Enebarn, er det så farlig?

[AnonymBruker]

4 søsken, ingen kontakt med noen av de. Vi er bare altfor ulike og har ingen felles interesser. Vi er høflige og småprater den ene gangen i året vi ser hverandre på familiefest e.l. Men jeg savner de aldri og føler ikke noe behov for å inkludere dem i livet mitt.

Anonymkode: 1671a...79d

[AnonymBruker]

http://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Enebarn-eller-soskenflokk---hva-er-best-690160_1.snd

Anonymkode: b8038...e43

[Torelli]

Jeg er enebarn, Det er helt greit, men når jeg var yngre ønsket jeg meg søsken, men tenker ikke på det lenger. Kjedelig når mamma og pappa blir veldig gamle kanskje, men det er mest fordi jeg bor veldig langt unna..

Vi har ingen barn, men kan tenke meg ett...samboeren vil ha to da, i tilfelle en blir ufordragelig, jeg mener dog dette er opp til foreldrene og at mitt barn ikke vil bli det.

[-Missi-]

Jeg var selv enebarn til jeg var 5, så fikk jeg to halvsøsken. Broren min er død men jeg og min søster har til tider et veldig godt forhold men er og perioder hvor vi ikke snakker sammen og det mer er irritasjon enn glede. Alikevell de gode søsken studene vi har innimellom, og det at vi har en person å snakke om vår felles barndom til er veldig fint.

Mamma har en halvsøster og en helbror+en død, hun har vell nesten ikke kontakt med dem, mellom henne og halvsøster er det vell nesten hat de unngår hverandre totalt. Mellom broren og mamma er det vell en slags kontakt og når mormor har vært syk m.m har de sammen snakket om hva de skal gjøre.

Min sønn har vært alenebarn helt til nå, han er 9. Det ble slutt mellom meg og far, og derfor unaturlig å få fler. Jeg vet heller ikke om jeg kunne gått gjennom en fødsel til, er fortsatt der at det hadde vært et mareritt. Nå er han så heldig at han skal få søsken alikevell siden far og stemor venter barn, jeg er veldig glad på hans vegne og håper de får et søskenforhold selv om han er såpass mye eldre og bor her 50%. Det er vell nesten 100% sjangse for at jeg ikke kommer til å få flere selv, fødselen skremmer meg men det er på samme høyde som å skulle oppleve 50/50 engang til. Vil ikke utsette et barn til for den muligheten. Jeg er alt for mye realist til det.

[AnonymBruker]

Tenk når du og mannen din dør, da er barnet helt alene i verden. Da har man liksom ingen i familien igjen. Jeg har utrolig mye glede av lillebroren min. Det har jeg alltid hatt. Er glad jeg ikke er enebarn! 

Anonymkode: 0a764...3fe

[AnonymBruker]

Savner å ha ei søster/bror iblant og ikke føle meg så alene i verden (er enebarn) Savner famileiselskap og hyggelige stunder med familie . På den andre siden har jeg hatt det bra med all støtten jeg har fått. Har hatt hest fra jeg var 16 , bil fra jeg var 18 og egen leilighet og hus i veldig tidlig alder. Veldig godt og takkenmelig for å slippe unna de økonomisk bekymringene. Høres sikker t veldig overfladisk ut, ,men det har gitt meg enorm glede å kunne slippe å bekymre meg for penger og kunne gjøre det jeg ville (innenfor rimelighetens grenser)

Anonymkode: 9c6ee...d28

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenk når du og mannen din dør, da er barnet helt alene i verden.  

Anonymkode: 0a764...3fe

1. Hvem sier at foreldrene dør på samme tid?

2. Hvem sier at alene = ensom?

3. Er det galt å være alene?

4. Verden har nok av folk og aktiviteter

5. Har du angst?

 

Anonymkode: a1e64...420

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenk når du og mannen din dør, da er barnet helt alene i verden. Da har man liksom ingen i familien igjen. Jeg har utrolig mye glede av lillebroren min. Det har jeg alltid hatt. Er glad jeg ikke er enebarn! 

Anonymkode: 0a764...3fe

  Kan vel skaffe seg samboer / ektefelle eller noe selv da, og kanskje noen egne avkom??

Anonymkode: 2f8e4...82c

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn. Har aldri savnet søsken i oppveksten. Var heller ikke noe særlig bortskjemt, men det er kanskje fordi at jeg vokste opp med en alenemamma med dårlig råd. Har ikke lid noen nød hvertfall.

 

Men nå savner jeg søsken. Savner storfamilien i høytider, savner egne tantebarn og at mine barn har tanter, onkler og søskenbarn. Nå er jeg heldig og fått en fantastisk svigerinne og svoger igjennom mannen min, men allikevel så er det jo ikke helt det samme. Savner å dele min mor med noen.

