mister jeg omsorgsretten?

[JDT]

Skal prøve å gjøre historien kort og sette opp punkter for å se hva dere mener,kommer jeg til å miste omsorgsretten?

Meg:

1 felles barn 15mnd, 1i magen med termin om 3mnd

29år,dame. Jobber med (snart ) ekssamboer. Jobber i hans bedrift.

Sosialt passiv. Ertet og slått,på skolen og hjemme som liten gjorde at jeg tror ingen vil meg godt. Dermed har jeg utviklet et mur mot andre. Har venner,men ingen som jeg er sammen med.har familie,men de kommer jeg ikke godt overens med,fordi far en den som banket meg sommliten hjemme,bror har slått av hånden på meg,da han kone og han har gjort noe ulovlig som jeg ikke vil være del av.min andre bror kommer jeg overens med. Mamma bor med meg og snart ekssamboer og barnet mitt.hun kommer til å flytte ut med meg ved samlivsbrudd.

Men pga mobbingen, har jeg i de siste 5 årene klart å erte til meg mange fiender. Disse har ekssamboer sagt at han vil skal vitne mot meg i retten. Vi bor i en liten by på landet med en liten butikk/kiosk. Etter åpningen av butikken,har vi jobbet ca 70t i uken,ingen dager fri. I nesten 2år uten lønn. Dette tærte på,samt å jobbe mye gjorde at jeg ble gretten og dette gikk utover kundene. Siden vi bor i en liten landsby,kjenner alle hverandre,og han kjenner alle de som hater meg...jeg angrer så veldig, og er redd dette vil gjøre at jeg mister omsorgsretten..i motsetning til min ekssamboer,så viser jeg alle følelser..han derimot, kan være pottesur i ene sekund,men smiler som en sol  neste sekund.dermed elsker kundene han.  En som sitter i barnevernet er dessverre en som jeg har klart å yppe på meg..men hun elsker ekssamboeren..

 

Om han:

Veldig manipulerende, men også dette gjorde at alle elsker han,fordi han alltid er blid og hjelpsom overfor dem.

Han har slått med 3ggr. To av gangene var fordi jeg provoserte han..ja,vi kranglet og jeg kalte familien hans for ditt og datt og løp avgårde, begge gangene fikk han tak i meg og nesten kvelte meg.  Tredje gangen er da jeg var høygravid i 8. måned.jeg ville flytte og hadde pakket. Skulle ut døra idet han kom hjem.han sperret døra og jeg kunne ikke dra noe sted før jeg har hørt hans forklaring. Jeg dyttet han vekk for ingen nytte,for jeg mente at det er min rett å høre forklaringen eller ikke. Han skal ikke tvinge meg til å høre han. Så jeg klasket til han,og han klasket til meg så jeg falt i sengen.

Det jeg er redd for er at han er så utrolig blid og glad og har et godt ordlag,alle ser han som den gode fe.jeg er bare den sure kassadamen. De vil ikke tro min historie,aldri. Ikke har jeg nevnt det for familien min heller at han har slått meg,fordi jrg skammer meg. Min pappa slo mamma mye,og jeg lovte meg selv at jeg ikke skal ha en mann som slår meg..jeg vet at jeg også slo han den siste gangen,men jeg visste ikke hva jeg kunne gjøre for å få han til å backe vekk...

 

Utenom det så er den andre grunne at datteri vår på 15mnd er mer knyttet til han. Siden hun ble født,har han tatt henne ifra meg hver gang hun gråt. I begynnelsen var det deilig,men etterhvert ble det en vane,og jeg kunne ikke bryte. Hun føler seg tryggere hos han og søker trøst hos han når hun slår seg osv.. ellers når hun slår seg og jeg bærer henne og trøster,så tar han henne fra meg.jeg syntes ikke det var greit,men ville ikke gjøre stort utav det,da hun får trøst iallefall.. jeg var den som lagde den tråden om at han syntes jeg var dårlig mor 23timer etter at jeg fødte dattera,fordi jeg ikke hadde nok melk til henne..han var også den som mente at jeg som er hjemme i barseltiden har bare ferie,mens han jobber 9-10t hver dag.så han er så å si aldri hjemme. Dette er også en av grunnene til at jeg vil flytte ifra han.han hjelper aldri til hjemme. Han har matet henne ca 10ggr,og dusjet henne ca 10ggr siden hun ble født. Alt ligger på meg,likevel mener han jeg er dårlig mor..

Vi har vært på mekling. Og ingen er enige om hvem som skal ha omsorgsretten,fordi begge vil ha den. Nå har han sagt at han har snakket med advokat, og advokaten sier at han vinner saken 100%. Også kommer jeg til å miste babyen i magen min med engang han blir født,for barnevernet vil ta han fra meg..

