Være klar over egen psykose?

[AnonymBruker]

Hei. Venninnen min sliter med psykose, og en ting jeg lurer på er hvorfor hun en dag sier hun har psykose og beskriver symptomene helt fint, mens den andre nekter hun for det og blir fornærmet om vi tror hun er 'gal' (ingen kaller henne det da, så klart)? Er rent nysgjerrig, men føler det blir tvilsomt og uhøflig å spørre - men er det en del av det å være (p)syk? Dette var en av grunnene til at jeg i starten tvilte på om hun løy eller ikke, noe jeg innser er idiotisk og frekt av meg, men har hatt en del venner som overdriver slikt. 

Hadde vært fint om dere også kunne kommet med tips til hvordan jeg best mulig kan hjelpe henne, som venn. Har en del psykisk syke venner, men da er det 'bare' snakk om depresjoner og angst - som for meg er lettere å forholde meg til. 

Anonymkode: f0a3d...1a2

[AnonymBruker]

Å være psykotisk er å miste litt grepet på virkeligheten. En bekjent som var psykotisk skjønte på et vis at det han gjorde var litt bissart, likevel måtte han gjøre det fordi det ga mening. Grensen for hva som er hva blir vanskelig. 

Du kan si det sånn at når du er forkjølet er det forskjell på 39,8 i feber og helt utslått til såvidt varm i panna og litt snørr i nesa. Det er grader av hvor syk man er.

Anonymkode: 0258e...e16

[AnonymBruker]

Tror det er ganske vanlig å være klar over at man har psykose. Kjenner to stykker, der den ene er helt klar over det, og kan komme på å spørre meg om han "nettopp gjorde det der" eller om det var i hodet hans, da har han muligens stått å snakket med noen som ikke er der. Den andre er klar over at han er syk, men snakker likevel om kontakten han har med en eller annen stjerne som om det er virkelig, og det er det nok også for han. Varierer nok veldig hvor langt ute man er, og det kan gå veldig opp og ned for det enkelte individet.

Anonymkode: d0187...260

[super-s]

Sykdomsinnsikten kan svinge. En venninne av meg som sliter med psykoser (schizofreni), kan svinge iløpet flere ganger iløpet av en dag (ikke når den er på det verste, men når hun har blitt tvangsmedisinert og begynner å bli litt bedre). Ene øyeblikket kan hun se at hun er psykotisk, mens neste så nekter hun for at hun er syk.

Jeg spurte henne da hun var blitt "frisk" om hun vil at jeg skal motsi henne når hun snakker med meg under psykoser eller om jeg bare skal jatte med. Hun sa at det bare er å jatte med fordi jeg ikke kommer til å nå inn uansett. Men om hun er litt bedre, så prøver jeg å virkelighetsorientere henne litt for å betrygge henne litt på at det hun er redd for ikke er reelt.