Jeg er en taper. En ordentlig en.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva dere karakteriserer som en taper, eller hvilke kriterier dere har på det. Det er sikkert individuelt, men jeg kan ikke skjønne hvis jeg ikke er en del av dette begrepet.

Selv mener jeg at jeg er veldig god på selvinnsikt, selv om mange sier at jeg er for selvkritisk.

Siden videregående har jeg merket at jeg har en mer defensiv personlighet enn andre, mindre ambisiøs, og har lettere for å gi opp når motgangen melder seg. Og dette er etter at jeg møtte mye motgang i barne og ungdomsalder. Så jeg er vel kroneksempelet på at motgang ikke nødvendigvis gjør deg sterkere. Treffer motgangen "rett" person, kan det ødelegge et helt liv.

For meg gikk alt til helvete da jeg gikk på videregående, og jeg har aldri hentet meg inn siden. Jeg ble tiltaksløs, lat og utviklet angst. Jeg gikk litt til psykolog, men slutta fort fordi det føltes for vanskelig og at det ikke gikk an å hjelpe meg uansett. Jeg har utfordret meg på mange ting, men angsten forblir den samme.

Karriere og jobb ser jeg ikke poenget med, ikke sånn egentlig.. "Mastergenerasjonen" må jeg bare le av.. Selv om jeg har jobb, blir det bare en pliktgreie som man må gjøre. Jeg brenner ikke for noenting, og jeg syns sosialisering er kjedelig. Jeg trives aller best i eget selskap med masse øl og chips foran en god film. Det er livskvalitet for meg.

Jeg er ikke direkte deprimert, selv om jeg tenker mye på hvor befriende tanken på å ikke eksistere er.. Å bare slippe. Tankene dukker opp alltid, selv om jeg har de beste dagene jeg kan ha. Uansett, dukker disse "negative" tankene opp. Akkurat som om jeg er ment til å ha det slik. Jeg har en naturlig trang til å lengte etter døden. Ikke misforstå, jeg er ikke en selvmordskandidat, og dette er heller ikke et slikt innlegg. Jeg bare forteller hva jeg føler.

Anonymkode: b0fba...cb1

[AnonymBruker]

Det er komfortabelt å sitter hjemme alene, men livet blir innholdsløst er min erfaring. Det er hardt å endre vaner og utfordre seg, men etterhvert som man merker fremgang så begynner positive ting å skje ganske fort.

Hvorfor ble det for vanskelig hos psykolog? Fordi du måtte begynne å kjenne på følelsene? Dømmer deg ikke. Jeg sluttet selv før jeg prøvde igjen. Bortsett fra at øl og chips er godt så funker det også veldig godt som lokk på følelser;)

Anonymkode: 3909d...eeb

[Vackra]

Jeg har lyst til å hjelpe, men jeg vet ikke hva jeg kan skrive. 

Har du levd i samme livssituasjon for lenge?

[Gjest Lady Mondegreen]

Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lady Mondegreen skrev:

Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver.

Jeg og. Kunne vel egentlig skrevet det selv. 

Anonymkode: 65281...428

[Gjest Spiderman]

Tror du trenger å komme deg til det punktet hvor du blir lei av og være lei og bruke det som motivasjon til å få ut fingern og starte og bevege deg videre i livet.

Fint at du har noe som du liker å gjøre. Chips, øl og film er digg det, men prøv å finn andre ting som du kan gjøre og. Gi faen i hva som har vært for velger du å la det være relevant vil det holde deg tilbake. Prøv å finn deg en ny psykolog, tren og ta vare på deg selv. Negative tanker kan sammenliknes med alle andre slags uvaner og du må fokusere og anstrenge deg for å bryte dem.

Du burde ihvertfall ikke sitte inne og være apatisk og godta at situasjonen som den er når du åpenbart ikke er fornøyd.

Lykke til

Endret 2. februar 2016 av Plaskebrus

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Lady Mondegreen skrev:

Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver.

 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og. Kunne vel egentlig skrevet det selv. 

Anonymkode: 65281...428

Vi er nok flere enn man skal tro. Jeg kunne også ha skrevet det selv.

Anonymkode: 0105b...821

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg dessverre også igjen, selv om jeg er del av mastergenerasjonen og tatt en master jeg hater.

Jeg takler ikke motgang, da gir jeg opp. Jeg er lat og tiltaksløs og bruker de beste årene av mitt liv på å ligge på sofaen og stappe trynet med mat. Jeg er arbeidsledig og føler meg som en komplett taper.

