Mann og kvinne med ulike arbeidsplasser

[Melissa Gioberti]

Har tenkt litt over dette med kolleger versus familie.

På jobb har man (som regel) noen trivelige kolleger og man jobber med de samme områdene og tingene. Man føler et slags fellesskap fordi man forstår hverandres arbeidssituasjon. I tillegg har enkelte arbeidsplasser fester, julebord, middager og man spiser tross alt lunch med dem hver dag. Med andre ord: mye felleskap!

Hjemme har mange en familie: barn og mann /kone, som alle vil fortelle om sin dag. Noen problemer og noen gleder, noe bråk og noe morsomt.

Er det ikke noe rart ved det å forfølge sine interesser på jobb med andre folk man har noe til felles med, for så plutselig å omstille seg til å komme hjem- til hva? En mann som har en helt annen type jobb og barn som krever sitt: er det en ideell situasjon?

Kanskje det ideelle er å være sammen med en partner som jobber med det samme som en selv? Da forstår man hverandre bedre?

Mens enkelte menn foretrekker en bimbo-hustru å komme hjem til, en som har middagen klar til dem. Fjernt.

[KalloRilla]

Jeg tror det er sundt at en ikke bode bor og jobber sammen, enten det er samme type jobb eller på samme sted. Det er ingen som har godt av å gå oppå hverandre i hele tiden. Dessuten er det vel ikke så rart at en får en sosial ommgang på jobb. En tilbringer jo ganske mange timer der i løpet av en uke. Synes en skal kunne snakke om jobb hjemme, selv om en ikke jobber på samme sted. Jeg selv synes det er veldig deilig å kunne koble ut jobben når jeg går ut døra der, men det betyr ikke at jeg ikke kan fortelle episoder derfra eller få ut litt frustrasjon.