Dårlig selvtillit = psykisk sykdom?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor mang eandre her inne som er psykisk syke som sliter med selvtilliten også? Noen som har råd til å bedre den? Og her søker jeg egenartede råd, det der om at man skal snakke positivt til deg selv og smile i speilet og henge opp post-it lapper og trene og sminke seg/stelle håret/kle seg i det man føler seg bra i fungerer ikke. Det er vane for meg å ordne meg skikkelig hver eneste dag, men det øker ikke selvtilliten for å si det slik 

Spør fordi jeg selv har ekstremt dårlig selvtillit, på en skala fra 1 til 10 er jeg på 1, om ikke 0.... Går hardt utover hverdagen og vi har mye fokus på det i terapi, har depresjon har psykologen sagt men er ikke blitt utredet.  

Anonymkode: 8fa76...b49

[AnonymBruker]

Jeg bare senker forventningene til meg selv. Tenker jeg for eks "jeg er så stygg", så kan svaret til det være "men det gjør ingenting".

Det er ikke som om det hjelper å hate seg selv, man blir ikke en bedre person av det, man blir bare trist. Så det er bare ikke vits. Det eneste man kan gjøre er å akseptere ens mangler å prøve å bli bedre på det man kan bli bedre på. Sutrer man mye? Ja, da prøver man å redusere den tendensen.

Anonymkode: 1cbd9...ff3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare senker forventningene til meg selv. Tenker jeg for eks "jeg er så stygg", så kan svaret til det være "men det gjør ingenting".

Det er ikke som om det hjelper å hate seg selv, man blir ikke en bedre person av det, man blir bare trist. Så det er bare ikke vits. Det eneste man kan gjøre er å akseptere ens mangler å prøve å bli bedre på det man kan bli bedre på. Sutrer man mye? Ja, da prøver man å redusere den tendensen.

Anonymkode: 1cbd9...ff3

Takk for svar. Dette er noe jeg prøver å gjennomføre daglig, men jeg er på en måte manisk når det kommer til negative tanker om meg selv, er nesten som om jeg har to personligheter der den ene er fiendtlig og slem mot meg mens den andre er, vell, meg selv. Jeg er ikke schizofren altså men er den beste forklaringen jeg har. Uansett hvor positivt jeg prøver å snakke om meg selv eller å akseptere meg selv vil jeg automatisk få "DU ER VERDILØS" og "DU ER STYGG UANSETT HVORDAN DU VRIR OG VENDER PÅ DET" tanker. Ser noen meg i øynene får jeg panikk fordi jeg er redd de ser usikkerheten min ettersom blikket mitt flakker en del. Jeg har vansker med å akseptere mine mangler fordi jeg føler jeg har så mange av dem og sliter med å finne noe jeg faktisk er flink til, og de få tingene jeg kommer på, er egentlig ingenting spesielt å være flink til på en måte. 

Anonymkode: 8fa76...b49