Voldtekt - Hvorfor ikke anmelde?

[AnonymBruker]

Hei dere! Jeg går på politihøgskolen og skal skrive om voldtekt på eksamen. Et av punktene jeg skal skrive om er dette med hvorfor folk ikke anmelder voldtekten. Hvis dette ikke passer seg inn på forumet får admin bare slette den.

Det kan være mange og sammensatte grunner til at en voldtekt ikke anmeldes. Hva er grunnen til at du ikke anmeldte?

Jeg har blitt utsatt for en voldtekt selv. Jeg valgte å anmelde - men tiden etter voldtekten, alle samtalene og avhørene med politiet, alle samtalene med advokaten, den lange tiden jeg måtte vente, og ikke minst rettssakene som gikk gjennom både tingretten og lagmannsretten og møtet med gjerningsmannen, hans familie og hans venner har vært en utrolig stor påkjenning. At folk ikke vil gå igjennom dette har jeg full forståelse for. Dette kan være en grunn til at noen ikke vil anmelde, fordi de bare vil glemme alt. Men det finnes også mange andre grunner. Kanskje fordi man vet at oppklaringsprosenten er såpass lav? Hvis du har vært i en slik situasjon, og ikke anmeld. Hvorfor ikke?

Har du anmeldt kan du gjerne fortelle om situasjonen og dine tanker rundt det likevel.

Anonymkode: 81dbc...653

[AnonymBruker]

Jeg har selv blitt voldtatt av min bestevenn. Våknet opp av at han hadde sex med meg.
Valgte å ikke anmelde han, nettopp fordi vi hadde vært så gode venner i mange år, men vennskapet døde selvfølgelig.

Jeg tror det er vanskeligere å anmelde voldtektsmannen/damen hvis man kjenner h*n. Hvis jeg hadde blitt utsatt for en overfallsvoldtekt på gata i Oslo så tror jeg at jeg hadde anmeldt det.

Og som du skriver, alle disse avhørene, møtene og rettsaken høres veldig skremmende ut, og ingen ønsker vel å se voldtektsmannen igjen.

Mange er også redd for å ikke bli trodd. Jeg har selv valgt å ikke fortelle noen om "bestevennen min", da det egentlig ikke har gått så mye utover psyken min (jeg har andre opplevelser som har vært vanskeligere for meg), men også fordi jeg er redd for at ingen skal tro på meg.

MEN det er ikke rart at man er redd for å ikke bli trodd, da det finnes så mange som faktisk lyver om det. Jeg har to "venninner" som har løyet om flere voldtekter, bare for å få oppmerksomhet. Synd at de ikke forstår hvor mye det ødelegger for de som faktisk har blitt voldtatt.
 

Tilbake til spørsmålet ditt - Jeg tror flere hadde anmeldt voldtektene hvis de hadde sluppet å se overgriperen igjen. Beskyttelse er også viktig.

For et par år siden ble jeg dopet ned på byen av en gjeng meg gutter som hadde lyst til å ha med meg hjem. "Heldigvis" fikk jeg en overdose og besvimte rett utenfor utestedet så folk fikk tilkalt ambulanse. Jeg vet hvem de gutta er, men jeg turte ikke å anmelde dem fordi jeg er redd for at de skal ta "hevn". Jeg var redd for at de skulle komme hjem til meg og drepe meg.

Jeg ble lettet da jeg forsto at jeg ikke var nødt til å anmelde dem. Det er dumt, for jeg vet jo at jeg kunne ha stoppet dem fra å gjøre det igjen, og kanskje voldta noen, men jeg klarte rett og slett ikke.

Anonymkode: e5dbd...76a

[AnonymBruker]

Skam. 

Anonymkode: 64880...b74

[AnonymBruker]

Kan være en veldig lang og tung prosess, der saken med stor sannsynlighet kan bli henlagt. Dette burde ikke være en grunn til å droppe anmeldelser, men det er altså en stor faktor for mange. 

I verste tilfeller går det ut over en som anmelder om saken blir henlagt, da folk vil tro sitt om slikt. Jeg kjenner ei som anmeldte et mannfolk som voldtekt. Hele saken låt kanskje litt suspekt ut til å begynne med, og hun hadde ingen bevis heller. Saken ble henlagt, og hun gikk i dyp depresjon. Da dette var i ei mindre bygd, så trodde folk at hun var ustabil, og bare anmeldte mannfolket siden hun hadde type. Mannfolket var jo en arbeidsgiver i bygda, og noe respektert... 

Det var ikke før han ble anmeldt og dømt for voldtekt av mindreårig av folk til slutt trodde på henne. 

Så, ja...skam, usikkerhet, osv. 

