Redd sykepleiestudent..

[AnonymBruker]

Jeg skal snart ut i praksis, på en korttidsavdeling(sykehjem) og mildt sagt så er jeg livredd! Jeg er en ganske klossete person, og kanskje litt redd for å ta i et tak, redd for å gjøre feil. Gruer meg til å sette sprøyter osv. på tynne, skjøre gamle. Er også redd for at det går inn på meg at det blir alt for travelt, og at de eldre kjeder seg.. Sykepleier er selvfølgelig drømmen, det er helt klart, men det er bare så utrolig skummelt. Hvordan skal det bli å vaske de nedentil, være alene med de, ha et så stort ansvar. Håper noen av dere andre kan si at det går over, men akkurat nå har jeg ikke lyst :'-( Vet mange tenker at "wow hun der passer ikke som sykepleier" og kanskje tenker jeg det selv også, men håper selvtilliten kommer etter hvert.

Anonymkode: cf341...f2f

[AnonymBruker]

Det går så fint! I starten er du ikke alene pasientene heller. Sette sprøyter får du vel ikke gjøre (eller, det kommer an på om du har hatt legemiddelregning og hva sykehjemmet du skal til har som praksis. Reegner med du er førsteårsstudent? Det går så bra! Hvis jeg overlevde sykehjem, overlever du. Og det gjorde jeg!

Anonymkode: 0360f...1fb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går så fint! I starten er du ikke alene pasientene heller. Sette sprøyter får du vel ikke gjøre (eller, det kommer an på om du har hatt legemiddelregning og hva sykehjemmet du skal til har som praksis. Reegner med du er førsteårsstudent? Det går så bra! Hvis jeg overlevde sykehjem, overlever du. Og det gjorde jeg!

Anonymkode: 0360f...1fb

Ååh tusen takk for oppmuntrende svar, var forventa å bli slakta! Det er vel slik at vi skal gå med en sykepleier, vil vedkommende gå oppå oss hele tiden? Jeg har som sagt null erfaring, skal gå med ei som har jobbet 3 år i sykehjem, så kommer sikkert til å bli sammenlignet med henne.. Men det går hvert fall litt bedre nå! :-D

Anonymkode: cf341...f2f

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sykepleierstudent men er assistent på et sykehjem og jeg var livredd ansvaret i begynnelsen. Syns det virket kjempe skummelt og lurte en hel stund på om dette var noe for meg. Nå har jeg jobbet der i to år med nærmere 100% vikariat og jeg trives veldig og er ikke redd for ansvaret lenger. Å vaske en gammel person nedentil er ikke skummelt, man blir på en måte vandt til det. God kommunikasjon osv er nøkkelen.  Selv jobber jeg med demente og pleietrengende, det er sjeldent jeg har jobbet med de som er "klare" i hodet, så har ingen erfaringer der dessverre. Eldre er enkle å underholde, de liker å prate og liker å høre andre prate. Mye man kan gjøre med dem tatt funksjonsnivået i betraktning. Nervøsiteten og usikkerheten går nok over skal du se.  

Selv skal jeg begynne på et nytt sykehjem om noen få dager, gruer meg noe helt vanvittig. Vanskelig å tro at jeg gruer meg med tanke på hvor mye erfaring jeg allerede har opparbeidet meg på et annet sykehjem, men jeg er en veldig sjenert person og det tar en stund før jeg "kommer inn i det", tok noen få uker på sykehjemmet jeg er på nå før jeg ble varm i trøya. Skal jobbe med demente og pleietrengende nå også men er redd forventningene som blir satt til meg siden jeg allerede har jobbet med demente, redd for å få for mye ansvar med en gang, redd for at alt jeg sier høres teit ut osv. Men jeg sliter vanvittig mye med selvtilliten og selvbildet i tillegg, og det er ikke så greit når man skal arbeide med mennesker.. Har man selvtilliten i sjakk tror jeg det meste går bra altså.  At du er nervøs osv viser at du bryr deg og er opptatt av å gjøre en god jobb, så ta det helt med ro, det her går fint! Å jobbe på et sykehjem er ikke for alle da, ender du opp med å ikke trives kan du jo trøste deg med at du må ikke jobbe på et sykehjem resten av livet ditt, du har jo mange valgmuligheter når du er ferdig med studiene.  