Jeg er så,redd. Skal ringe familievernkontoret og høre hva jeg skal gjøre videre. Med inntil da,hva mener dere? Er jeg ikke skikket til å være mor,jeg som er så usosial og har klart å yppe til meg så mange.....så å si,så er det mange kunder som er veldig glad i meg og.men det holder ikke i en rettssak er jeg redd..

 

[JDT]

Kan noen ev fortelle meg hva jeg må igjennom fra nå av? Mekling har vi vært gjennom. Hva skal vi  gjennom før saken er endelig? Jeg kan jo ikke flytte med datteri mi før det er blitt endelig hvem som får omsorgsretten,selv om jeg vet sjansen min er liten.  

For dere som mener jeg vil miste omsorgsretten, vil jeg miste den helt? Om jeg ikke kan være med henne i ukedagene,vil jeg i det minste få være med henne i helgene. Som egentlig var det motsatt av det jeg ville..

[AnonymBruker]

Kjære deg, dette har ikke noe på et forum på nettet å gjøre. Jeg oppfordrer deg til å slette innleggene og søke råd egnet sted.

Anonymkode: 6d9af...95c

[JDT]

Ingen andre som har en mening om det her...??

[JDT]

Skal prøve å gjøre historien kort og sette opp punkter for å se hva dere mener,kommer jeg til å miste omsorgsretten?

 

Meg:

 

1 felles barn 15mnd, 1i magen med termin om 3mnd

 

29år,dame. Jobber med (snart ) ekssamboer. Jobber i hans bedrift.

 

Sosialt passiv. Ertet og slått,på skolen og hjemme som liten gjorde at jeg tror ingen vil meg godt. Dermed har jeg utviklet et mur mot andre. Har venner,men ingen som jeg er sammen med.har familie,men de kommer jeg ikke godt overens med,fordi far en den som banket meg sommliten hjemme,bror har slått av hånden på meg,da han kone og han har gjort noe ulovlig som jeg ikke vil være del av.min andre bror kommer jeg overens med. Mamma bor med meg og snart ekssamboer og barnet mitt.hun kommer til å flytte ut med meg ved samlivsbrudd.

 

Men pga mobbingen, har jeg i de siste 5 årene klart å erte til meg mange fiender. Disse har ekssamboer sagt at han vil skal vitne mot meg i retten. Vi bor i en liten by på landet med en liten butikk/kiosk. Etter åpningen av butikken,har vi jobbet ca 70t i uken,ingen dager fri. I nesten 2år uten lønn. Dette tærte på,samt å jobbe mye gjorde at jeg ble gretten og dette gikk utover kundene. Siden vi bor i en liten landsby,kjenner alle hverandre,og han kjenner alle de som hater meg...jeg angrer så veldig, og er redd dette vil gjøre at jeg mister omsorgsretten..i motsetning til min ekssamboer,så viser jeg alle følelser..han derimot, kan være pottesur i ene sekund,men smiler som en sol  neste sekund.dermed elsker kundene han.  En som sitter i barnevernet er dessverre en som jeg har klart å yppe på meg..men hun elsker ekssamboeren..

 

 

 

Om han:

 

Veldig manipulerende, men også dette gjorde at alle elsker han,fordi han alltid er blid og hjelpsom overfor dem.

 

Han har slått med 3ggr. To av gangene var fordi jeg provoserte han..ja,vi kranglet og jeg kalte familien hans for ditt og datt og løp avgårde, begge gangene fikk han tak i meg og nesten kvelte meg.  Tredje gangen er da jeg var høygravid i 8. måned.jeg ville flytte og hadde pakket. Skulle ut døra idet han kom hjem.han sperret døra og jeg kunne ikke dra noe sted før jeg har hørt hans forklaring. Jeg dyttet han vekk for ingen nytte,for jeg mente at det er min rett å høre forklaringen eller ikke. Han skal ikke tvinge meg til å høre han. Så jeg klasket til han,og han klasket til meg så jeg falt i sengen.

 

Det jeg er redd for er at han er så utrolig blid og glad og har et godt ordlag,alle ser han som den gode fe.jeg er bare den sure kassadamen. De vil ikke tro min historie,aldri. Ikke har jeg nevnt det for familien min heller at han har slått meg,fordi jrg skammer meg. Min pappa slo mamma mye,og jeg lovte meg selv at jeg ikke skal ha en mann som slår meg..jeg vet at jeg også slo han den siste gangen,men jeg visste ikke hva jeg kunne gjøre for å få han til å backe vekk...

