Hvordan kommer jeg meg ut av dette?

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd veldig hardt hele livet mitt (studier, kjærlighet, trening, osv), men hver gang har det gått skeis på en eller annen måte.

Jeg ble mobbet hele barndommen og ungdomstiden pga stygt utseende. På universitetet var det også noen jenter på forelesningene som stadig snudde seg for å se på meg, de sa ting til hverandre og så stirret de videre. Hver gang jeg passerte studerte de meg med nedlatende blikk som gjorde meg veldig utilpass.

På masteroppgaven latet veilederen min som han synes jeg gjorde det bra (jeg jobbet livet av meg og raste ned i vekt), men så viste det seg at han aldri hadde sett så nøye på oppgaven min og satt bare å så stygt på meg under gjennomgangen min. Endte opp med en middelmådig karakter og kanskje enda verre: siste spikeren i kista for troen på meg selv. Jeg har alltid måtte arbeide benhardt for det de andre fikk til med middels innsats.

På byen har jeg prøvd å være sånn som jeg er med venner; blid, pratsom og interessert i andre. Uten å være desperat. Men kanskje det skinner gjennom likevel? Guttene ender opp med unnvikende blikk, og det vises alltid tydelig at de er mye mer interessert i mine venninner. På dansegulvet kommer guttene og "henter" venninnene mine en etter en, og jeg blir stående der helt alene... Prøver jeg å danse med en fyr, være blid osv, viker han alltid på "mystisk" vis unna, men finner kjapt en annen jente.

Jeg var god i sport da jeg var yngre, men ble veldig kraftig av det (noe som ikke hjelper da menn foretrekker en feminin figur og jeg i tillegg er veldig høy). Pupper har jeg omtrent heller ikke. Egentlig har jeg ingen kroppsdel som oppfyller kriteriene for å være tiltrekkende. Føttene mine er store, leggene mine er mandige, lårene fulle av cellulitter, rumpa grusom, midjen bred uansett hvor lite jeg veier (utrolig hva?). Håret tykt, brusete og krøllete. Veldig brede skuldre etter idretten jeg drev med. Håret fint kun hvis jeg bruker en time på å rette det ut. Nesa svær og ser ut som et nebb, med knekk i. Allerede nå ser jeg veldig gammel ut i ansiktet. Folk tror alltid jeg er eldre enn jeg er .

Kunne skrevet en hel bok om dette. Jeg vet at ingen skylder meg noe, men hvorfor går absolutt alt galt? Jeg sitter igjen med følelsen av at jeg er mye mindre verdt enn andre og ikke fortjener noe. Før hadde jeg pågangsmot og troen på at ting ordner seg (og prøvde hardt på de fleste fronter), men de siste årene har jeg mer og mer bare "godtatt" dette og nesten gitt opp. Klarer ikke å finne nye hobbyer som er interessante lenger. Opplever lite pga sosial angst og agorafobi (tør ikke reise med tog, fly, buss og blir veldig stille rundt mennesker fordi jeg er vant til å bli "hakket" ned eller avvist).

 

Beklager at dette ble veldig sytende, men kom akkurat hjem fra et selskap der alle er i ferd med å etablere seg med sine flotte kjærester. Og så sitter jeg å tenker på hvor hyggelige og ordentlige de er, og hvordan i alle dager de får til å finne dem. Selv har jeg kun hatt en kjæreste (som alle sa var stygg da jeg endelig slo opp) og da måtte jeg ta alt initiativet. Endte opp med at han utsatte meg for seksuelle overgrep og trykket selvbildet mitt enda lengre ned i gjørma.

Venner og familie vet ikke hvordan jeg har det. Jeg vil ikke innrømme det overfor noen. Men det er veldig tøft å stå igjen og lure på hvorfor man må slite med ALT og ikke bare enkelte deler av livet. Føler meg energiløs og dritt

Anonymkode: 48bf9...2c0

[nordlending]

Har dessverre ingen kloke ord akkurat nå, men jeg skjønner hvordan det føles :/ Det er utrolig slitsomt når man alltid må kjempe, uten å føle at man får så mye igjen for det...

 

Er det ingen i familien du føler du kan prate med?

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal snakke med noen du stoler på av de du har nær deg. Gode venner og familie som kan backe deg opp og hjelpe deg med å ha troen på deg selv. Slik du skriver nå virker du smått paranoid nesten, og det blir litt selvforsterkende at du tror ingen vil ditt beste. Å tro man blir snakket om og mobbet er ikke uvanlig. Selv har jeg strevd med hudproblemer i alle år, men jeg har hatt folk rundt meg jeg har stolt på, og lært meg å heve meg over tisking og hvisking. Så er det ikke meg guttene på byen ser på, men det har likefullt ikke vært mangel på kjærestemuligheter, rett og slett fordi veldig mange ser forbi utseende og på personen. Du har masse kvaliteter som er flotte, og en mann som hovedsakelig er opptatt av skuldrene dine er ikke noe for deg. Lag deg en nettprofil og bli kjent med mennesket bak teksten der. Og vise versa.  Gå ut og smil til verden, rett deg opp i ryggen, gjør ting du synes er gøy. Prøv å slutte med å bry deg om hva alle andre måtte tenke - de aller fleste av oss har mer enn nok med vårt eget, og bryr oss filla om hva naboen foretar seg. 

Du har garantert ikke brede skuldre, håpløs nese eller en kropp som ikke har ene neste attraktiv del. Men du trenger litt selvtillit, og å slutte å tro at alle tenker stygt om deg. Hvorfor skulle andre orke å bry seg om slike ting i det hele tatt?
Ta deg en tur til frisøren, få deg en ny frisyre, kanskje noen striper for å friske opp. Gå og kjøp deg et par nye plagg du føler deg skikkelig vel i. Kanskje noe ny sminke? Småting som får deg til å føle deg litt mer vel. Nyt vårsolen, begynn med en treningsform du liker. Hvis du våger å ta i mot litt av de gode tingene i livet, være åpen mot verden, smile tl fremmede, så får du så mye mer igjen. Hvis du alltid tror at folk tror det verste om deg vl du også sende ut feil signaler til andre, og det blir en selvforsterkende spiral.

Men først og fremst ville jeg snakket med noen av de du har rundt deg, og bedt om å få hjelp til å se verden fra en annen vinkel. 

Anonymkode: 0d78c...2ca

[AnonymBruker]

Du høres ganske paranoid ut egentlig....Utseendet er ikke så viktig for verden at det er det som bestemmer om folk lykkes. Så enkelt er det faktisk. Jeg vil råde deg til å snakke med fastlegen din så du kan få en henvisning til en psykolog for å jobbe med selvbildet ditt. Jeg er ganske sikker på at det er der problemet ligger og ikke med verden.

Anonymkode: 02265...575