Første fødsel her var veldig tøff, og barseltiden var ett rent helvete, så det var fare for at eldste kom til å ende opp som enebarn, men vi fikk en til. Nå ble det to tette (litt pga barseltiden, tenkte at jeg like gjerne kunne få det jævlig med engang, enn å utsette det, da jeg syntes at det å få søsken var verdt en jævlig barseltid. Nå fikk vi en mye bedre barseltid, men det er en annen historie.. ) Når jeg ser hvor mye glede de har av hverandre, så tenker jeg tilbake på egen oppvekst, og tenker at det hadde vært fint med søsken.

Man må gjøre som man vil selv. Det er ikke verdens undergang å være enebarn, og det er mer og mer vanlig å være enebarn nå.

Anonymkode: 12f71...40a

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ikke tenke så mye på dette foreløpig, du skriver dere akkurat har fått et barn. Hverken hodet eller kroppen er klar for å tenke på flere nå.

Selv synes jeg at både barn og søsken er en fantastisk gave, og skulle gjerne hatt flere. 

Kostnadsmessig er det forskjell på to barn og en hel flokk. Har dere normale inntekter kan jeg ikke se at det skal bli vanskelig. 

Anonymkode: fdd10...356

[Sumire]

Jeg er enebarn, og ville aldri hatt det på noen annen måte! Har ikke manglet noe, men føler ikke jeg er bortskjemt heller, alltid vært taknemlig for alle muligheter og ting jeg har fått. Med andre ord, enebarn er ikke ensbetydende med ensomhet og bortskjemthet! 

[AnonymBruker]

Som TS har jeg kun ett barn. Som aleneforsørger holder det med ett barn. Jeg har ikke tid eller ressurser til flere barn.

Kanskje når mitt ene barn blir eldre kan det komme flere barn, men uten en mann så blir sannelig ikke det heller lett.

Selv ønsker jeg meg flere barn, men omstendighetene setter en stopper for det.

Det er også helt greit

 

Selv har jeg 4 halvsøsken. To har jeg ikke kontakt med. Den eldste sliter meg ut, kun den kontakten som må til. Også den siste, der har vi mere kontakt.

Og nei, flere barn betyr heller ikke at foreldre vil ha noen til å ta hånd om en. Våre foreldre får klare seg selv....

Anonymkode: 0321b...3f5

[AnonymBruker]

Jeg var alene frem til jeg var 8, da kom søsteren min, så har jo fått kjent på det. Jeg er glad jeg har fått søsteren min, men det gikk helt fint før hun kom også. Her blir barnet mest sansynlig enebarn, og tenker det er helt greit. Hvorfor må man gi barna søsken? Barn er ikke noe man gir sine andre barn. Barn er noe man får fordi man har lyst, energi til å følge de opp, økonomi til å gi de ett godt liv. Jeg fatter og begriper ikke, folk som får 4 barn og knapt har råd til å la barna gå på fritidsaktiviteter eller i bursdag. 

 

 

Anonymkode: 74a57...de0

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var alene frem til jeg var 8, da kom søsteren min, så har jo fått kjent på det. Jeg er glad jeg har fått søsteren min, men det gikk helt fint før hun kom også. Her blir barnet mest sansynlig enebarn, og tenker det er helt greit. Hvorfor må man gi barna søsken? Barn er ikke noe man gir sine andre barn. Barn er noe man får fordi man har lyst, energi til å følge de opp, økonomi til å gi de ett godt liv. Jeg fatter og begriper ikke, folk som får 4 barn og knapt har råd til å la barna gå på fritidsaktiviteter eller i bursdag. 

 

 

Anonymkode: 74a57...de0

Enig i mye her - spesielt mest det at det blir så slitsomt med mer enn ett barn! 😱

Vi/jeg har god økonomi til fire barn vi men...nei takk, frister ikke!!

Er mye jobb med barn og 1 er best! : - )

Anonymkode: a1e64...420

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenk når du og mannen din dør, da er barnet helt alene i verden. Da har man liksom ingen i familien igjen. Jeg har utrolig mye glede av lillebroren min. Det har jeg alltid hatt. Er glad jeg ikke er enebarn! 

Anonymkode: 0a764...3fe

Hva hvis man får to barn da, for eksempel. Du bor nærmest deres eldre foreldre når de dør, men så gifter ditt søsken seg med en fra Australia eller et helt annet kontinent og flytter dit. For eksempel. Eller hvis det skulle skje noe i oppveksten som gjør at disse ikke tåler fletta av hverandre uansett senere i livet. Kan ikke garantere at man har en god relasjon til ens søsken bare fordi man deler samme blodsbånd!

Anonymkode: 77674...1c6