Anonymkode: 5de3b...fec

[AnonymBruker]

http://mm.aftenposten.no/2015/1-av-100/

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Etterforskning-av-voldtekt-i-tall-8002473.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/1-prosent-av-voldtektene-ender-med-fellende-dom-7990675.html

Anonymkode: 8467a...8bc

[Chizue]

For mange som blir voldtatt så kan det føre med seg skam eller skyldfølelse..
Noen er kanskje i ett forhold, eller ett ekteskap og selv om man er ett par, så kan en av partene likevel bli voldtatt. Noen tenker kanskje det at "Vi er jo i ett forhold" og lar da partneren få lov om han vil. Selv om den som blir utnyttet har sagt nei/Har ikke lyst/ Vil ikke nå.
Noen tenker kanskje "Det er jo min feil, hadde jeg ikke dratt alene på festen og sovnet av, så hadde ikke dette skjedd"
Og andre tror kanskje at de ikke blir tatt seriøst. Mange menn som blir voldtatt kan også føle at det er mer tabubelagt og velger å tie når slikt skjer med dem.

[Fiberhusk]

Jeg anmeldte ikke fordi jeg var redd for gjerningspersonen. Han var en eks. 

Men TS - gå på NRK.no og se dokumentaren om voldtekt. Der kan du se noen av grunnene til at jenter ikke vil anmelde. Det er dessverre mye pga. politiet, behandlingstid, henleggelser, og at de mer eller mindre ikke blir tatt på alvor av rettsvesenet. 

Hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg alikevel anmeldt uansett. Med en gang. DNA kan felle gjerningspersoner i lang tid etter, selv om saken er henlagt. Det har vi jo sett skje noen ganger. 

[AnonymBruker]

Jeg ble forsøkt voldtatt, men kom meg unna. Jeg anmeldte ikke fordi det var mørkt og så ikke mannen ordentlig, samt at jeg gikk gjennom en kirkegård midt på natten, og var full. Fryktet litt for mange ubehagelige spørsmål.

Anonymkode: eda05...728

[Fiberhusk]

Alle burde se denne. 

https://tv.nrk.no/program/KMTE30000414/voldtatt

[AnonymBruker]

Følelsen av å ikke bli trodd av politiet. Følelsen av at jeg kaster bort tiden deres. Etterforskningen tar for lang tid. Igrunn alt tar igrunn for lang tid, bare det å få igang ett avhør. I det store og det hele ikke verdt å gå med ubehandlet traume som blir rippet opp igjen med jevne mellomrom av loven og risikere å bli latterliggjort av lokal miljøet fordi politiet bruker så lang tid. Bedre å bearbeide å glemme og heller satse på at karma biter fyren i ræva en dag.

Anonymkode: cf878...11b

[AnonymBruker]

TS her! Tusen takk til alle som har gitt meg svar. Det har vært til en hjelp. og håper det går bra med alle som har snakket fra egne erfaringer! :/

Anonymkode: 81dbc...653

[AnonymBruker]

Ser tråden er litt gammel, men svarer like vel. 

Jeg anmeldte. Det skulle jeg ALDRI gjort. 
Første jeg møtte etter mottaket, var en arrogant ekkel etterforsker der det LYSTE at han ikke trodde på meg. Han stilte mange ekle spørsmål, konfronterte meg med vitneavhør under førsteavhør, og han sa ting som ''vel, bistandsadvokat kan vi ordne etter hvert dersom det blir nødvendig'' og ''ja altså, min jobb er jo å bestemme mengden VOLD som var innblandet''. Det var så åpenbart at han ikke trodde på meg i det hele tatt at jeg avbrøt avhøret. Jeg sa bare ''vet du hva, bare drit i det'' så gikk jeg. Det var så ubehagelig, i tillegg var dette dagen etter voldtekten, så jeg gikk aldeles i kjelleren. Min politipappa og hans politibestevenn stod bare å måpte når de hørte hvordan avhøret hadde gått for seg. Jeg ordnet så med egen bistandsadvokat siden jeg visste at jeg ikke ble kvitt dette helvete med det første. 

Så var det nytt avhør. Så enda et nytt avhør. I tillegg til å måtte forklare meg for voldstektsmottaket og bistandsadvokaten. De to siste var ikke avhør da, langt fra like ubehagelig, men jeg måtte fortsatt gjenoppleve det. Så måtte jeg inn igjen for å signere for at de skulle få hente ut prøver fra legevakta. Så måtte jeg inn igjen og svare på spørsmål. Så ble min beste venn oppringt av politiet ut av det blå for å gi en forklaring om meg som person.

Nå har vi akkurat fått prøvesvarene av politiet, etter å ha ventet i 8 mnd. Nå kan saken endelig sendes til jurist. Der skal den med stor sannsynlighet ligge et års tid til. Alt dette bare for at det sannsynligvis blir henlagt. og jeg? Jo jeg sitter i varetekt i mitt eget liv. Jeg har mistet et skoleår som følge av dette, og kommer meg ikke videre før denne saken er avsluttet på en eller annen måte. Og jeg venter. og venter. og venter. og venter enda litt til. Alt jeg klarer å tenke på er hvor jævla mange år av livet mitt denne saken skal stjele. 

Derfor hadde jeg aldri anmeldt. Jeg som alltid har hatt stor tillit til politiet har mistet ALT. Jeg stoler ikke på dem for fem øre, en forbanna ekkel, treig, korrupt og udemokratisk etat som gjør alt for å beskytte sitt eget skinn. Se f.eks. Monika-saken. 