Anonymkode: ac966...81d

[AnonymBruker]

Det går bra, da jeg skulle ut i min første praksis hadde jeg null erfaring med pleie fra før. Fikk etterhvert "ansvaret" for morgenstell på en pasient, og det gikk jo helt fint. Du blir ikke kastet ut i pleie helt alene første dagen iallfall.

Anonymkode: 911cc...761

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke sykepleierstudent men er assistent på et sykehjem og jeg var livredd ansvaret i begynnelsen. Syns det virket kjempe skummelt og lurte en hel stund på om dette var noe for meg. Nå har jeg jobbet der i to år med nærmere 100% vikariat og jeg trives veldig og er ikke redd for ansvaret lenger. Å vaske en gammel person nedentil er ikke skummelt, man blir på en måte vandt til det. God kommunikasjon osv er nøkkelen.  Selv jobber jeg med demente og pleietrengende, det er sjeldent jeg har jobbet med de som er "klare" i hodet, så har ingen erfaringer der dessverre. Eldre er enkle å underholde, de liker å prate og liker å høre andre prate. Mye man kan gjøre med dem tatt funksjonsnivået i betraktning. Nervøsiteten og usikkerheten går nok over skal du se.  

Selv skal jeg begynne på et nytt sykehjem om noen få dager, gruer meg noe helt vanvittig. Vanskelig å tro at jeg gruer meg med tanke på hvor mye erfaring jeg allerede har opparbeidet meg på et annet sykehjem, men jeg er en veldig sjenert person og det tar en stund før jeg "kommer inn i det", tok noen få uker på sykehjemmet jeg er på nå før jeg ble varm i trøya. Skal jobbe med demente og pleietrengende nå også men er redd forventningene som blir satt til meg siden jeg allerede har jobbet med demente, redd for å få for mye ansvar med en gang, redd for at alt jeg sier høres teit ut osv. Men jeg sliter vanvittig mye med selvtilliten og selvbildet i tillegg, og det er ikke så greit når man skal arbeide med mennesker.. Har man selvtilliten i sjakk tror jeg det meste går bra altså.  At du er nervøs osv viser at du bryr deg og er opptatt av å gjøre en god jobb, så ta det helt med ro, det her går fint! Å jobbe på et sykehjem er ikke for alle da, ender du opp med å ikke trives kan du jo trøste deg med at du må ikke jobbe på et sykehjem resten av livet ditt, du har jo mange valgmuligheter når du er ferdig med studiene.  

Anonymkode: ac966...81d

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går bra, da jeg skulle ut i min første praksis hadde jeg null erfaring med pleie fra før. Fikk etterhvert "ansvaret" for morgenstell på en pasient, og det gikk jo helt fint. Du blir ikke kastet ut i pleie helt alene første dagen iallfall.

Anonymkode: 911cc...761

Dere er så gode! Det er godt å høre at alle har vært der en gang. Det virker på en måte bedre å jobbe med demente, de er lettere å avlede osv. Skal nok ordne seg, lykke til AB 09.49, du kommer nok til å bli fantastisk i den nye jobben din!

Anonymkode: cf341...f2f

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og jobber på sykehjem. 

Når jeg har førstårsstudenter som aldri har vært innom helsevesenet så tar jeg det helt med ro. Vi bruker den første uka til å bli kjent og studenten er med meg i stell og andre oppgaver. Den andre uka får studenten prøve seg på stell med meg i nærheten, når h*n føler seg trygg gjør h*n det alene. Altså nøkkelen her er kommunikasjon. Det er viktig at du er ærlig ovenfor veilederen din og fortell at dette er du nervøs for. 

