva godt gjør vel det for dattera vår?jeg tenkte der og da at det var greit,fordi hun ihvertfall fikk trøst.men nå så ser jeg at hun er blitt så avhengig av ham. Hun har det helt bra alene med meg,det er kun når han er tilstede hun sutrer mye. 

Var hos avd igår,og hun sa han kunne kreve psykologi test. Da ligger jeg tynt an tenker jeg i forhold til han. Fordi denne testen skal vise hvem barnet er mest knyttet til fikk jeg vite. Pappan sa selv at han ønsker en slik test,da han var hos sin avd.

Jeg tok det saklig,som retten vil gjøre det etter at hans advokat har lagt det frem. Tipper du sliter med ting fra fortiden,og det var trist å se.

[AnonymBruker]

Det at han slår, er vel det eneste som taler mot ham. Men det er til gjengjeld en ganske stor ting. Sånn som du beskriver ham har nok han større sjanser enn deg, spesielt siden ingen vet at han slår. Er det absolutt ingen som vet dette? Har du bilder av blåmerker? 

Anonymkode: ff545...26d