 

 

 

Utenom det så er den andre grunne at datteri vår på 15mnd er mer knyttet til han. Siden hun ble født,har han tatt henne ifra meg hver gang hun gråt. I begynnelsen var det deilig,men etterhvert ble det en vane,og jeg kunne ikke bryte. Hun føler seg tryggere hos han og søker trøst hos han når hun slår seg osv.. ellers når hun slår seg og jeg bærer henne og trøster,så tar han henne fra meg.jeg syntes ikke det var greit,men ville ikke gjøre stort utav det,da hun får trøst iallefall.. jeg var den som lagde den tråden om at han syntes jeg var dårlig mor 23timer etter at jeg fødte dattera,fordi jeg ikke hadde nok melk til henne..han var også den som mente at jeg som er hjemme i barseltiden har bare ferie,mens han jobber 9-10t hver dag.så han er så å si aldri hjemme. Dette er også en av grunnene til at jeg vil flytte ifra han.han hjelper aldri til hjemme. Han har matet henne ca 10ggr,og dusjet henne ca 10ggr siden hun ble født. Alt ligger på meg,likevel mener han jeg er dårlig mor..

 

Vi har vært på mekling. Og ingen er enige om hvem som skal ha omsorgsretten,fordi begge vil ha den. Nå har han sagt at han har snakket med advokat, og advokaten sier at han vinner saken 100%. Også kommer jeg til å miste babyen i magen min med engang han blir født,for barnevernet vil ta han fra meg..

 

Jeg er så,redd. Skal ringe familievernkontoret og høre hva jeg skal gjøre videre. Med inntil da,hva mener dere? Er jeg ikke skikket til å være mor,jeg som er så usosial og har klart å yppe til meg så mange.....så å si,så er det mange kunder som er veldig glad i meg og.men det holder ikke i en rettssak er jeg redd..

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, JDT skrev:

Vi har vært på mekling. Og ingen er enige om hvem som skal ha omsorgsretten,fordi begge vil ha den. Nå har han sagt at han har snakket med advokat, og advokaten sier at han vinner saken 100%. Også kommer jeg til å miste babyen i magen min med engang han blir født,for barnevernet vil ta han fra meg..

 

Tull. Han prøver bare å manipulere deg tll å gjøre som han vil.

Dette skal du ta helt med ro.

Anonymkode: 9a4e6...d5c

[Cashbah]

Dere høres begge ustabile ut, og totalt uskikket til å ta vare på barn ut ifra det du skriver. Ingen her kan svare deg hva som kommer til å skje. Å ha barn er heldigvis ingen menneskerett.

[JDT]

Det er akkurat det jeg er redd for. At han spiller spill for å psyke meg ut.. men når man tenker på hvor sosialt tilbakestående jeg er,så er jeg ikke akkurat en supermamma..

[AnonymBruker]

Det at du har uvenner er ikke noe grunn til å miste omsorgsretten. Det er omtrent klin umulig for mor å miste omsorgsretten på så små barn, så slapp av og kontakt en advokat. Han prøver å kødde med hodet ditt. Og det virker tydeligvis. Kvinner deg opp, ta deg sammen, drit i hva gubben sier og legg en plan på hvordan du skal ta vare på barna. Jobb og husly. Det er det retten vil se på, ikke hvor mange uvenner du har.

Anonymkode: 2f95e...d80

[JDT]

Jobb har jeg..jeg jobber jo for han...men skal føde om mnd,og har da mammaperm en stund.

Bosted har jeg. Kan flytte rett inn hos min bror og svigersøs,som har 2jenter. Kusinene elsker henne,og omvendt..

[JDT]

10 minutter siden, Cashbah skrev:

Dere høres begge ustabile ut, og totalt uskikket til å ta vare på barn ut ifra det du skriver. Ingen her kan svare deg hva som kommer til å skje. Å ha barn er heldigvis ingen menneskerett.

Jeg er ikke enig med deg.. vi er engasjert mor og far og vil det beste for henne. Men vi bare elsker ikke hverandre mer,og ikke orker å være i nærheten av hverandre lenger..

[AnonymBruker]

Enda en tråd? Som du fikk råd om i forrige tråd bør du ikke smøre dette utover forum.

Anonymkode: 677ad...efc

[minister-mio]

1 minutt siden, JDT skrev:

Jeg er ikke enig med deg.. vi er engasjert mor og far og vil det beste for henne. Men vi bare elsker ikke hverandre mer,og ikke orker å være i nærheten av hverandre lenger..

Kan dere ikke prøve å klare det for barnas del har hun kanskje et poeng?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, JDT skrev:

Jobb har jeg..jeg jobber jo for han...men skal føde om mnd,og har da mammaperm en stund.

Bosted har jeg. Kan flytte rett inn hos min bror og svigersøs,som har 2jenter. Kusinene elsker henne,og omvendt..