På slutten av praksisperioden så har alle mine studenter vært selvhjulpne og fungert godt i avdelingen. De får som regel en primærpasient som de har ansvaret for, dette er ikke den vanskeligste pasienten for å si det sånn  

Og du skal ikke bli sammenlignet. Kan godt henne det er du som kommer best ut av det mtp at dere skal utvikle dere og øve dere opp på det kliniske blikket. Det er ikke bare stell dere skal utføre, men også øve dere opp på observasjoner ol. 

Jeg er helt sikker på at det kommer til å gå bra! 

Lykke til!

Anonymkode: 2c2e2...8fc

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sykepleier og jobber på sykehjem. 

Når jeg har førstårsstudenter som aldri har vært innom helsevesenet så tar jeg det helt med ro. Vi bruker den første uka til å bli kjent og studenten er med meg i stell og andre oppgaver. Den andre uka får studenten prøve seg på stell med meg i nærheten, når h*n føler seg trygg gjør h*n det alene. Altså nøkkelen her er kommunikasjon. Det er viktig at du er ærlig ovenfor veilederen din og fortell at dette er du nervøs for. 

På slutten av praksisperioden så har alle mine studenter vært selvhjulpne og fungert godt i avdelingen. De får som regel en primærpasient som de har ansvaret for, dette er ikke den vanskeligste pasienten for å si det sånn  

Og du skal ikke bli sammenlignet. Kan godt henne det er du som kommer best ut av det mtp at dere skal utvikle dere og øve dere opp på det kliniske blikket. Det er ikke bare stell dere skal utføre, men også øve dere opp på observasjoner ol. 

Jeg er helt sikker på at det kommer til å gå bra! 

Lykke til!

Anonymkode: 2c2e2...8fc

Fikk frysninger etter å lese dette, så glad ble jeg! :-D er så flott å høre at det kommer til å gå rolig framover. Skal prøve å kommunisere godt fra første stund, samt snakke med studenten jeg skal gå med - siden vi skal samarbeide. Håper sykepleier ser en bratt læringskurve. Tusen takk kjære deg, kollegaene, pasientene og studentene du har er heldige! 

Anonymkode: cf341...f2f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Dere er så gode! Det er godt å høre at alle har vært der en gang. Det virker på en måte bedre å jobbe med demente, de er lettere å avlede osv. Skal nok ordne seg, lykke til AB 09.49, du kommer nok til å bli fantastisk i den nye jobben din!

Anonymkode: cf341...f2f

Mennesker med en demenssykdom er ikke lettere å "avlede". De skjønner ofte ikke hva som skjer i situasjonen, stritter imot, går vekk, og motsetter seg stell på diverse måter. Noen ganger kan de uttagere. I min erfaring er det mye vanskeligere å stelle pasienter med demenssykdom. Bare så du vet det så du ikke får sjokk når du skal være med på observasjon av stell. Men din veileder vil nok informere deg om pasienten før dere møter h*n. 

Jeg hadde selv aldri vært på et sykehjem eller jobbet i helsevesenet før sykehjemspraksis. Veldig skummelt i starten, men gikk seg til etterhvert.

masse lykke til, dette kommer til å gå kjempefint

Anonymkode: c2699...851

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk frysninger etter å lese dette, så glad ble jeg! :-D er så flott å høre at det kommer til å gå rolig framover. Skal prøve å kommunisere godt fra første stund, samt snakke med studenten jeg skal gå med - siden vi skal samarbeide. Håper sykepleier ser en bratt læringskurve. Tusen takk kjære deg, kollegaene, pasientene og studentene du har er heldige! 

Anonymkode: cf341...f2f

Takk for det. Jeg liker å ha studenter, synes det er givende og morsomt.

Når jeg var student så gikk vi også tospann den første praksisen og det var veldig trygt og lærerikt. Det er godt å ha noen å støtte seg til.

Husker veldig godt hvor nervøs jeg var før hver praksis, man er prisgitt veilederen man får. Det har alt å si om man får en god eller dårlig praksis, dessverre. Så da lovte jeg meg selv og vær en god veileder når det var min tur å få studenter. 

Igjen lykke til! Og kom gjerne med oppdatering på hvordan det gikk. 

Anonymkode: 2c2e2...8fc