Hilsen kvinne 32

Anonymkode: 49593...669

[AnonymBruker]

Vi får trøste oss med at det finnes mange av oss "tapere".

Anonymkode: 0105b...821

[AnonymBruker]

Jeg føler meg deg og kjenner meg igjen.. 

Jeg er fanget i et offermønster som er veldig behagelig.. Jeg har opplevd mye som har ført til dette. Men det er ikke en unnskyldning lengre. 

Jeg er lei av livet mitt, føler jeg kaster det bort på sofan.

jeg greier ikke ta ferdig vgs, har ikke utdannelse, løpende tulle gjeld, har ikke lappen, 20kg for mye (som gir meg unnskyldning på å ikke gå ut av huset for jeg føler meg fæl) Har angst og depresion. Vel jeg kan forsette i det uendelige.

 

Det var jo ikke slik livet mitt skulle være.. Nå jobber jeg hardt  med meg selv for dette kan ikke forsette.. 

Må innrømme at jeg er sint for de omstendighetene som har hent, omsorgssvikt, blitt sexueltmisbrukt som barn, voldtatt, mobbet. Kan forsette uendeligt her og.

Nå er jeg ansvarlig for mitt liv men forsetter å gjøre feil etter feil.  

Jeg skal jeg gjøre endringer og nå mine mål,  håper du gjør det samme  vi fortjener et godt liv. 

J27

Anonymkode: fe260...420

[Gjest Genevieve]

HI er veldig likt meg også. Faktisk. Bare minus øl, det liker jeg ikke.

Men har det mye bedre nå. Hvis jeg kan se lyset i enden av tunnelen så kan alle, jeg har vært gjennom så utrolig mye vondt. Jeg snakker ikke om det, men det ligger der alltid. 

Endret 3. februar 2016 av Genevieve

[AnonymBruker]

huff, føler at det er som å lese om meg selv...  Men what to do? 

Anonymkode: ddb34...c04

[AnonymBruker]

Jeg var slik da jeg var yngre. Etter hvert innså jeg at ting ikke ble bedre av å sitte hjemme og syns synd på meg selv. Jeg kunne enten akseptere at ting var som det var og få så mye bra ut av det som mulig. ELLER jeg kunne sitte hjemme og deppe. Første valget er absolutt det mest logiske og praktiske.

Jeg var ute av arbeidslivet i 4 år. Har ingen oppstarte midler. Er 29 år. Ingen utdanning. 1 venn som bor på den andre siden av landet. Og jeg har det bra!

Det sitter bare i hodet at man er en taper osv. Det er bare ingen vits å tenke slik om seg selv, man blir ikke et bedre menneske av det, tvert imot.

Anonymkode: aa02a...e93

[Gjest Klaveret]

Du er da ikke noen taper! Du skriver godt. Er ikke det noe du kan bygge på - på en eller annen måte?

[Gjest Badebuksa]

Eh... taper? Du arbeider.. og sier at du har livsglede.. da er du ikke en taper. 

En taper, det er en som har misforstått livet og som går rundt og plager eller dreper andre mennesker. Det er en taper.

[Eeemil]

Ja, livet er relativt meningsløst, og vi er stort sett motivert av ting som er til det beste for oss selv. Her ligger og muligheten for din motivasjon. Hvis du selv synes at det du gjør er taperaktig, hvorfor ikke gjøre noe som du blir gladere av? Hvis du ikke vet hva som kan gi deg mer livskvalitet (om du ønsker dette), er det bare å teste ut ting. Hva med fysisk aktivitet? Hvor sprek kan du bli på 3 måneder? Hvor mange dager I året klarer du å komme deg ut I naturen? Hva er ditt idealnivå for sosialt liv? Hvordan skaffe dette? Hvilket behov for spenning har du? Utfordrer du deg selv nok? Kan du hjelpe andre med din livserfaring? Jeg hadde feks likt å lese boka om livet ditt og dine eksperimenter på vei mot et annet liv. Det er mange I din situasjon.

 

Endret 3. februar 2016 av Eeemil

[AnonymBruker]

Jeg er litt sjokkert over å lese at så mange er enige med meg, og har det på samme måte.. Det er samtidig trist å høre, selv om det er "godt" å ikke være alene om det.

Anonymkode: b0fba...cb1

[AnonymBruker]

Dette høres ganske normalt ut.

Anonymkode: 27f0a...29c