Har endelig blitt progressiv!

[AnonymBruker]

Da var tiden kommet, ja i 2016 var året jeg ble progressiv. Den tradisjonalistiske, fattig hatende, rasistiske, homofobiske og kvinnehatende hvite, berettigede, kravstore, heteronormative, imperialistiske, overklasse mannen på kvinneguiden.no har nå forandret hans tankegang og identitet. Hvordan har dette seg spør kanskje de eldste vandrerene på denne siden. Hvordan kan slik brunt grums, hat og ondskap plutselig forandres til rosa glede? Jo, det skal jeg nå fortelle deg nå.

Det hele startet på en vanlig dag, da satt jeg i grotten min, under broen, der jeg alltid sitter. Som vanlig hamret jeg løs på tastaturet; klikk, tapp, klikk, tapp sa det, mens grums fløt ut på interweben. Som en gift som strømmet ut i det fri og som forgiftet alt det kom i kontakt med. Alt som kom i berøring med det, ja, det forvitret.

Dessverre, som det er for mange andre, måtte jeg ut av grotten min. Jeg måtte til universitetet og bli lært unyttig tull, slik som om regning. Det var tiden før jeg forsto at ingen ting annet enn reinbuen betydde noe og at denne kun kan bli skapt gjennom journalistyrket og generell retting av andres tanker. Da jeg kom ut var det heldigvis overskyet og regn, slik det er de fleste dager i Bergen og er grunnen til at jeg bor her, som alle vet sprekker troll i lyset og det ville vert trist for meg. Når det var rein både ute og inni hjertet mtt, så likte jeg meg best.

Mens jeg ålte meg fremover, gjennom gatene av byen, såg jeg fult av forskjellige mennesker, skippe langs veien i lykkerus over det nydelige, flerkulturelle og fantastiske rosa gledelandet av ren berusning vi bor i. Jeg, på den tiden, tenkte selvsagt ikke noe på det. Jeg bare smaug meg gjennom alt, mens lykken var rundt meg. Den hadde faktisk fysisk manifestert seg, rart som det er å tenke.

Rett innved målet mitt såg jeg en representant for arbeiderpartiet. Hun stoppet meg og ville redde sjelen min (det var ikke det hun sa, men det var faktum). Jeg fortalte litt om tankene mine først, men hun var imun mot giften og grumset, og hun sa "the power of love comepels you", "the power of the rainbow of love compels you". Jeg falt ned og begynte å riste. Hun sa det igjen "the power of love compels you". Plutselig kom det sollys ned fra skyene og traff meg, og jeg sprakk. Eller rettere sagt, argumentene mine gjorde det.

Fortumlet og noe svimmel røyste jeg meg opp og såg rundt meg. Fremdeles var det en del fordommer, grums og fattigmanns hat i meg, men da hun ga en rød rose til meg og jeg tok på den, bare este det bort. Alt forsvant og jeg ble fri. Fri fra onskapet grums og gift. Da såg jeg rundt meg og såg reinbuen, en fysisk en og, ikke bare samfunnet vi allerede har.

Da begynte jeg å synge, de siste meterne mot universitetet og forelesing; "baaaarn av reinbuen ...". Da forsto jeg endelig alt. Jeg en ond hvit grumsemann, ble nå bare en ond hvit mann, som også er progressiv. Det gjør meg litt bedre i alle fall. I fremtiden skal jeg bli en transseksuell, transraset, transvesitt som også har en lening mot homofili, en del av de utvalgte. Nå vier jeg all min tid for å beskytte lykken og den rosa gledeverden vi har.

Takk AP, SV osv., jeg er nå progressiv. Jeg er nå med i (trigerwarning) kampen for et mer beriket samfunn. Jeg skal knuse det onde patriarkatet og rasistiske Europa.

Anonymkode: deea9...638

[AnonymBruker]

Noen som har opplevd noe lignende?

Anonymkode: deea9...638