Sosial angst

[AnonymBruker]

I noen år har jeg litt med noe jeg antar er sosial angst og depresjon. Jeg har i lang tid kuttet ut alle rundt meg og har nå igrunn bare samboeren min igjen å være sammen med. Jeg har aldri lyst til å gå ut, og jeg har ingen å ringe til, noe som ofte er litt vanskelig å tenke på. Man blir ganske selvsentrert av å være deprimert 😔 Har forsøkt å fortelle samboeren min litt rundt hvordan jeg har det, og innimellom får jeg voldsomme gråtetokter for jeg føler alt jeg holder på med er mislykka. Klarer ikke prestere det som er ønsket på jobb, utdannelsen jeg har tatt har jeg ikke bruk for i jobben, jeg tjener dårlig og har et "lav status yrke". Jeg har ingen steder å dra hvor noen er glad for å se meg, jeg har ingen å ringe som er glad for å høre fra meg. Det er ingen som ringer meg eller sender sms. Samboeren min vil ikke vite noe om det, han sier alltid at forholdet ikke kommer til å vare hvis det skal være "sånn". Så jeg holder maska og prøver å 'skjerme' han i frykt for at han kan finne på å gå fra meg.

Jeg skal i et bryllup i august og jeg gruer meg så utrolig. Får høy puls bare av å tenke på det. Jeg hater å være i sosiale setninger. Det er helt grusomt. Jeg stammer, rødmer og klarer ikke føre en samtale. Føler alle rundt meg ser at jeg har det grusomt og at de ser ned på meg. Det kommer mange mennesker i høye stillinger og ledere i forskjellige yrker og det er de verste å være rundt. Folk som er vellykket. Jeg syns det er så nedrig å fortelle hva jeg jobber med og rødmer som regel hvis noen spør.  Jeg har mest lyst til å grave meg ned. Vet jeg kommer til å få en hodepine den dagen som kommer til å vare i mange dager. 

Har klart å fortelle legen noe, men han avfeier meg og jeg svarer alltid noe i denne duren: "Neida, det er sant det. Er nok bare en fase ja. Ja, vi får se det an litt". Han har satt meg på antidepressiva, først Cipralex i et halvt års tid, så 300mg Wellbutrin. Det hjelper ikke så mye. Har mye vondt i hodet og har store problemer med å konsentrere meg. Klarer ikke ta avgjørelser. Bare en så enkel ting som hva jeg skal ha til middag kan være vanskelig. Jeg rødmer ofte og klarer ikke se noen i øynene - enda så mye jeg prøver å tvinge meg selv til å gjøre det. 

Hva skal jeg gjøre? Klarer ikke si noe til legen og kan ikke si noe til samboeren min. Skjønner jo selv at det bare er meg selv som må suck it up. Men når gir det seg?

Vil dere som sliter med sosial angst eller depresjon fortelle deres historie? Det er godt å dele det med noen og snakke med "likesinnede". 

Anonymkode: 06a94...bf1

[AnonymBruker]

Jeg forstår hvordan du har det, men orker ikke skrive ned historien min, alt for smertefullt. Følger med på tråden.

Anonymkode: ae820...7c6

[Sapientia]

Det høres ut som du er i en vond situasjon.  Det vil nok hjelpe å snakke med noen, men aller helst høres det ut som psykolog hadde vært noe som kunne hjulpet deg. 

Jeg har selv vært klinisk depressiv, og en psykolog hjalp mye på å snu mine tankemønstre og ikke minst gav det meg noen verktøy jeg kan bruke når hodet drar til en mørk plass. 

Får ikke skrevet mer nå siden jeg er på jobb.

[AnonymBruker]

Ja, jeg står på venteliste til psykolog. Men var ca 6mnds ventetid, så er vel en 4 mnd igjen kanskje. Men engster meg jo veldig for det og. Hva skal jeg si til jobben min? Skal jeg prøve å få fri? Har vansker med å snakke med sjefen min. Han er litt av den gammeldagse typen. Aner ikke hvordan jeg skal løse det. Er jo ikke hos tannlegen en gang i uka 😔

Anonymkode: 06a94...bf1

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg står på venteliste til psykolog. Men var ca 6mnds ventetid, så er vel en 4 mnd igjen kanskje. Men engster meg jo veldig for det og. Hva skal jeg si til jobben min? Skal jeg prøve å få fri? Har vansker med å snakke med sjefen min. Han er litt av den gammeldagse typen. Aner ikke hvordan jeg skal løse det. Er jo ikke hos tannlegen en gang i uka 😔

Anonymkode: 06a94...bf1

Kiropraktor? 

Anonymkode: ae820...7c6