Det skal jammen meg være snakk om liv og død før jeg i det hele tatt kommer til å vurdere å kontakte politiet, noen gang igjen. 

Ja, jeg er bitter. Dersom jeg ikke hadde anmeldt, eller politiet hadde hatt litt respekt for menneskers liv og fått fingeren ut av ræva, hadde jeg kanskje i samarbeid med psykolog vært på vei til å få livet mitt på hjul igjen. I stedet sitter jeg på vent. Med både utdannelse, jobb og det som hører med. Jeg lever ikke lenger, jeg bare eksisterer. Og slik vil det være til saken er avsluttet, og det har politiet null, nix og nada respekt for.

Anonymkode: f8bb0...78f

[AnonymBruker]

Dere som ikke anmelder: Har dere ikke gjort noentingfor å "straffe" overgriperen selv? For å være politisk korrekt skal man jo si at man ikke må ta loven i egne hender, men når man vet at overgriperne så sjelden blir straffet av loven, føler dere ikke et behov for å gjøre noe selv, om ikke annet for å forsure hverdagen hans? Få en muskuløs fetter til å banke ham opp, knuse vinduene i huset hans, skrape opp bilen, eller noe. Eller klarer dere å ligge unna slikt?

Anonymkode: 190c9...bda

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for overgrep da jeg var barn. Den gang følte jeg meg tvunget til å anmelde,selv om jeg skjønte at det kom til å bli henlagt. Avhørene var grusomme. Som voksen ble jeg utsatt for voldtekt. Det var viktig for meg at nå var jeg voksen og kunne bestemme selv. Uten min tidligere erfaring hadde jeg nok anmeldt voldtekten. Jeg var også skamfull og redd for kritiske spørsmål, å ikke bli trodd. Den første venninnen jeg betrodde meg til sa: "Ja, var det sånn at han holdt deg fast?" og da tenkte jeg at når min egen venninne mistror meg, -hva vil politiet si? I tillegg hadde jeg dusjet etter voldtekten, jeg hadde drukket alkohol... Uff, blir så trist når jeg tenker på det at jeg orker ikke skrive mer.Men jeg håper det var til hjelp!  

Anonymkode: d14ea...62b

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

. Og slik vil det være til saken er avsluttet, og det har politiet null, nix og nada respekt for.

Anonymkode: f8bb0...78f

Så leit! Får du noe hjelp? Veldig trist at du ble møtt sånn og at du skal ha det sånn! Får du noe hjelp`? Håper det vil bedre seg for deg.. Sender deg gode tanker

Anonymkode: d14ea...62b

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Så leit! Får du noe hjelp? Veldig trist at du ble møtt sånn og at du skal ha det sånn! Får du noe hjelp`? Håper det vil bedre seg for deg.. Sender deg gode tanker

Anonymkode: d14ea...62b

Mente ikke å spørre om du får hjelp to ganger, sorry

Anonymkode: d14ea...62b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere som ikke anmelder: Har dere ikke gjort noentingfor å "straffe" overgriperen selv? For å være politisk korrekt skal man jo si at man ikke må ta loven i egne hender, men når man vet at overgriperne så sjelden blir straffet av loven, føler dere ikke et behov for å gjøre noe selv, om ikke annet for å forsure hverdagen hans? Få en muskuløs fetter til å banke ham opp, knuse vinduene i huset hans, skrape opp bilen, eller noe. Eller klarer dere å ligge unna slikt?

Anonymkode: 190c9...bda

Det har jeg klart å ligge unna, fordi at slike saker har politiet kapasitet til å etterforske og da blir jeg straffet. 

På den andre siden har jeg drevet han ut av fylket. Mange vet om voldtekten her i hjembygda vår, og heldigvis tror de fleste på meg. Stygge blikk/kommentarer osv. har gjort at han har solgt huset sitt og flyttet til Stavanger (bor i Møre og Romsdal). Så jeg vil påstå jeg har forsuret hverdagen hans. Fikk høre fra en venn av han at han ikke orket å bo her lenger grunnet stigmatisering/rykter/kommentarer/hvisking og tisking. Helt ypperlig for meg, jeg får ha hele fylket mitt i fred! Det er to store fylker mellom oss nå, og jeg ''vant'' hjemstedet. Det er en utrolig lettelse. Har tenkt i ettertid ''he von the battle, but I won the war''. 

Forøvrig hadde jeg nok skutt han personlig, hvis ikke det var for at jeg visste at jeg ble straffet for det. Men en periode i høst skulle det ikke mye slingringsmonn til før jeg hadde gjort det. Bærer også på så vanvittig mye sinne og frustrasjon at jeg tror ikke jeg trenger en svær fetter for å banke han opp.

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så leit! Får du noe hjelp? Veldig trist at du ble møtt sånn og at du skal ha det sånn! Får du noe hjelp`? Håper det vil bedre seg for deg.. Sender deg gode tanker

Anonymkode: d14ea...62b

Jeg går jevnlig til psykolog med ekspertise på temaet, men føler ikke jeg kommer noen vei i livet før straffesaken er avsluttet og jeg kan fokusere kun på meg.. Takk!  

Anonymkode: f8bb0...78f