Automatisk god mor?

[AnonymBruker]

Aftenposten har kjørt en del saker med vold mot barn. Voldsforskere hevder at mor står for ca 50% av volden i hjemmet. Kanskje et langt høyere tall en mange har trodd. Stereotypier, kjønnsroller, synet på morsrollen og politiske grupperingers retorikk kan være med å forklare det. Aftenposten skriver i dag at mye tyder på at mor blir forstått og unnskyldt i familievoldsrettsaker. I saker mot far så er det som oftest ingen formildende omstendigheter noe som påvirker straffeutmålingen. Voldelige mødre slipper unna med lavere straff. AFP har gått igjennom 175 saker og analysert språkbruken i dommene. Funnene er at i nesten 50% av sakene der mor er dømt for vold så finner retten formildende omstendigheter knyttet til rollen som mor. Mødre har fått lavere straff fordi de mente det godt, har skyldfølelse, og omsorg for barn. Hvis far får strafferabatt så er det pga av sommel fra politiet eller rettssystemet.

Dette reiser flere spørsmål. Ser rettsvesenet/samfunnet på vold fra mor som mindre skadelig for barn? Tillegges mødre flere empatiske trekk selv om hun mishandler sine egne barn? Endrer det på bildet av menn som overgripere og kvinner som offer? Har rettsvesenet for lite kunnskap om overgripere og vold (spesielt den psykiske)? Har barn egentlig rettsvern her i landet?

Totalt sett mener jeg straffeutmålingen er for lav. En far fikk 5 mnd betinget fengsel for å ha mishandlet datteren sin over en 12-årsperiode. En mor får ubetinget fengsel i 18 mnd for å ha gjort sin sønn varig invalid. En mor er dømt til 6 mnd i fengsel (3 mnd ubetinget) for å ha fysisk mishandlet datteren sin over tid. Hun fikk lavere straff fordi hun har sendt kjærlige meldinger til datteren i ettertid.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Mor-blir-forstatt-og-unnskyldt-i-retten-8335856.html

Anonymkode: 9fd13...b2d