Du må nok tenke litt mere langsiktig. Få deg egen leilighet og en annen jobb. Å bo på sofaen til noen er ikke stabilt hjem for to barn.

Og kontakt en advokat så du kan svare mannen din sin.

Anonymkode: 2f95e...d80

[stan]

Ta kontakt med en advokat selv. Ikke stol på hva din eks sier og heller ikke noen som representerer ham. Du beskriver han jo selv som manipulerende. Fortell hele historien til advokaten. Noe av det du skriver om kan være grunnlag til å anmelde ham.

Som nevnt av andre, få en slags plan for livet ditt framover, bruk familievernkontorer, advokaten og andre rundt deg som støttespillere. 

Det er tvilsomt at en av dere får foreldreansvaret alene. Omsorgen vil også normalt bli delt. Dette er familievernkontoret og advokat flinke på å finne mulige løsninger. Barna har rett på kontakt med begge foreldrene.

 

En annen ting er at det er mulig at han ikke egentlig ønsker omsorgen, men spiller et spill for å dominere og manipulere. 

 

Lykke til.

 

[MapleSirup]

Ingen kan jo svare på dette for deg.  

Ingen bør forsøke heller...

Det viktigste du gjør er jo bli så selvstendig som mulig inne evt rettsak, fødsel. 

[JDT]

Å flytte å bo med broren min er midlertidig. Her får vi egen inngang osv.. men egen leilighet er absolutt målet.

[AnonymBruker]

Mitt råd er å bruke tiden fremover til å skaffe deg ett stabilt hjem og liv for dine to barn. Er du redd for bv, og at han skal få hovedomsorgen, så må du ordne opp i livet ditt, slik at det ikke skjer!

 

Barn trenger stabilitet. Du må finne deg en leilighet eller hus der du er eier\leier, og ikke sove på sofaen til din bror! Legg opp en plan om arbeidssøking i slutten av permisjonstiden. Kanskje skaffe psykolog for bearbeiding av barndom og alt som har skjedd. prøv å skaff et nettverk. Få hjelp til dette. Ha ting i orden. Skaff en god advokat og kjemp i vei.

 

Jeg tenker at du har liten selvtillitt, og kanskje er litt kuet av han, slik at det er enkelt for han å tråkke på deg. Ikke la deg tråkke på av han!

Anonymkode: bfc66...5c9

[AnonymBruker]

Sett barnet ditt først. Tror du barnet har det best hos far så la han ta den største delen, men tror du at du er den beste så kjemp for barna dine. Det som har skjedd med deg før er ikke noe du kan gjøre med nå. Det skal hvert fall ikke gå utover dine barn nå. Høres ut som du har mye uoppgjort, og problemer med ting som har skjedd før. Du burde oppsøke hjelp. Både for at du skal få det bedre og bli tryggere på deg selv. Og ikke minst at du viser både for deg selv og andre at du gjør noe med det. Dette er dine problemer som du må fikse opp i. Har du ingen mulighet til å bli mer sosial? Hvis faren til dine barn er voldelig så må du si i fra om det, men om dette er noe som ikke skjer mot barna, og han er flink med de må du sette barna først. Altså jeg mener ikke det er greit han har vært voldelig mot deg, men dette handler ikke om dere, men barna dine. Hvis han ikke slår barna dine, han er rolig rundt de, og han klarer å ta vare på de er det som teller for barna. Det at han har slått deg får du melde han til politiet. Hvert fall ta det dere voksne mellom. Er så mange som sier at de tenker på barna, men så er det problemer som foreldrene har samspill, kommunikasjon og forhold som blir farget.

Et eksempel: En far har vært utro, dette er selvfølgelig et svik mot mor, og det er lett å tenke at han skal hvert fall ikke få omsorgen. Nå er det sånn at en far som er utro kan likevel være en god far og ha omsorg for et barn. Hvis man setter barnet først så kan det godt være at barnet har godt av å ha mye samvær med far, selv om mor og far har mye grums seg i mellom.

Ikke la deg bli manipulert, det er lett å si at dette vinner den eller den parten 100 prosent, men faktisk vinne 100 prosent er noe helt annet enn å si det. Pass på så dere begge oppfører dere som ikke er egnet som foreldre, da kan dere begge miste retten til barna deres. Flytt alt fokus over på de, så skal nok dette gå bra. 

Anonymkode: e308a...a45

[JDT]

Vet noen hva vi må gjennom før den endelige avgjørelsen?  Vi har til nå kun vært på mekling.

Jeg kan ikke bare ta med barnet og flytte.han sier han vil politianmelde meg hvis jeg tar med dattera. Greit å vite ca hva jeg kan forvente meg av saksgang osv.. før jeg ser etter leilighet f.eks